Rapport slakter sykehuspolitikken

Mens andre samfunnsaktører vektlegger verdiskaping og nytte for samfunnet, fokuserer Helsesektoren på kutt og effektivisering, i følge en rapport lagd på oppdrag for  Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund

Mens andre samfunnsaktører vektlegger verdiskaping og nytte for samfunnet, fokuserer Helsesektoren på kutt og effektivisering, i følge en rapport lagd på oppdrag for Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund

Vidar Ruud, ANB

«Det er et paradoks at forebygging og sparte liv ikke vurderes når man deler ut midler til helse». Det sier en rapport lagd på oppdrag av Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund.

2017031008490020170426164659

helge@lomedia.no

Fredag ble en rapport som spør om samfunnet bruker for mye penger på helse, presentert på en pressekonferanse. Svaret er at det brukes alt for lite.

Det er Menon Economics som har laget rapporten på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund. Rapporten er en vurdering av de offentlige helseutgiftene i Norge fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Verdiskapning

Rapporten viser at andre samfunnsaktører legger langt større vekt på verdiskapning og nytte for samfunnet når midler deles ut over statsbudsjettet. I helsesektoren er fokuset heller på kutt og effektivisering.

– I sektorer som forsvar og samferdsel vurderes investeringer i lys av hvor mange arbeidsplasser som skapes og tid som spares. Innen samferdsel ser man også på menneskeliv som reddes ved at en vei bygges eller utbedres. Det er et paradoks at ikke forebygging av sykdom og sparte liv vurderes når man deler ut midler til helse, heter det i rapporten.

– Det er rom for større investeringer i helse, slår den fast.

Menon hevder at utviklingen innen helse de siste ti årene ikke er bærekraftig på sikt, og anbefaler å øke investeringene for å unngå at tilbudet svekkes. Det anbefales også å øke satsingen på teknologi.

– Det bør gjøres like vurderinger innen helse som innenfor andre sektorer, konkluderes det med.

Rapporten peker også på at bevilgningene i helsesektoren ikke har vært spesielt høye i Norge de siste ti årene. Vi bruker ikke mer penger til helse enn andre land med tilsvarende høyt inntektsnivå. Selv om arbeidskraften er blitt mer effektiv, er effekten spist opp av at man ikke har satset tilstrekkelig på investeringer i teknologi, utstyr og vedlikehold av sykehusbygg.

«Folk flest» har fått ti kroner dagen i skattelettelser

Utdatert

30 prosent av all medisinsk utstyr er utdatert. Under vinterens budsjettforhandlinger ble sykehusene likevel bedt om å effektivisere for ytterligere 427 millioner.

– Denne utviklingen har gått altfor langt. Skal vi unngå et todelt helsevesen trenger helsesektoren økte investeringer som må finansieres med friske midler. Dette haster, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By til LO-Aktuelt.

– I årene som kommer vil det bli et økt behov for investeringer i både kompetanse og ny teknologi, hvis man skal kunne ta i bruk den behandlingen pasientene har krav på, legger hun til.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Norsk Sykepleierforbund

Menon-rapporten viser at manglende investeringer i bygg og utstyr har ført til at produktiviteten i helsesektoren ikke har økt de siste ti årene.

– Skal vi ta unna eldrebølgen og levere den kvaliteten vi og pasientene forventer, må vi både ruste opp dagens bygg, bygge stort nok og ha oppdatert utstyr. Fortsetter forfallet, vil tilliten til det offentlige helsevesenet svekkes og de sosiale forskjellene øke. Det vil være en fallitterklæring, sier leder i Legeforeningen, Marit Hermansen.

– Helse Sør-Øst vil snart være i lomma på Hewlett Packard

Økte forskjeller

Sigrid Hagerup Melhuus i Tankesmien Agenda synes rapporten er interessant.

– Den viser at investeringene i helsesektoren er nedprioritert de siste årene. Det må endres. Helsesektoren er arbeidsintensiv. For å møte de økte kravene som kommer av demografiske årsaker, kan vi ikke bare løse dette med å øke antall ansatte. Vi må også sørge for at det kan tas i bruk ny teknologi, mener hun.

– Vi i Agenda mener vi har råd til framtidas velferd. Det er ikke slik at vi enten må kutte i velferdsstatens ytelser eller øke skattene, som man ofte kan få inntrykk av i samfunnsdebatten. Det ligger et stort potensiale i å øke inntektene til å finansiere velferdsstaten gjennom å få flere folk i arbeid samtidig som vi løser oppgavene smartere gjennom ny teknologi. Det avhenger av politiske veivalg vi gjør nå, mener Hagerup Melhuus.

– I Agenda har vi også vært spesielt opptatt av de store forskjellene som eksisterer i helse-Norge. Det er stor ulikhet i helsetilstanden til nordmenn basert på sosial bakgrunn. De med høy utdannelse levere lengre enn dem med lav utdannelse, og denne forskjellen er blitt større i Norge. I tillegg er det slik at flere nordmenn har privat helseforsikring, og betaler for privat helsebehandling av egen lomme. For å hindre todeling av helsetjenesten må den offentlige helsetjenesten levere i tråd med forventninger i befolkningen. Da må vi bruke offentlige helsepenger godt. Det er derfor en stor utfordring at de ansatte i helsesektoren bruker stadig mer tid til byråkrati og papirarbeid fremfor pasientbehandling, påpeker hun.

Forebygging viktig

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kommenterer rapporten slik:

– Det har vært en debatt om Norge bruker mye eller lite penger på helsetjenester sammenliknet med andre land. Noen sier at vi bruker for mye og andre sier at vi bruker for lite. Jeg har tidligere bedt OECD om å gjøre en nærmere analyse av tallene. Bruker Norge mer eller mindre på helse, og da særlig somatiske spesialisthelsetjenester, i forhold til de landene vi ønsker å sammenligne oss med? OECD-rapporten viser at Norge bruker like mye som i Nederland, mer enn Sverige, men at andre rike land som Tyskland og Sveits bruker mer. Jeg er glad for at Menon kommer til omtrent samme konklusjon som OECD. Min vurdering er at Norge med utgangspunkt i denne rapporten, kan bruke mer på helsetjenester sammenlignet med de rikeste landene i OECD, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en kommentar til LO-Aktuelt.

Han poengterer at ut fra regjeringens forslag i Prioriteringsmeldingen, bestemte Stortinget at det skal legges et sett av felles prinsipper til grunn for fordeling av helseressursene.

– Disse prinsippene er basert på verdiene som ligger til grunn for helsetjenesten – som likeverd og rettferdighet. Det innebærer at man i tjenesten skal vurdere nye tiltak opp mot hvilken nytte ressursene kunne gitt andre pasienter med de samme ressursene, sier Høie.

Han legger til at forebygging av sykdom i stor grad skjer i andre sektorer enn i helsesektoren.

– Det er derfor like viktig for folkehelsen å bruke ressurser på forebygging i andre sektorer som å behandle sykdom og reparere skade i helsetjenesten.

Bent Høie er enig i at det er behov for økte investeringer i helsesektoren.

– Økte investeringer i bygg, teknologi og utstyr er spesielt viktig i en situasjon der befolkningsveksten gir større behov for helsetjenester framover. Derfor har helseforetakene klare mål og planer om å øke investeringsnivået de nærmeste årene. Regjeringen ønsker å legge til rette for dette gjennom å styrke sykehusbudsjettene, sier Bent Høie, som fredag snakket om helsepolitikk på Høyres landsmøte på Gardermoen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy