Branninspektør

Redder liv før ulykken skjer

UNDERHOLDENDE: Fryd, latter og ramme alvor.

UNDERHOLDENDE: Fryd, latter og ramme alvor.

Werner Juvik

– Dra du ut splinten. Gå mot flammen. Branninspektør Øystein Haugen forklarer mens flammene slår høyt opp fra karet. Det er en blanding av latter, fryd og ramme alvor i bakgården på Berger skole i Svelvik kommune.

2017051815111020170518151021

ola.tommeras@fagbladet.no

I dag er det undervisning som står på planen for branninspektørene Øystein Haugen (49) og Ove Frydenberg (50) ved forebyggende avdeling i Drammensregionens brannvesen. De er på Berger skole i Svelvik kommune i Buskerud, en tidligere ungdomsskole som brukes av voksenopplæringen. De fleste elevene er flyktninger og andre innvandrere på norskkurs.

Innvandrere er en av flere definerte grupper som har størst risiko for å bli skadet eller å omkomme i brann i Norge. Eldre, funksjonshemmede og mennesker med rusproblemer er andre risikogrupper.

SPLINTEN: Ikke alle har prøvd å dra ut splinten før. Ove Frydeneberg demonstrerer.

SPLINTEN: Ikke alle har prøvd å dra ut splinten før. Ove Frydeneberg demonstrerer.

Werner Juvik

Et høreapparat er alt som skal til. Nå må Kenneth slåss for å beholde jobben

Risikoutsatte grupper

– Tre av fire som skades eller omkommer i brann, tilhører en av de risikoutsatte gruppene. Derfor er det viktig å få ut informasjon og opplæring til disse, forklarer Ove Frydenberg og Øystein Haugen.

En branninspektør prioriterer nemlig arbeidsinnsatsen etter en risikovurdering, i henhold til ny forskrift om brannforebygging fra 1. januar i fjor.

– Vi gjør fortsatt tilsyn, ikke minst for å risikovurdere bygninger og bosteder, men de fleste tilsyn gjøres nå ut fra en behovsvurdering – hvordan bygget brukes, hvem som bor der og i hvilken tilstand bygget er i, forklarer Frydenberg.

Se hva som skjer når brannmennene tenner på elbilen

Brannene som ikke skjer

Brann- og redningspersonell er mer enn gjennomsnittlig opptatt av hvordan vi kan unngå branner, og branninspektører er mer enn noen opptatt av at brannene ikke skal skje. Det er jobben deres.

Inspektørene rekrutteres som oftest fra beredskapsavdelinger i brann- og redningsvesenet og fra feiervesenet. Men stadig oftere rekrutteres det fra andre yrkesgrupper og fagområder.

I Drammen består gruppa Trygg hjemme i forebyggende avdeling av Ove Frydenberg, som kommer fra beredskap og opprinnelig er elektriker; Øystein Haugen som startet sin karriere med branntjeneste i forsvaret og har vært innom feiervesen, beredskap og alarmsentralen; og Kristin Dammen Heyerdahl, som har bakgrunn som fysioterapeut.

UNDERVISNING: I dag er det innvandrere på voksenopplæring som får nyttig kunnskap om hvordan de kan unngå brann.

UNDERVISNING: I dag er det innvandrere på voksenopplæring som får nyttig kunnskap om hvordan de kan unngå brann.

Werner Juvik

Forskere fastslår: Brannkonstabler får kreft langt oftere enn folk flest

Ekstreme forhold i boliger

En vanlig dag kan starte med tilsyn i risikoutsatte bygninger, rutinetilsyn for å klassifisere bygninger eller som i dag, med undervisning hos en utsatt gruppe. Innvandrere har ofte liten kjennskap til særtrekk ved brannfare i Norge. Men det er ikke den største utfordringen.

Historiene er mange om livsfarlige boforhold, kyniske boligutleiere og om mennesker som ikke er i stand til å sikre seg selv mot brannfare.

Øystein viser fram bilder fra tidligere tilsyn: En leilighet med 36 beboere og køyesenger stablet inn som brikker i et tetrisspill. En såkalt samler med leiligheten så full av skrot at det bare går stier rundt på gulvet. Han har også bilder som viser konsekvensene av at beboere med rus- eller psykiatriske problemer har hatt uvøren omgang med ild.

– Vi har kontakt med mange instanser; kommunelege der det dreier seg om rus og psykiatri, Arbeidstilsynet, bygningsetaten, helsepersonell, eltilsyn og nå og da med politiet. Noen ganger får vi tips om boliger der det er overhengende fare for beboer, andre ganger tipser vi etater om forhold det må ryddes opp i, forteller Øystein Haugen.

En utfordring er å fastslå hvilke regler som gjelder: Når kan helsepersonell varsle uten å bryte taushetsplikten, når er det overhengende fare for beboer, og når kan branninspektørene tilkalles med samtykke fra beboere?

– Vi bruker også tid på å skolere helsepersonell og ansatte i hjemmebaserte tjenester, slik at de vet mer om hvordan de kan forebygge og slukke branner, legger Ove Frydenberg til.

Werner Juvik

Setter oss selv i fare

I klasserommet på Berger skole blir det stille når Frydenberg viser et bilde av en utbrent seng på en branntomt. Midt i den forbrente stålrammen til det som var ei seng, er de tydelig restene av en smeltet pc. Man trenger ikke være etterforsker for å fastslå brannårsaken.

– Verken pc eller mobiltelefon skal lades i senga, og heller ikke om natta, fastslår Frydenberg, og forteller om vifte og kjølesystem i apparatene.

– Det gjelder alle mobiler, uansett merke, legger han til.

Han fortsetter å gi råd om elektriske apparater: – Slå av med hovedbryteren om natta, plugg ikke inn ovner i en forgrener eller i skjøteledninger.

På tavla vises bilder av tilfeller der disse rådene ikke ble fulgt.

Gjør alle tryggere hjemme

Branninspektørenes hverdag er endret etter at flere i risikoutsatte grupper skal bo hjemme, enten det dreier seg om eldre, funksjonshemmede eller mennesker med rusproblemer.

– Det gjøres brede utredninger om hvordan det kan gjøres mulig for folk å bo i hjemmet sitt, men lite utredes om hvordan det kan gjøres trygt. Det installeres trappeheiser, men den bruker fire minutter fra første til andre etasje. Det er den tida et hus trenger på å bli overtent, sier Frydenberg.

Han mener at rutiner må på plass og ansvar plasseres: Hvem skal bytte batteri i røykvarsleren? Hvordan er varslingssystemene for brann, og varsles det tidlig nok til å få beboeren ut?

SLIK: Øystein Haugen følger med på slukkearbeidet til Nariman Aljenniyat.

SLIK: Øystein Haugen følger med på slukkearbeidet til Nariman Aljenniyat.

Werner Juvik

Beste med jobben

Variert hverdag. Hjelper andre til en tryggere hverdag.

Utfordringer i jobben

Noen ganger lange prosesser der mange hensyn skal tas. Krever tålmodighet.

Slik blir du branninspektør

• Branninspektører rekrutteres hovedsakelig fra beredskapsavdelinger i brann- og redningsvesen og feiervesen. Stadig oftere fra annen kommunal virksomhet.

• For å komme inn i et brann- og redningsvesen, kreves fagbrev og beståtte opptaksprøver.

• Norges brannskole arrangerer fem ukers kurs for branninspektører.

• Om to år åpner ny treårig fagskole for brann- og redningstjenesten i Norge. Da vil både beredskap og forebygging bli en egen fagutdanning.

Slik blir hjemmet ditt tryggere

1. Installer røykvarslere, helst seriekoblet og som dekker hele huset. Minstekrav er én i hver etasje. Sjekk tilstanden jevnlig.

2. Ved brann blir stressnivået skyhøyt. Lag derfor en plan på forhånd, hold øvelse hjemme og avtal møteplass utenfor huset.

3. Ha alltid operativt slukkeutstyr, helst i hver etasje og lett tilgjengelig. Minstekrav er ett slukkeapparat/husbrannslange i boligen.

4. Mobiltelefonen er i ferd med å bli en hyppig brannstifter. Sørg for sikre laderutiner.

5. Ikke overbelast skjøteledninger, forgrenere eller el-anlegget. Slå av apparater med hovedbryteren om natta.

6. Sørg for gode rutiner på kjøkkenet. Invester gjerne i komfyrvakt. Mange branner starter her.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy