Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Postutvalgets rapport kom mandag denne uka.

Flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget tar til orde for dramatiske endringer, som vil medføre at arbeidsplassene til 3000 postbud blir borte.

Flertallet går nemlig inn for å kutte postomdeling hjem til folk på tradisjonelt vis, og foreslår at brev skal leveres til såkalte post-punkt, omtrent slik pakker hentes i pakkebokser og hentesteder i dag.

Fagforbundet Post og finans-leder Gerd Øiahals var ikke enig i disse forslagene. Hun utgjorde mindretallet i utvalget og har tatt dissens.

Øiahals mener slike kutt vil svekke samfunnsberedskapen, øke sårbarheten, og peker også på at dette vil skape økt utenforskap.

Her peker hun spesielt på de mange ikke-digitale menneskene i Norge og andre sårbare grupper. Hun peker også på mulighetene som ligger i å beholde postnettverket, og trekker fram dørterskeltjenestene som et eksempel på dette.

– Flertallet i utvalget mener dette ikke skal videreføres. De mener dette kan utføres av frivillige i stedet. Det er mulig, men da vil det ikke bli et likt tilbud til folk i hele landet, sier Øiahals.

Rammer sårbare grupper

Bekymringene deles av Pensjonistforbundet.

Første nestleder Helga Hjetland reagerer sterkt på Postutvalgets forslag og signaliserer allerede nå at de vil fraråde slike tiltak i den varslede høringsrunden.

Hun viser til at kun de som aktivt søker om å få beholde post til egen postkasse, vil få dette, og da kun en dag uka. Begrunnelsen er at det sendes stadig færre brev, slik at distribusjonskostnadene per brev blir stadig høyere.

– For folk med nedsatt fysisk helse er det viktig å få brev og mindre pakker direkte i egen postkasse. Dette er særlig viktig i distriktene, med lange avstander og et dårlig kollektivtilbud, sier Hjetland i en pressemelding.

Nestleder i Pensjonistforbundet, Helga Hjetland.

Johnny Syvertsen, Pensjonistforbundet

Posten bør få nye oppgaver

Pensjonistforbundet ga innspill til Postutvalget i mai i år.

Der vektla de at utvalget måtte ta hensyn til sårbare grupper, digitalt utenforskap og geografiske forskjeller.

I stedet for å legge ned eller begrense postombæringen, burde man se etter hvordan Posten kunne brukes til å løse andre viktige oppgaver i tillegg.

Posten kan for eksempel spille en rolle for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen, ved å tilby en tjeneste der brev kan leveres direkte på døra til ikke-digitale, og samtidig ha med nødvendig og relevant informasjon fra kommunen, brannvesenet, politiet eller helsevesenet.

– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de være trygge på å få nødvendig informasjon, tilgang på nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Her kan Posten spille en viktig rolle ved å bli tildelt nye oppgaver, sier Helga Hjetland.

Les også: Postbud Ellen: – Jeg ble mer trist enn overrasket

Forutsetning for god beredskap 

Pensjonistforbundet mener Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap.

God totalberedskap og helseberedskap forutsetter at alle får informasjon tilpasset sine forutsetninger. Om lag 850.000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.

De er i større grad avhengige av informasjon gjennom tradisjonell post enn andre.

– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av nødvendige medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet vil gi høringsuttalelse om Postutvalgets forslag i mars 2025.