JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Apekoppene

Redd for HIV-effekt: – Det viktigste er at folk som er syke tør å teste seg

TA EN TEST: Hvem som helst kan få apekopper, sier spesialistene. De oppfordrer alle med symptomer om å teste seg.

TA EN TEST: Hvem som helst kan få apekopper, sier spesialistene. De oppfordrer alle med symptomer om å teste seg.

NTB

Norsk ekspert frykter stigmatisering av apekoppsmittede mer enn sykdommen i seg selv. Se hvorfor.

2022061014201020220610142010

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Foreløpig har informasjonen om de første norske apekopptilfellene vært sparsom, men én ting har vi fått vite: De som er smittet har tilknytning til et miljø hvor menn har sex med menn. Det samme gjelder flere av tilfellene i andre land, hvor smitten har dukket opp denne våren.

Det har fått Verdens helseorganisasjon til å gå ut med et tydelig budskap:

«Å stigmatisere mennesker på grunn av sykdom er aldri greit. Alle, uavhengig av seksuell legning, kan få eller overføre smitte av apekopper.» (Fagbladets oversettelse.)

Redd for stigma

– Dét er et meget viktig budskap, understreker Frank Olav Pettersen, spesialist i infeksjonssykdommer og i medisinsk mikrobiologi og leder for regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS.

– Vi kommer ikke vekk fra at smitten startet i et miljø hvor menn har sex med menn. Dessverre ser vi at det kan det medføre at enkelte blir fortørnet og moralsk forarget, noe som kan gi uheldige konsekvenser, sier Pettersen.

Derfor bør alle være litt obs, mener han.

BEKYMRET: Frank Olav Pettersen, spesialist i infeksjonssykdommer og i medisinsk mikrobiologi og leder for regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS.

BEKYMRET: Frank Olav Pettersen, spesialist i infeksjonssykdommer og i medisinsk mikrobiologi og leder for regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS.

Privat

– Det er ikke bare menn som har sex med menn som kan få apekopper. Hvem som helst kan få det, påpeker han.

Som leder for regionalt kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS, er han med i et internasjonalt nettverk av eksperter. Bare noen dager før det første smittetilfellet ble påvist i Norge, møttes nettverket i Madrid.

– Der ble vi forelagt sju tilfeller av importsmitte med apekopper til Storbritannia de siste tre-fire åra. Fire av disse hadde skjedd innad i en familie på grunn av helt vanlig nærkontakt over tid, uten tilknytning til seksuell aktivitet.

{f1}

Unødig skremmende

Pettersen mener også at smittevernnivået for øyeblikket er lagt et trinn høyere enn nødvendig.

Selv om apekopper ikke smitter via luft, men gjennom nærdråpesmitte, for eksempel ved kyssing, vil FHI at de som skal håndtere apekopp-pasienter beskytter seg som om infeksjonen spres gjennom luft.

– Antakelig skyldes det at man vil være på den sikre siden. Dessverre kan det også virke unødig skremmende, mener Pettersen.

– Apekopper er håndterbart på et helt annet nivå enn korona. Det er mye mindre smittsomt og hvis du blir smittet er sjansen for å bli alvorlig syk veldig lav. Det viktigste er at folk som blir syke faktisk tør å teste seg. At man ikke lager noe à la starten på hiv-epidemien på 80-tallet, hvor enkelte foreslo å tatovere personer med hiv i lysken. Uoppdagede tilfeller kan blant annet bety at den som er smittet ikke får vite hvordan han skal beskytte andre mot smitte. Å identifisere de som er smittet for å gi dem gode smittevernråd, er helt avgjørende for å få kontroll på en infeksjonssykdom.

Apekopper

Apekoppeviruset ble isolert første gang i 1959 ved et utbrudd av sykdommen hos aper brukt i forskning.

De første tilfeller blant mennesker ble identifisert i Demokratiske republikk Kongo i 1970.

Viruset smitter ved kontakt med infiserte dyr, men kan også smitte mellom mennesker. De viktigste vertene for viruset i Afrika er gnagere og ekorn.

Symptomer er utbredt utslett og feber, som vanligvis går over uten behandling i løpet av noen uker. Bare i sjeldne tilfeller er sykdommen dødelig. FHI har kategorisert dødeligheten av varianten som er dukket opp i Europa til under 1 prosent.

Utenfor Afrika, i Europa og andre deler av verden, har det fram til 2022 kun vært rapportert enkelttilfeller knyttet til reisende fra Nigeria.

I 2022 er det for første gang rapportert innenlandssmitte i flere land i Europa uten smittetilknytning til områdene i Afrika, hvor sykdommen vanligvis forekommer.

Smittespredning i dette utbruddet er satt i sammenheng med seksuell aktivitet, hovedsakelig blant enkelte grupper av menn som har sex med menn.

Kilde: FHI

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy