Politikere på mølla: Brannfolk frykter at flere vil falle fra om særaldersgrensen fjernes

STO TESTEN: Lokalpolitiker Maren Njøs Kurdøl (Rødt) gjennomførte den fysiske testen for røykdykkere med glans, men synes det var veldig slitsomt.

STO TESTEN: Lokalpolitiker Maren Njøs Kurdøl (Rødt) gjennomførte den fysiske testen for røykdykkere med glans, men synes det var veldig slitsomt.

Werner Juvik

– Rødt mener at det er riktig å bevare særaldersgrensen i tunge fysiske yrker i respekt for den fysiske og psykiske belastningen de påføres, sier Maren Njøs Kurdøl (31) – en av politikerne som tok røykdykkernes fysiske test.

2020082813430020200828134531

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

Det higes etter luft i kjelleren på Sandefjord brannstasjon. Rødsprengte ansikter stikker opp fra store, branntette uniformer. På mølla står stigningsprosenten på 12, og det nærmer seg det siste minuttet av første del av testen.

Deretter venter pushups, knebøy og opptrekk for politikerne.

– Nå skjønner jeg virkelig alvoret i dette! Dette var krevende, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Terje Aasland (55) etter gjennomført test.

Håper den får stå

Det er ikke hver dag du får se politikere ta pushups og knebøy iført brannuniform og med 23 kilo ekstra på kroppen. Det er det en grunn til, ifølge beredskapen på Sandefjord brannstasjon.

I forbindelse med høringen fra regjeringen om å endre særaldersgrensen er politikere fra ulike lokale partier invitert til treningsrommet på brannstasjonen. Her skal de få ta den fysiske testen man må bestå hvert år for å få være røyk- og kjemikaliedykker.

TØFFE KRAV: Bare tre av fem politikere klarte å nå kravene på den fysiske testen. – Jeg hadde ikke sjangs, det var altfor krevende, sa Veslemøy Våge (H) etter testen.

TØFFE KRAV: Bare tre av fem politikere klarte å nå kravene på den fysiske testen. – Jeg hadde ikke sjangs, det var altfor krevende, sa Veslemøy Våge (H) etter testen.

Werner Juvik

– Jeg pleier å si at dette er arbeidsgivers helseforsikring på at vi er i god form, sier tillitsmann og brannkonstabel Trond Bach Skuggedal.

I Norge har brannkonstabler en særaldersgrense som gjør at de må gå av med pensjon når de fyller 60. Bakgrunnen for loven er at yrket er så krevende at det ikke er forsvarlig å stå i jobb lenger.

Nå vil regjeringen, ved Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) endre reglene slik at det ikke lenger er plikt å gå av ved nådd aldersgrense.

– Ekstremt krevende

Den erfarne brannmannen viser øvelsene først. Han får det til å se lett ut.

Politikerne ler nervøst når han så spør om de er klare.

– Nå får politikerne kjenne på hva det kreves av oss for å stå i jobben og får et bredere beslutningsgrunnlag for å ta avgjørelser om særaldersgrensen. Jeg håper at den får stå som den er, sier han.

SPENT GJENG: Før testen fikk politikerne gjennomgang av øvelsene, før de fikk på seg drakt og luftflaske på til sammen 23 kg. F.v. Grete Wold (Sv), Maren Njøs Kurdøl (Rødt), Morgan Sæbø (FrP). Terje Aasland (Ap) og Veslemøy Våge (H).

SPENT GJENG: Før testen fikk politikerne gjennomgang av øvelsene, før de fikk på seg drakt og luftflaske på til sammen 23 kg. F.v. Grete Wold (Sv), Maren Njøs Kurdøl (Rødt), Morgan Sæbø (FrP). Terje Aasland (Ap) og Veslemøy Våge (H).

Werner Juvik

Og kjenne på det får de.

Bare tre av fem politikere klarer å komme seg gjennom testen med godkjente krav, og nesten samtlige kaller den «ekstremt krevende».

– Jeg synes det var gøy, men også ganske slitsomt, sier Rødt-politiker Maren Njøs Kurdøl (31).

Hun er personlig trener og består testen med glans. Allikevel mener hun det må mye til for at særaldersgrensen skal endres.

– Rødt mener at det er riktig å bevare særaldersgrensen i tunge fysiske yrker i respekt for den fysiske og psykiske belastningen de påføres. Om den skal justeres, er det helt essensielt at det skjer i tett dialog med fagforeningene og de som jobber med dette, sier hun.

Også Terje Aasland (55) i Ap bestod, men bare så vidt, og innrømmer at han ikke ville klart det i mange år til.

– Det er veldig bra at dere viser oss så tydelig hvilke krav som stilles til dere, for dette handler både om deres og samfunnets sikkerhet. Nå skal jeg hjem og trene, sier han.

Arbeiderpartiet er opptatt av å tilrettelegge for en god avgang fra arbeidslivet, og mener at det er riktig med særaldersgrense i enkelte harde fysiske yrkesgrupper.

– Man må legge til rette for at alle skal føle seg trygge på jobb og at de er godt nok egnet til det de skal utføre, sier Aasland.

I MOTBAKKE: Første del av testen bestod av å gå i 5,6 km/t med opp til 12% stigning i 8 minutter. Her er MAren Njøs Kurdøl og Terje Aasland i aksjon, mens brannkonstabel Trond Bach Skuggedal motiverer.

I MOTBAKKE: Første del av testen bestod av å gå i 5,6 km/t med opp til 12% stigning i 8 minutter. Her er MAren Njøs Kurdøl og Terje Aasland i aksjon, mens brannkonstabel Trond Bach Skuggedal motiverer.

Werner Juvik

Åpen for diskusjon

Morgan Sæbø fra Frp mener også at det er hensiktsmessig med særaldersgrense.

Grete Wold fra SV og Veslemøy Volle fra Høyre derimot, er åpne for å diskutere loven.

– Vi har åpnet for å se på ordningen fordi vi tenker at samfunnet er kommet til det punktet der det er på tide. I dag har vi fått være med på noe som viser at grensen for brann og redning ikke skal rokkes altfor mye ved. Det må i så fall skje i tett samarbeid med de som har skoene på, sier Grete Wold (52).

Høyres representant klarer ikke å bestå, men mener også at tiden er inne for en diskusjon. Samtidig har hun forståelse for at det i yrker som er fysisk og psykisk belastende må gjøres tilpassede vurderinger.

– Det er en utvikling på enkelte områder som gjør at man gjerne ønsker å fortsette å være i jobb, og da kan særaldersgrensen være en begrensning, sier Veslemøy Volle (29).

Forslaget fra regjeringen innebærer at personer med særaldersgrense får rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen og gjelder for de som er født etter 1963. Regjeringen mener at dagens og framtidens behov for arbeidskraft krever en endring av denne aldersgrenseloven.

Få står helt ut

Aldersgrensene er regulert i aldersgrenseloven om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. Loven fastslår at den alminnelige aldersgrensen er 70 år, men det kan fastsettes lavere aldersgrenser; 65, 63 eller 60 år.

Det kan fastsettes lavere aldersgrense enn 70 år for stillinger hvor tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.

Det samme gjelder om tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

– Det skjer mye med kroppen når du bikker 50, og bare en liten skade i skulderen kan gjøre at du ikke lenger er kvalifisert til jobben din, sier brannkonstabel Skuggedal.

SETTER SIKKERHETEN FØRST: Verneombud Kenneth Veløy-Bjørnstad og tillitsmann Trond Bach Skuggedal fikk vise lokale politikere i Sandefjord hvor fysisk og psykisk krevende jobben deres er. De håper begge sæaraldersgrensen får stå.

SETTER SIKKERHETEN FØRST: Verneombud Kenneth Veløy-Bjørnstad og tillitsmann Trond Bach Skuggedal fikk vise lokale politikere i Sandefjord hvor fysisk og psykisk krevende jobben deres er. De håper begge sæaraldersgrensen får stå.

Werner Juvik

Han forteller at de eldste på stasjonen har et mål om å stå den fysiske testen til de fyller 60, men at det er få som klarer det.

Verneombud og brannkonstabel Kenneth Veløy-Bjørnstad er redd for at han en dag må sitte igjen med en følelse av å ikke ha gjort en så god jobb som han skulle ha gjort.

– Det er en grunn til at vi må stå testen, og det er et absolutt minimumskrav for oss. En røykdykkerinnsats ville vært mye mer krevende enn dette, sier han.

I dag må man søke og så gjennom en omfattende legeundersøkelse for å kunne få lov til å stå i yrket et år ekstra etter fylt 60.

Veløy-Bjørnstad mener det verste utfallet av en endring i særaldersgrensen vil være at flere faller utenfor arbeidslivet før oppnådd pensjonsalder.

– Også er jeg redd det vil føre til flere dødsfall på jobb.

Har ikke ubegrenset antall jobber

Brannsjef ved Sandefjord brann og redning, Anne-Sofie Heum er glad for at de får satt fokus på en viktig problemstilling og vist at det er mange sikkerhetshensyn å ta.

Hennes jobb er å sørge for at alle ansatte får gjort jobben sin og for å opprettholde deres sikkerhet.

TAR DISKUSJONEN: – Det er viktig for oss å delta i diskusjonen når den kommer opp, sier brannsjef Anne-Sofie Heum. Hun mener særaldersgrensen fungerer som den er i dag.

TAR DISKUSJONEN: – Det er viktig for oss å delta i diskusjonen når den kommer opp, sier brannsjef Anne-Sofie Heum. Hun mener særaldersgrensen fungerer som den er i dag.

Werner Juvik

– Klarer man ikke fysisk test, skal man kunne plasseres inn i annet arbeid i brannvesenet for å kunne stå lenger i arbeid. Da blir man gjerne satt til forebyggende avdeling, men det er ikke ubegrenset antall stillinger der, sier hun.

Justisdepartementet sier at det er «uproblematisk» å fjerne plikten om å gå av. Meningen er at brannfolk som oppfyller helsekravene kan jobbe ut over 60 år, og de som ikke oppfyller dem skal tilbys andre arbeidsoppgaver.

Heum påpeker at det er andre kompetansekrav i andre stillinger, og at ordningen ikke kan være en regel.

– Det er viktig at de som ikke står på kravene, også må få et meningsfylt arbeid.

Selv om hun er klar på at de på stasjonene følger de politiske beslutningene, mener hun at særaldersgrensen fungerer som den er i dag.

– Vi tar diskusjonen når den kommer opp – det er viktig for oss! Men det betyr ikke at vi skal gi dårligere ordninger, sier hun.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy