Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Regjeringa vil heve pensjonsalderen i takt med levealderen. Fordi vi lever lenger, vil de at vi også skal jobbe lenger.

Dette blei lansert i ei stortingsmelding fra regjeringa før jul, men forslaga var basert på pensjonsutvalgets anbefalinger fra 2022.

Forslaga har fått kritikk fra flere kanter. Mangel på en ordning for å sikre «sliterne» og for puslete forbedringer av uføres pensjon har blitt trukket fram som problemer med regjeringas forslag. Les mer om dét her:

{f1}

– Vi er redd for at de som ikke har helse til å jobbe til pensjonsalder i dag, er de som vil rammes hardest når pensjonsalderen økes. Dette forslaget kan få uheldige konsekvenser for mange av våre medlemmer, sier forbundsleder i Handel og Kontor (HK), Christopher Beckham.

Nå har HK kommet med flere innspill til politikerne.

Mye delt: Nye satser og regler for Nav i 2024. Her er en liten oversikt

2/3 av lønna

HKs nestleder, Lena Reitan, var tidlig ute med å kritisere regjeringas forslag.

– Vi er veldig bekymra for det som blir lagt fram. Det er ikke godt nok for dem som trenger det mest, sa Reitan til HK-Nytt før jul.

Nå er kritikken fra forbundet mer konkretisert i en uttalelse fra forbundsstyret. Flere av punktene hadde også tidligere blitt trukket fram av Reitan.

• Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024

Dette mener HK i uttalelsen:

• Man må sikre et pensjonsnivå på to tredeler av lønna. Folketrygda skal være bærebjelken i pensjonssystemet.

• Flere av regjeringas forslag vil ha uheldige konsekvenser for mange av HKs medlemmer med lav lønn og fysisk krevende jobber.

• Å gradvis øke pensjonsalderen fra 67 år i takt med økende levealder, vil gjøre det vanskelig å gå av med en anstendig pensjon fra tøffe jobber.

• Siden uføre ikke kan kompensere for lavere pensjon gjennom arbeid, må de tjene opp pensjon til alminnelig pensjonsalder og skjermes helt for levealdersjusteringa.

• Det er uakseptabelt at det legges opp til å vedta store endringer i pensjonssystemet før vilkåra for de mest sårbare gruppene er avklart gjennom en mulig sliterordning.

Feil rekkefølge

Forbundsleder Christopher Beckham understreker igjen at en ordning for å sikre sliterne må på plass før pensjonsalderen eventuelt økes.

Regjeringa skal sette ned et utvalg som skal se på sliterordninger, men flere frykter at ordninga ikke er på plass før lovendringene skal behandles på Stortinget.

– Dette går i feil rekkefølge. Sliterordninga skulle vært på plass før regjeringa la fram meldinga, sier han.

HK organiserer mange av de såkalte sliterne. For 50-60-åringer i varehandelen er det 16 prosent høyere risiko for å bli ufør enn gjennomsnittet, viser HK-Nytts egne utregninger.

Omtrent 70 prosent av forbundets medlemmer er også kvinner, legger Beckham til. Kvinner har større også risiko for å bli uføre enn menn.

– Folk blir ikke ufør fordi de har lyst, men fordi de faktisk ikke har helse til å jobbe mer. Vi er også nødt til å sikre dem en anstendig pensjon.

HK frykter at flere blir uføre før de rekker å bli pensjonister hvis pensjonsalderen økes.

– Derfor er det spesielt viktig å sikre sliterne og de uføres pensjoner. Uføre må skjermes fullt ut for levealdersjusteringa, sier Beckham.

FEIL REKKEFØLGE: HK-leder Christopher Beckham mener det må på plass en ordning for sliterne før pensjonsalderen økes.

Herman Bjørnson Hagen

Bredt forlik

Dagens regjering er en mindretallsregjering, men ønsker å samle hele Stortinget bak endringene i pensjonssystemet.

– Det klarer de nok når de skal øke pensjonsalderen, men vil de gjøre det for sliterordninga? spør Beckham.

Regjeringa er helt avhengig av SV for å få flertall på Stortinget. Også de har kritisert regjeringas forslag.

– Uten endringer vil dette systemet føre til økte forskjeller og flere utslitte eldre med dårlig helse. Som vanlig er det de som sitter nederst ved bordet som må bære byrden i pensjonssystemet vårt, sa stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) til NTB før jul.

SV etterspør også en ordning for sliterne.

Hva skjer?

Torsdag 18. januar skal stortingsmeldinga på høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Komiteen har frist til å legge fram en innstilling, det vil si et forslag til hva Stortinget skal vedta, 14. mars.

Først etter behandlinga av meldinga vil regjeringa legge fram forslag til lovendringer, som igjen skal behandles på Stortinget.

Det vil med andre ord ikke bli innført noen endringer på en god stund. (Stor)ting tar tid.