Papirspisende insekt invaderer biblioteket, barnehagen og private hjem

BJØRN A. GRIMSTAD

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Skjeggkreene har de siste årene dukket opp i biblioteker, barnehager, museer og private hjem. Insektet har i rekordfart spredd seg fra helt i sør til lengst i nord i landet. Hos fylkesbibliotekene lagres tusenvis av bøker som lånes ut til biblioteker landet over. De er derfor spesielt utsatt for å spre skjeggkre.

EKKELT OG LITT GØY: Et boktog i tre fylt med billedbøker er et yndet sted for skjeggkreene på Deichman Bjørnholt. – De minste synes insektene bare er spennende. Det er vi voksne som synes det er ekkelt, sier Johansen Riah.

Bjørn A. Grimstad

Redd for spredning

Fylkesbiblioteket i Akershus har gått hardt til verks for å bli kvitt problemet. I fjor sommer stengte de fjernlånet i en måned for å sette i gang en gigantisk ryddeaksjon.

– Vi vasket tusen hyllemeter og kastet enorme mengder av utdatert materiale. Nå har vi innført et totalforbud mot esker på gulvet, sier Cathrine Undhjem, nestleder hos Fylkesbiblioteket i Akershus.

På tross av ryddesjauen har fylkesbiblioteket fått samme beskjed som mange andre: De må leve med skjeggkreene og heller holde bestanden nede. Undhjem mener at de har rutinene som skal til for å ikke spre de til andre biblioteker.

– Vi har ikke funnet noe i bøkene enda. Så vi håper ingen slutter å låne fra oss på grunn av dette. Vi sier at dette er som lusa. Hvis ingen snakker om det, blir man ikke kvitt den, sier hun.

Caroline Seljestad tar skjeggkreinvasjonen med ro. – Det gjelder å dunke pappesken et par ekstra ganger, sier hun. På Deichman Bjørnholt har de hatt de i flere år.

Bjørn A. Grimstad

Kan stoppe spredning

Folkehelseinstituttet (FHI) får stadig oftere meldinger fra biblioteker og museer som oppdager at de har skjeggkre. Han maner de ansatte til å være årvåkne for ikke å spre problemet. Ingen vil vel ha med skadedyret hjem eller gi det til videre til en annen arbeidsplass?

– Biblioteker og museer kan fungere som spredningsterminaler seg imellom. Da de bytter objekter ofte, må de ansatte være spesielt observante. Det vil alltids være en spredningsfare, men med gode rutiner blir den mindre, sier skadedyrforsker Anders Aak ved FHI.

Til tross for tiltakene, mener han stadig flere må gjøre som de ansatte på Deichman Bjørnholt: å lære seg å leve med det nye skadedyret. De er nemlig nærmest umulig å utrydde.

– Jeg tror man må holde problemet nede på et akseptabelt nivå. Vi har hatt sølvkre på baderommene i mange år. Da er det nok innafor med skjeggkre også, sier Aak.

TRYGT Å LÅNE: I følge forsker Andres Aak skal det fortsatt være trygt å låne bøker fra biblioteker med skjeggkre.

Bjørn A. Grimstad

Blir ikke med bøkene hjem

Han kan berolige dem som skulle frykte at skjeggkreene varsler lånebokas død. Han tviler nemlig på at insektene kan bli med låntagerne hjem i en bok.

– Det er ikke enkeltbøker som er problemet, men kasser med bøker. Skjeggkreene må kunne gjemme seg et sted. Jeg ville bladd gjennom boka og sett etter voksne dyr. Det eneste stedet de skal kunne gjemme seg, vil være en utett innbinding, sier han.

Det er de voksne, gravide hunnene man bør frykte, ifølge Aak. De blir opp mot to centimeter lange og kan formere seg om de blir fraktet til et nytt sted. Mikroskopiske egg og nymfer vil ha mindre sjanse for å overleve. Dermed skal de være mulig å oppdage problemet med det blotte øye.

– Ikke stort problem

De ansatte på Deichman Bjørnholt har levd i sameksistens med insektene i mange år.

Favorittmaten til skjeggkreene er papir. Til tross for det har de ansatte på Deichman Bjørnholt ikke funnet mange skjeggkre i bokhyllene. Ikke en eneste bok har blitt spist på. Det er papiret på personalrommet som får svi for appetitten på cellulose.

– Når jeg tømmer pappesken med papirsøppel, så myldrer det. Da gjelder det å dunke et par ganger ekstra når papiret går i konteineren, sier spesialbibliotekar og tillitsvalgt for Fagforbundet, Caroline Seljestad.

– Jeg kan ikke si at jeg opplever skjeggkre som et stort problem. Og jeg tror ikke låntagerne merker noe. Men vi ansatte møter jo på de daglig. Når du hører en kollega rope «uæh», så trenger du ikke spørre hva det er. Da har de kommet over et skjeggkre, sier hun.