PÅ DØRA: Kirsten og Ragnvald Hansen ønsker postbud Kurt Roger Arntzen velkommen også over dørterskelen, selv om tjenesten strengt tatt ikke innebærer dette.
Ole Martin Wold
Ragnvald (88) vil ha post helt hjem: – Det neste blir vel at jeg må hente brevene i Brussel
Det siste året har ekteparet Hansen fått postbudet innom én dag i uka, med brev og nyttig informasjon. Ekspertene mener ordningen ikke bør fortsette.
berit.baumberger@fagbladet.no
Ekteparet er enige i at Posten må endre seg. I år fikk de bare to julebrev, og før fikk de nærmere 50 … Så noe må skje. Men hvor radikal skal endringen bli? Og hva skal Posten være?
Dette må snart regjeringa og etter hvert Stortinget ta stilling til.
Ole Martin Wold
Ragnvald og Kirsten på Hitra, som bor i en kårbolig rundt 18 kilometer unna kommunesenteret Fillan, har noen klare tanker:
Minst én dag i uka må man fortsatt få post i postkasse. Og prøveprosjektet der alle over 75 år får et ukentlig besøk på døra, burde absolutt rulles ut i hele Norge, mener de to.
– Det neste blir vel at jeg må hente brevene mine i Brussel.
Ragnvald (88) rister oppgitt på hodet over den stadige sentraliseringen – og forslaget som et ekspertutvalg har lagt på bordet til regjeringa.
– Vi vil beholde han Kurt, ja, sier Kirsten (84).
Ole Martin Wold
Han Kurt er Kurt Roger Arntzen, som har jobbet i Posten i 47 år. På øysamfunnet Hitra, utenfor Trøndelagskysten, ble det siste postkontoret lagt ned i 2008. Kurt har vært med på mange og store endringer i sitt lange Posten-liv. Nå kommer enda en.
Et ekspertutvalg vil nemlig at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt. De mener også «På dørterskelen» ikke skal være en del av den statlig finansierte leveringsplikta.
• Her kan du lese mer om hvorfor ordførere ønsker seg denne ordningen – og hvorfor ekspertutvalget ikke vil ha den.
Ole Martin Wold
«På dørterskelen» på 1-2-3
• Siden våren 2023 har åtte kommuner testet en ordning der postbud ukentlig ringer på døra til alle over 75 år og leverer dagens post samt et infoark fra kommunen.
• Målet er å få flere eldre til å bo lengre hjemme, å redusere ensomhet og digitalt utenforskap og øke lokalt engasjement.
• Slik vil KS bruke Postens distribusjonsnett og tillit til å styrke dialogen mellom kommune og innbyggere.
Den smale veien
Den røde elbilen til Kurt tar av fra fylkesvei 714, den såkalte laksveien, der trailerlass på trailerlass med milliardfisk transporteres sørover i landet.
Ved Bunnpris på Sandstad svinger bilen av igjen, og snart triller Kurt inn på den knitrende grusen på tunet til Kirsten og Ragnvald. Det har han gjort ukentlig det siste året.
Ole Martin Wold
I hånda har han et informasjonsark, som Hitra kommune lager hver uke, og dagens fangst fra posten: Ett brev, én kioskroman som Kirsten abonnerer på, og lokalavisa Hitra-Frøya.
Kurt ringer på døra. Av og til blir det en kaffetår, ja, men som regel bare noen ord på dørterskelen.
Nå har han gjort en spesialavtale, siden Fagbladet er med for å høre hvilke erfaringer Hansen-ekteparet har med dørterskel-ordningen.
– Vi skulle gjerne hatt dette videre, ja. Og post i postkassa minst én dag i uka, det mener jeg er et absolutt minimum. Posten binder samfunnet sammen, særlig i distriktet, sier Ragnvald.
Kirsten har vokst opp her ute, så kom Ragnvald flyttende nordfra. I fjor feiret de 65 års bryllupsdag. Et steinkast unna har sønnen tatt over gården.
Ole Martin Wold
Barnebarn og mange slektninger bor i nærheten. Ragnvald og Kirsten har det veldig fint sånn.
– Noen dager i uka er vi på Fillan. Jeg trener, og vi går til tannlege og slikt, forteller Kirsten.
Ole Martin Wold
Ekteparet Hansen bor tross alt ganske sentralt på Hitra, bare en liten halvtime med bil inn til kommunesenteret Fillan, og de har begge fortsatt førerkort.
– Men utpå Kvenværet på yttersiden av Hitra er det litt lengre å kjøre, ja. Postmengden har gått ned, det må vi bare innse, men å kutte ut en slik velfungerende tjeneste, mener jeg er feil, sier Kurt.
EKSTRASERVICE: Det serveres hjemmelaga plommesyltetøy til vaflene på Hitra. Det var bøttevis med plommer i fjor.
Ole Martin Wold
120 husstander
Kurt starter dagen sin med å sortere post – og hente ut det som skal leveres til de over 75 år.
{o}
Ole Martin Wold
Det gjelder totalt 120 husstander på Hitra.
{/o}
Så bruker han to dager på denne dørterskel-ruta: Én dag rundt kommunesenteret Fillan, én dag i distriktet.
– Jeg jeg bruker mellom tre og sju minutter hvert sted, men ofte blir det mer, forteller Kurt.
– Hva slags prat slår du an, Kurt?
– Nei, men vi snakker om alt mulig, vi, bryter Kirsten inn.
Ole Martin Wold
– Ja, men det er veldig forskjellig, jeg spør jo hvordan folk har det. Og så er det alltid litt om været, da, det er en gjenganger. Jeg har jo taushetsplikt, folk skal ikke føle at det er invaderende, sier Kurt.
– Kan du hjelpe litt til, hvis noen trenger det?
– Tja, jeg har hjulpet til med å henge opp gardiner, jeg har åpna syltetøyglass, fått opp mobiler som har låst seg … sånne småting. Men egentlig skal man ikke over dørterskelen, presiserer han.
Ole Martin Wold
– Ekspertutvalget mener en slik dørterskeltjeneste kan gjøres på kommersielt grunnlag. Ville dere betalt for denne tjenesten, hvis den kosta noe?
– Det spørs vel hvor mye de hadde tatt, det da. Kanskje hvis vi ikke har førerkort mer, sier Kirsten.
Hun og ektemannen må jevnlig fornye førerkortet nå som de har nådd en såpass anselig alder.
Ole Martin Wold
Kurt er ferdig med dagens dørterskel-leveranser.
Senere møter vi ham på distribusjonsenheten, der det skal være medlemsmøte samme kveld.
Tema: Framtidas posttjenester og ekspertutvalgets forslag.
{o}
Ole Martin Wold
– Jeg skal nå gå av med pensjon snart, uansett, sier Kurt (66).
{/o}
– Men jeg håper Posten fortsatt kan spille litt av den rollen vi hadde da vi var landpostbud i distriktet, sier han.
Kurt ser at man godt kan justere litt på ordningen dersom den skal rulles ut i hele landet, slik KS og Posten ønsker.
– Ja, den kan jo bli litt mer behovsprøvd, det er ikke alle over 75 som har behov, kanskje. Men at dette er en tjeneste som er liv laga, vil jeg absolutt påstå, oppsummerer 66-åringen.
Ole Martin Wold
PÅ DØRA: Kirsten og Ragnvald Hansen ønsker postbud Kurt Roger Arntzen velkommen også over dørterskelen, selv om tjenesten strengt tatt ikke innebærer dette.
Ole Martin Wold
berit.baumberger@fagbladet.no
Ekteparet er enige i at Posten må endre seg. I år fikk de bare to julebrev, og før fikk de nærmere 50 … Så noe må skje. Men hvor radikal skal endringen bli? Og hva skal Posten være?
Dette må snart regjeringa og etter hvert Stortinget ta stilling til.
Ole Martin Wold
Ragnvald og Kirsten på Hitra, som bor i en kårbolig rundt 18 kilometer unna kommunesenteret Fillan, har noen klare tanker:
Minst én dag i uka må man fortsatt få post i postkasse. Og prøveprosjektet der alle over 75 år får et ukentlig besøk på døra, burde absolutt rulles ut i hele Norge, mener de to.
– Det neste blir vel at jeg må hente brevene mine i Brussel.
Ragnvald (88) rister oppgitt på hodet over den stadige sentraliseringen – og forslaget som et ekspertutvalg har lagt på bordet til regjeringa.
– Vi vil beholde han Kurt, ja, sier Kirsten (84).
Ole Martin Wold
Han Kurt er Kurt Roger Arntzen, som har jobbet i Posten i 47 år. På øysamfunnet Hitra, utenfor Trøndelagskysten, ble det siste postkontoret lagt ned i 2008. Kurt har vært med på mange og store endringer i sitt lange Posten-liv. Nå kommer enda en.
Et ekspertutvalg vil nemlig at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt. De mener også «På dørterskelen» ikke skal være en del av den statlig finansierte leveringsplikta.
• Her kan du lese mer om hvorfor ordførere ønsker seg denne ordningen – og hvorfor ekspertutvalget ikke vil ha den.
Ole Martin Wold
«På dørterskelen» på 1-2-3
• Siden våren 2023 har åtte kommuner testet en ordning der postbud ukentlig ringer på døra til alle over 75 år og leverer dagens post samt et infoark fra kommunen.
• Målet er å få flere eldre til å bo lengre hjemme, å redusere ensomhet og digitalt utenforskap og øke lokalt engasjement.
• Slik vil KS bruke Postens distribusjonsnett og tillit til å styrke dialogen mellom kommune og innbyggere.
Den smale veien
Den røde elbilen til Kurt tar av fra fylkesvei 714, den såkalte laksveien, der trailerlass på trailerlass med milliardfisk transporteres sørover i landet.
Ved Bunnpris på Sandstad svinger bilen av igjen, og snart triller Kurt inn på den knitrende grusen på tunet til Kirsten og Ragnvald. Det har han gjort ukentlig det siste året.
Ole Martin Wold
I hånda har han et informasjonsark, som Hitra kommune lager hver uke, og dagens fangst fra posten: Ett brev, én kioskroman som Kirsten abonnerer på, og lokalavisa Hitra-Frøya.
Kurt ringer på døra. Av og til blir det en kaffetår, ja, men som regel bare noen ord på dørterskelen.
Nå har han gjort en spesialavtale, siden Fagbladet er med for å høre hvilke erfaringer Hansen-ekteparet har med dørterskel-ordningen.
– Vi skulle gjerne hatt dette videre, ja. Og post i postkassa minst én dag i uka, det mener jeg er et absolutt minimum. Posten binder samfunnet sammen, særlig i distriktet, sier Ragnvald.
Kirsten har vokst opp her ute, så kom Ragnvald flyttende nordfra. I fjor feiret de 65 års bryllupsdag. Et steinkast unna har sønnen tatt over gården.
Ole Martin Wold
Barnebarn og mange slektninger bor i nærheten. Ragnvald og Kirsten har det veldig fint sånn.
– Noen dager i uka er vi på Fillan. Jeg trener, og vi går til tannlege og slikt, forteller Kirsten.
Ole Martin Wold
Ekteparet Hansen bor tross alt ganske sentralt på Hitra, bare en liten halvtime med bil inn til kommunesenteret Fillan, og de har begge fortsatt førerkort.
– Men utpå Kvenværet på yttersiden av Hitra er det litt lengre å kjøre, ja. Postmengden har gått ned, det må vi bare innse, men å kutte ut en slik velfungerende tjeneste, mener jeg er feil, sier Kurt.
EKSTRASERVICE: Det serveres hjemmelaga plommesyltetøy til vaflene på Hitra. Det var bøttevis med plommer i fjor.
Ole Martin Wold
120 husstander
Kurt starter dagen sin med å sortere post – og hente ut det som skal leveres til de over 75 år.
{o}
Ole Martin Wold
Det gjelder totalt 120 husstander på Hitra.
{/o}
Så bruker han to dager på denne dørterskel-ruta: Én dag rundt kommunesenteret Fillan, én dag i distriktet.
– Jeg jeg bruker mellom tre og sju minutter hvert sted, men ofte blir det mer, forteller Kurt.
– Hva slags prat slår du an, Kurt?
– Nei, men vi snakker om alt mulig, vi, bryter Kirsten inn.
Ole Martin Wold
– Ja, men det er veldig forskjellig, jeg spør jo hvordan folk har det. Og så er det alltid litt om været, da, det er en gjenganger. Jeg har jo taushetsplikt, folk skal ikke føle at det er invaderende, sier Kurt.
– Kan du hjelpe litt til, hvis noen trenger det?
– Tja, jeg har hjulpet til med å henge opp gardiner, jeg har åpna syltetøyglass, fått opp mobiler som har låst seg … sånne småting. Men egentlig skal man ikke over dørterskelen, presiserer han.
Ole Martin Wold
– Ekspertutvalget mener en slik dørterskeltjeneste kan gjøres på kommersielt grunnlag. Ville dere betalt for denne tjenesten, hvis den kosta noe?
– Det spørs vel hvor mye de hadde tatt, det da. Kanskje hvis vi ikke har førerkort mer, sier Kirsten.
Hun og ektemannen må jevnlig fornye førerkortet nå som de har nådd en såpass anselig alder.
Ole Martin Wold
Kurt er ferdig med dagens dørterskel-leveranser.
Senere møter vi ham på distribusjonsenheten, der det skal være medlemsmøte samme kveld.
Tema: Framtidas posttjenester og ekspertutvalgets forslag.
{o}
Ole Martin Wold
– Jeg skal nå gå av med pensjon snart, uansett, sier Kurt (66).
{/o}
– Men jeg håper Posten fortsatt kan spille litt av den rollen vi hadde da vi var landpostbud i distriktet, sier han.
Kurt ser at man godt kan justere litt på ordningen dersom den skal rulles ut i hele landet, slik KS og Posten ønsker.
– Ja, den kan jo bli litt mer behovsprøvd, det er ikke alle over 75 som har behov, kanskje. Men at dette er en tjeneste som er liv laga, vil jeg absolutt påstå, oppsummerer 66-åringen.