Partiene fikk rekordstore bidrag i årets kommunevalgkamp
Brian Cliff Olguin
Selv om partiene fikk mindre penger før årets valg enn før sist stortingsvalg, var bidragene 51 prosent høyere enn ved forrige kommune- og fylkestingsvalg.
Før valget i år 2023 ble det samlet rapportert inn nesten 90 millioner kroner i bidrag til de politiske partiene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette utgjør en nedgang på 5 prosent fra stortingsvalget i 2021, men altså en markant økning kommune- og fylkestingsvalget i 2019.
De tre største mottakere var Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
18 millioner kroner kom fra arbeidslivsorganisasjoner. Dette er en nedgang på 57 prosent fra 2021 og på 22 prosent fra 2019. To tredeler av summen i denne kategorien gikk til Ap.
Den største endringen kommer i bidragskategorien «andre», som omfatter blant annet stiftelser, fond, sammenslutninger og politiske organisasjoner som ikke er har egen rapporteringsplikt.
Summen i denne kategorien er 34 millioner kroner, en økning på 200 prosent fra stortingsvalget i 2021. Før 2019 var det nesten ikke rapportert noen bidrag fra bidragsgivere i denne gruppa, ifølge SSB. I denne kategorien er det Frp som mottok mest, med 39 prosent.
Fra privatpersoner kom det drøyt 12 millioner i bidrag til partiene ved årets valgkamp. Dette er noe lavere enn ved stortingsvalget i 2021, men nesten en dobling fra kommunevalget for fire år siden.
(©NTB)
alexander.vestrum@ntb.no
ARBEIDSLYST: Trond Hågensen har gått glipp av mange år i arbeidslivet på grunn av rusmisbruk. Nå vil han ta igjen det tapte, men aldersgrensa stopper ham.
Jan Kåre Næss
Etter 45 år som rusavhengig kom Trond seg inn i arbeidslivet. Nå sier kommunen stopp
Det er for enkelt for unge å bi erklært arbeidsuføre, mener Frp. Her er Frp- leder Sylvi Listhaug under Arendals-uka.
Leif Martin Kirknes
Frp: Aldersgrensa for å få uføretrygd bør settes til 40 år
Eirik Dahl Viggen
Ansatte som jobber deltid, får ikke betalt for overtid i Norge. Nå kan det bli endring
FLERE KRAV: For helsepersonell med utdanning gjennomført utenfor EØS består godkjenningsprosessen i Norge av to trinn. Søkeren har tre år på seg til å fullføre norskopplæringen og de andre kravene for godkjenning.
karin svendsen
Har utdannelse i helse, men det kan ta flere år å få bruke den
Jo Straube
Berit (65) gikk fra kokkelort til kommuneveteran
Danmarks statsminister Mette Frederiksen lover å bremse økningen i pensjonsalderen.
Liselotte Sabroe/NTB