Brian Cliff Olguin
Før valget i år 2023 ble det samlet rapportert inn nesten 90 millioner kroner i bidrag til de politiske partiene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette utgjør en nedgang på 5 prosent fra stortingsvalget i 2021, men altså en markant økning kommune- og fylkestingsvalget i 2019.
De tre største mottakere var Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
18 millioner kroner kom fra arbeidslivsorganisasjoner. Dette er en nedgang på 57 prosent fra 2021 og på 22 prosent fra 2019. To tredeler av summen i denne kategorien gikk til Ap.
Den største endringen kommer i bidragskategorien «andre», som omfatter blant annet stiftelser, fond, sammenslutninger og politiske organisasjoner som ikke er har egen rapporteringsplikt.
Summen i denne kategorien er 34 millioner kroner, en økning på 200 prosent fra stortingsvalget i 2021. Før 2019 var det nesten ikke rapportert noen bidrag fra bidragsgivere i denne gruppa, ifølge SSB. I denne kategorien er det Frp som mottok mest, med 39 prosent.
Fra privatpersoner kom det drøyt 12 millioner i bidrag til partiene ved årets valgkamp. Dette er noe lavere enn ved stortingsvalget i 2021, men nesten en dobling fra kommunevalget for fire år siden.
(©NTB)
alexander.vestrum@ntb.no
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen