Pengestrømmen i private velferdstjenester skal granskes
KREVER GRANSKING: SV-leder Audun Lysbakken har vunnet en runde i kampen mot velferdsprofitørene. (arkiv)
Jan-Erik Østlie
Stortinget ber regjeringen granske pengestrømmen i private selskaper som selger velferdstjenester.
edv@lomedia.no
SV har prøvd å få flertall for en slik gransking siden 2015, skriver vg.no.
Den gang ble forslaget nedstemt av Høyre, FrP og Venstre. Nå har høyresiden snudd, etter flere oppslag i media om bratt vekst og profitt som havner i skatteparadiser.
• Kommersielle selskaper solgte på fem år barnevern for 13 milliarder kroner
Torsdag denne uka leverte Stortingets familie- og kulturkomité innstillingen sin til regjeringen: Den er referert på vg.no:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående (f.eks. søsterselskap, journ. anm.), bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering (å finansiere et selskap med en høy andel lån, journ. anm.) og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler».
FO-leder forventer ny politikk
Tidligere har SV prøvd å få Riksrevisjonen til å vurdere om offentlige midler brukes i strid med regelverket når velferdsmidler kanaliseres inn i helkommersielle selskaper.
– Det er kjempebra. Det er utrolig viktig at Stortingets flertall tar dette på alvor, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO).
Kvisvik synes at å få i gang et offentlig utvalg er en større seier enn å sjekke for regelbrudd.
– Jeg leser innstillingen slik at det er lagt inn et stort ønske om å gå inn og endre politikken på dette området.
• Jeg har blitt vant til kritikken om å være velferdsprofitør
– Flertallet på Stortinget er enige med oss i at kommersiell velferd slik den fungerer i dag ikke er heldig. Dette er godt jobbet innad i Familie- og kulturkomiteen.
FORNØYD: Stortinget stiller seg endelig bak å granske pengebruken på kommersiell velferd, noterer FO-leder Mimmi Kvisvik. (arkiv)
Eirik Dahl Viggen
– Skal det ikke være lov å tjene penger på gode tjenester nå da?
– Utvalget skal se på hvordan tjenestene skal planlegges og drives for å få mest mulig velferd ut av skattepengene våre, sier Kvisvik.
– Her er det selskaper som bruker skatteparadis for å dra penger ut av velferdssystemet. Problemet er bare at det ikke bevilges mer penger enn det som faktisk trengs for å dekke velferdstjenestene.
– De største selskapene hevder at det er økt aksjeverdi som utgjør lønnsomheten. Ikke utbytte eller konsernbidrag. Hva er da galt med å eie et privat selskap som bruker hele budsjettet sitt på lønn og kvalitetsutvikling?
– Jeg tror de har rett i at de tar ut det meste ved salg. Og mindre underveis. Men så vet vi at det i disse konsernene er bygget inn eiendomsforvaltning, innleie av vikarer og andre tjenester fra søsterselskaper. Det er mange veier å tilegne seg midler på, lenge før et salg.
– Selskapene bryter den norske modellen
Ifølge FO-lederen legger selskapene opp profitt ved å innføre sterkt avvikende arbeidstid, som trekker langt flere timer ut av den enkelte ansatte til samme eller lavere årslønn. Dessuten ved å innføre svakere pensjonsrettigheter for de ansatte.
Ansatte skaper ifølge Kvisvik en profitt som de selv ser lite til.
– Dette bryter med det partene i arbeidslivet ellers har forutsatt, at de ansatte skal ha en rimelig andel av profitten.