KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Vi har fått en gyllen mulighet, mener Maia Charlotte Almnes og Rasmus Jenker. På vei til å bli barne- og ungdomsarbeidere er de lærlinger i Spania.

Fagbladet treffer dem på en travel hjørnekafé. 19-åringene kommer rett fra sin andre dag på jobb i hver sin barnehage.

Uniformert

Det vil si, spanjolene kaller det skole allerede når barna er blitt tre år. En av flere ting som er annerledes for norske lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Det er mest lek, men det er litt skole også, sier Rasmus om sine første erfaringer blant spanske treåringer.

Maia er i en barnehage med barn fra to måneder opp til tre år, og skal veksle mellom å jobbe med de yngste og eldste. En forskjell fra Norge er veldig synlig.

UNIFORMERT: Maia Almnes anbefaler norske yrkesfagelever å ta en del av læretida i utlandet. Som lærling i en barnehage i Sevilla får hun språk- og kulturkompetanse på toppen av det reint faglige.

– I min barnehage går både jeg og barna i uniform, forteller hun.

Erasmus-stipend

Maia og Rasmus kommer fra henholdsvis Langhus og Lier, steder litt utenfor Oslo. Begge er inne i sitt andre år som lærlinger. Maia har så lang jobbet i en fritidsklubb i Ski og Rasmus i en utebarnehage i Asker. Arbeidsplasser de skal tilbake til for å fullføre læretida og ta fagbrev når oppholdet i Sevilla er over. De kom til Spania etter å ha søkt på stipend utlyst av Viken fylkeskommune og finansiert av Erasmus+, som er EUs utvekslingsprogram for studenter og for yrkesfagelever. Hvert år reiser minst 50 lærlinger til andre europeiske land gjennom programmet «Læretid i Europa».

SKOLEBARN: Rasmus Jenker trives blant spanske treåringer, som har litt skole hver dag. Men håper på lettelser i pandemirestriksjonene, slik at han også kan oppleve spansk toppfotball fra tribunen.

Kulturell kompetanse

Målet er at praksisoppholdet skal gi språklig og kulturell kompetanse, innsikt i nye arbeidsmetoder og forståelse av hvordan arbeidslivet fungerer i andre land. Det er et gratistilbud der utgifter til bolig, reise, språkkurs, forsikring og organisering blir dekket. Et utvekslingsopphold kan vare mellom tre og tolv måneder. Maia og Rasmus har fått stipend for tre måneder. Siden de ikke får lønn har begge i tillegg søkt og fått stipend fra Lånekassen.

– Det er et tilbud man ikke kan takke nei til. Det var litt det jeg tenkte da jeg søkte, sier Rasmus.

– Det var en gyllen mulighet. Helt fantastisk, istemmer Maia.

{f1}

Topp vertsfamilier

De nøler ikke med å anbefale andre yrkesfaglærlinger å ta et praksisopphold i utlandet. Rasmus synes tre måneder er perfekt lengde.

– Da binder du deg ikke for lang tid. Samtidig er det lenge nok til å bli kjent med kulturen og deg selv. Men ikke så lenge at du får helt hjemlengsel.

Foruten Maia og Rasmus er det i øyeblikket to andre norske ungdommer som tar læretid i Sevilla. De er begge IKT-lærlinger. Dessuten er det to andre barne- og ungdomsarbeiderlærlinger i Jerez de la Frontera, en times vei unna. I søkeprosessen for å få utenlandspraksis krysser man av for flere land, og sånn sett er det tilfeldig at det ble akkurat Sør-Spania.

ERASMUSSTIPEND: Læretid i utlandet med alle utgifter betalt er et tilbud Rasmus Jenker og Maia Almnes ikke kunne si nei til.

Kathrine Geard

Gode vertsfamilier

Men Rasmus og Maia er fulle av lovord om både byen og vertsfamiliene de bor hos.

– Jeg har en vertssøster som er elleve år. Hun snakker masse spansk og engelsk med meg, og vil gjerne at vi gjør ting sammen, så det er veldig koselig, forteller Maia.

Med til husholdet hører også en livlig treåring, bestemor, far og mor.

– De voksne er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra. Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier hun.

Rasmus bor sammen med bare en voksen, men også han er veldig fornøyd.

– Det er en veldig hyggelig dame, som spør hele tida om jeg har det bra. Maten er kjempegod, og alltid klar til samme tider hver dag.

Språkkurs

Før de begynte på selve praksisen måtte de gjennom et tre ukers språkkurs. Ingen av dem kunne spansk fra før, så det var helt nødvendig.

– Jeg hadde veldig nytte av kurset, og kunne ikke klart meg uten det. Å bli kasta rett ut i jobb, det hadde ikke gått, sier Maia, som føler det er litt lettere å snakke med barn når ordforrådet er begrenset.

– Samtidig forstår jeg mer enn det jeg kan snakke.

Rasmus føler også at han skjønner mye av det som skjer rundt ham.

– Jeg forstår hva lærerne sier til barna og bruker de ordene jeg kan.

Dessuten kan de voksne litt engelsk, og de kommuniserer også gjennom å vise tegn med hendene.

– Det går egentlig ganske fint. Den største utfordringen hittil er at det er litt vanskelig å løse konflikter. Jeg har ikke språk nok til å forklare hva som har skjedd eller hva man kan gjøre videre, sier han.

LÆRERIKT: Den første tida har gått med til å lære seg mest mulig spansk, og bli kjent i byen og med vertsfamiliene, forteller Rasmus Jenker og Maia Almnes.

Kathrine Geard

Pedagogiske skiller

Det er ikke bare bruk av uniformer og tidlig skolestart som er annerledes for lærlingene. Arbeidstida er betydelig kortere enn hjemme. Barna kommer cirka 09 og blir hentet rundt klokka 14. Pedagogikken skiller seg også fra det de er vant med

– Det er de voksne som bestemmer hva barna skal gjøre og når de skal gjøre det. Det er lite frilek, og ekstremt lite utetid, sier Maia.

– Voksne er heller ikke med i leken. De står bare og prater med hverandre eller ser på. I Norge er det vanlig at voksne sitter på gulvet, er med på leken, og snakker med barna. Det gjør de ikke her.

Forklarer mindre

Rasmus har observert at konfliktløsningen heller ikke er så pedagogisk.

– De setter seg ikke ned og forklarer hva barna kunne gjort istedenfor. Det er bare Nei! Ikke gjør sånn.

– Men er det mye skole for treåringene du jobber med?

– Etter at de har sett litt på tv på morgenen, som også er annerledes, så har de litt skole. De sitter rundt bordet eller foran en tavle og for eksempel snakker om hva som er stort og lite, om forskjellige farger eller andre ting.

Matvaner

Det som har vært pussigst for Rasmus så langt er at de samme treåringene blir matet med skje under måltidene.

– Det er veldig rart for meg. Barna her er langt foran på skolen. De sitter rolig og er, vil jeg vil si, mer disiplinerte enn norske treåringer. Men samtidig skal jeg altså mate dem.

Selv om de kan stusse på metoder og vaner synes de det veldig lærerikt å oppleve andre måter og perspektiver i det pedagogiske arbeidet.

– Forskjellene gjenspeiler seg litt i måten barna oppfører seg på også. De spanske treåringene virker mer lydige og hører på deg hvis du sier noe, sier Rasmus.

FORSKJELLER: Rasmus og Maia har allerede merket seg flere ulikheter mellom spansk og norsk barnehage

Kathrine Geard