Politikerne på Stortinget snakker dobbelt så mye om sykepleiere som om helsefagarbeidere

MAKTENS SENTRUM: 800 ganger er sykepleiere nevnt i innlegg fra talerstolen på Stortinget. Helsefagarbeidere er bare nevnt 383 ganger.

MAKTENS SENTRUM: 800 ganger er sykepleiere nevnt i innlegg fra talerstolen på Stortinget. Helsefagarbeidere er bare nevnt 383 ganger.

Simen Aker Grimsrud

– Det bygger opp frustrasjon, og man føler kanskje at man ikke blir representert av dem som sitter på Stortinget, sier sosiolog Magne Flemmen.

2016112913430020161201140731

simen.grimsrud@fagbladet.no

Nesten en fjerdedel av de ansatte i helsesektoren er helsefagarbeidere. Men der beslutningene tas, snakkes det mest om de andre store gruppene i sektoren.

Fagbladet har søkt i stortingsreferater på nettsiden holderdeord.no. Der finner vi ut at sykepleierne er nevnt 800 ganger fra talerstolen i Stortinget fra 1998 og fram til i dag. Helsefagarbeiderne er omtalt under halvparten så mange ganger. Legene er nevnt desidert flest ganger (Se faktaboks).

Det til tross for at helsefagarbeidere nesten er en like stor yrkesgruppe som sykepleiere. I arbeidsstyrken er det registrert 90.650 personer som er utdannet helsefagarbeidere og 101.839 utdannede sykepleiere.

– Det er et problem at store yrkesgrupper blir oversett. Det bygger opp frustrasjon, og man føler kanskje at man ikke blir representert av dem som sitter på Stortinget. Når det skjer systematisk kan det føre til at grupper føler seg oversett og utelatt fra politikken, sier sosiolog Magne Flemmen ved Universitetet i Oslo.

Helseministeren snakker mest om sykepleierne

I Stortingets spørretime for to uker siden provoserte helseminister Bent Høie på seg helsefagarbeidere og hjelpepleiere da han sa at sykepleiere er den største gruppen på sykehjem. Dagen etter beklaget han og sa han hadde snublet i ordene.

SNAKKER MEST OM SYKEPLEIERE: Helseminister Bent Høie har nevnt sykepleiere i 45 innlegg fra talerstolen på Stortinget siden 1998. Helsefagarbeidere har han bare snakket om i sju innlegg.

SNAKKER MEST OM SYKEPLEIERE: Helseminister Bent Høie har nevnt sykepleiere i 45 innlegg fra talerstolen på Stortinget siden 1998. Helsefagarbeidere har han bare snakket om i sju innlegg.

Eirik Dahl Viggen

Et søk i stortingsreferatene viser imidlertid at Høie snakker langt oftere om sykepleiere enn om helsefagarbeidere fra talerstolen i Stortinget. Siden 1998 har han nevnt sykepleiere i 45 innlegg, flest av alle politikere i denne perioden. Helsefagarbeidere har han nevnt kun sju ganger.

Høie var i perioden før han ble helse- og omsorgsminister, medlem av komiteen med samme navn på Stortinget. Høie mener det blir feil å måle betydningen av en gruppe bare ut fra hvor mange ganger gruppen er nevnt fra Stortingets talerstol.

– Debattene i Stortinget er også preget av hvilke saker som er oppe til behandling. De siste årene har diskusjonen om kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven vært mye fremme i Stortinget fordi det er uenighet om det temaet. Det er ofte tema det er politisk uenighet om som blir nevnt fra talerstolen, ikke de temaene det er enighet om, sier han.

– Helsefagarbeidere er en stor og viktig målgruppe for satsingene i Kompetanseløft 2020, både med hensyn til rekrutteringstiltak og tilskudd til grunn- og videreutdanning, fortsetter helseministeren.

– Helsefagarbeidere nederst i hierarkiet

Håkon Høst ved forskningsinstituttet NIFU har forsket mye på fagutdanning og dens rolle i arbeidslivet. For tre år siden var han med å forfatte rapporten «Å bli helsefagarbeider».

– Hjelpepleiere, og senere helsefagarbeidere, har vært en del av helsehierarkiet, med egen utdanning og sertifisering. Men innenfor dette hierarkiet befinner de seg nederst, sier forskeren.

Han minner om at Norge er et annerledesland, hvor det han kaller underordnede grupper blir tatt på alvor, også når det gjelder utdanning.

Høst viser til at hjelpepleiere fikk sin egen utdanning allerede i 1963, og at Helsedirektoratet på slutten av 1990-tallet startet prosjektet «Rett person på rett plass». Det fortsatte med Kompetanseløftet som kom i 2015.

– Når vi ser hvem som får oppmerksomhet i dag, synes jeg det går i en retning av at langt mer oppmerksomhet blir rettet mot sykepleiere og høyskoleutdannede, mener Høst.

– Politikerne opprettholder statushierarki

Både lønn og utdanning er avgjørende for hvor i hierarkiet du havner. Sosiolog Magne Flemmen mener det er lettere å bli sett og hørt av dem som sitter på toppen, jo lenger opp på status-stigen du befinner deg.

– Et statushierarki oppstår ikke på Stortinget, men hvis ikke yrkesgrupper blir sett og hørt her, kan det opprettholde eller forsterke hierarkiet, mener Flemmen.

At politikerne på Stortinget nevner høyskoleutdannede sykepleiere over dobbelt så ofte som helsefagarbeidere, tror Flemmen kan ha med sammensetningen av stortingsrepresentanter å gjøre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sosiolog Magne Flemmen ved Universitetet i Oslo

Sosiolog Magne Flemmen ved Universitetet i Oslo

UiO

– Vi hører stadig om at dagens politikere er mer profesjonelle enn tidligere. Færre har yrkeserfaring utenfra politikk og organisasjonsliv. De fleste tar jo utgangspunkt i sine egne erfaringer, og om noen typer erfaringsbakgrunner er helt fraværende på Stortinget, øker det faren for at disse erfaringene overses, sier Flemmen.

Han minner også om at det finnes et maktspill i kulissene.

– Det kan også ha noe å gjøre med hvor stor makt de ulike gruppene har via sine organisasjoner. Styrken til organisasjonen er med å bestemme hvilket gjennomslag man får, sier sosiologen.

SV snakker mest om helsefagarbeiderne

Karin Andersen (SV) er den av stortingspolitikerne som snakker mest om helsefagarbeidere og hjelpepleiere i Stortinget. Hun har nevnt yrkesgruppen i 35 av sine innlegg.

– Det sier vel at jeg skjønner at dette er en viktig yrkesgruppe vi trenger mange flere av. Da må vi se og anerkjenne jobben de gjør. Dette er heltene i eldreomsorgen, mener Andersen.

– Hvorfor tror du det snakkes så lite om helsefagarbeidere i Stortinget?

– Det er nok fordi det er andre grupper i helsesektoren som har høyere status, tror Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STORTINGSREPRESENTANT KARIN ANDERSEN (SV)

STORTINGSREPRESENTANT KARIN ANDERSEN (SV)

PRESSEFOTO

Hun mener foreldre og besteforeldre har et ansvar når de snakker med barna om yrkesvalg.

– Vi må slutte å snakke ned yrker selv om de ikke krever høyere utdanning. Det er mange ærlige yrker der ute. Vi må slutte å rakke ned på det å sitte i kassa på Rema.

At det snakkes lite om helsefagarbeidere på Stortinget, mener hun bare er et av tegnene på at de med fagbrev ikke blir anerkjent for jobben de gjør.

– Tallene sier litt, men det som sier mer om statusen til helsefagarbeiderne er diskusjonen rundt anbudsutsetting. Høyre og Frp vet at dette går rett ned i lønningsposen til de med dårlige lønninger, mener Andersen.

Holder de ord

• Partiuavhengig organisasjon som ble grunnlagt i november 2010.

• Jobber for å gi folk større innflytelse over politikken ved hjelp av digitale verktøy.

• På siden holderdeord.no kan du søke i 229.284 innlegg fra 862 talere fra 1998 og fram til i dag.

Yrkesgrupper i helsesektoren nevnt i innlegg i Stortinget siden 1998:

Leger (26.757): 2301 innlegg

Sykepleiere (101.839): 800 innlegg

Helsefagarbeidere (90.650): 383 innlegg

*Helsefagarbeidere omfatter også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

*Antall utdannede i parantes.

Kilde: Holderdeord.no

Helsefagarbeider:

• Fagbrev etter to års utdanning og to år som lærling.

• Erstattet fra 2006 titlene hjelpepleier og omsorgsarbeider.

• I dag er disse likestilte i forhold til helsefaglig autorisasjon og arbeidsområder.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy