Albansk mafia styrer malerbransjen

Penger fra kirker gikk til kriminelle malere

I RETTEN: Journalist Einar Haakaas har brukt mange timer i blant annet Oslo tingrett, der han har fulgt rettsaker mot kriminelle som driver innen maling. Denne uka ble bokens hans "Svartmaling - Kriminelle bygger Norge" publisert.

I RETTEN: Journalist Einar Haakaas har brukt mange timer i blant annet Oslo tingrett, der han har fulgt rettsaker mot kriminelle som driver innen maling. Denne uka ble bokens hans "Svartmaling - Kriminelle bygger Norge" publisert.

Øystein Windstad

Penger fra norske skoler, kulturhus og kirker har endt opp i lomma på kriminelle mafianettverk. Politiet mistenker at pengene reinvesteres i prostitusjon og narkotikasmugling. Prisvinnende norsk gravejournalist advarer nå mot å leie inn feil folk til å pusse opp eller male offentlige bygg.

2017081113293620170811133306

Vi er vitner til at noen av norgeshistoriens største kriminelle nettverk får lov til å uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten.

Einar Haakaas, journalist

oystein.windstad@fagbladet.no

Den tidligere Aftenposten-journalisten Einar Haakaas har sett ned i en mørk underverden som svært få i Norge vet eksisterer. De siste sju årene har han jobbet med temaet som har resultert i boka «Svartmaling - Kriminelle bygger Norge»:

– Leier du inn de som jobber svart, kan du helt klart være med å støtte opp om folk som driver med prostitusjon, grov vold, trusler og narkotikasmugling. Disse nettverkene fores med norske skattekroner gjennom offentlig bygg, forteller Haakaas, som tidligere har fått SKUP-diplom og Schibsted Journalism Awards for sin undersøkende journalistikk om svart arbeid i taxibransjen.

I det nye graveprosjektet har han tatt for seg malerbransjen, som han forteller i stor grad er tatt over av mafialignende nettverk.

Fant heroin i malingsspann

Haakaas har fulgt norske skattekroner hele veien til Balkan, og avdekker at albanske kriminelle nettverk har fått solid fotfeste i Norge. I boka fortelles det om hvordan politiet mener de svarte pengene fra disse nettverkene blir re-investert i narkotika og prostitusjon. De kriminelle er godt organisert, mange av dem er dømt for vold, og de driver trolig med menneskehandel:

– Landet vårt blir sett på som en honningkrukke av de organiserte kriminelle. I sakene jeg har sett på går ni av ti fri. De har oppdaget at de kan drive på med svart arbeid og maling her i Norge og tjene stort på det, med svært liten risiko for å bli tatt. De driver med organisert momssvindel, skatteunndragelse og hvitvasking av penger, forteller Haakaas.

Malervirksomheten er altså en del av businessen nettverkene driver med i Norge. Den undersøkende journalisten forteller om et veldig symbolsk eksempel:

– En ble tatt i en stor narkotikasak med heroin i et malingsspann i Oslo.

Kriminell jobbet på statsministerboligen

Malerfirmaene som driver ulovlig har jobbet på Skattedirektoratet, statsministerboligen, forsvarsdepartementet og i tillegg nasjonalsymbolet Eidsvoldbygningen. Dette skjer i dag ved at et firma som er hoved-entreprenør vinner en anbudskonkurranse om eksempelvis maling eller vedlikehold. Hovedfirmaet leier inn andre selskap, og det er her de kriminelle kommer inn.

– Kriminelle har fått penger fra maleroppdrag på eksempelvis mange skoler i Oslo. De har også jobbet for kommuner og boligprosjekter. Boligbyen på Ensjø er et typisk eksempel der det har vært mange kriminelle. Flere har blitt arrestert på jobben, en hadde fire falske identiteter. De har jobbet på kirker, kulturhus og politiets lokaler, blant annet.

Mener vi må være kritiske og bevisste

Journalist Haakaas mener både privatpersoner og det offentlige må være mere bevisste på hvem som får maleroppdrag:

– Kjøper du svart er du medansvarlig. Du er med på å støtte oppbygging av kriminelle nettverk og mafialignende organisasjoner. Det norske samfunnet har ikke på noe vis greid å møte denne utfordringen. De har ikke hatt verktøy til å møte utfordringen og har blitt tatt på sengen av dette store antallet av kriminelle som har kommet inn i helt vanlige jobber, forteller forfatteren.

Var hallik for sin forlovede

Haakaas illustrerer hvilke personer som har tjent godt på svarte malejobber i Norge:

– En ble dømt for å være halliken til sin forlovede, sier journalisten og legger til:

– Det er all grunn til å tro at enkelte av de kriminelle også driver med menneskehandel og til dels grov utnyttelse av folk.

– Hva kan vi som privatpersoner gjøre for å ikke leie inn malere som også er kriminelle?

– Det er å følge opp og sjekke om selskapet er momsregistrert. Er de registrert i Brønnøysundregisteret? Spør om de bruker underleverandører, og si at du betaler en regning via bank og ikke vil ha noen regning videre til noen andre, sier Haakaas.

Gravejournalisten forteller at motivasjonen til å skrive «Svartmaling - Kriminelle bygger Norge» er å sette søkelys på en utvikling som det norske samfunnet og myndighetene ikke har greid å stoppe:

– Det norske samfunnet har så langt ikke greid å møte trusselen fra disse kriminelle nettverkene med effektive sanksjoner. Istedenfor har de sluppet til, og satt sitt merke på et av nasjonens viktigste historiske bygg, Eidsvollsbygningen. Mennesker som bidrar til å bygge Norge, er de samme som river ned noen av Norges viktigste verdier. Politikere og politiet svikter, og vi er vitner til at noen av norgeshistoriens største kriminelle nettverk får lov til å uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy