PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

For å unngå lekkasjer legges noen av nøkkeltallene fram på forhånd, mens det fullstendige reviderte budsjettet legges frem klokka 10.45.

«Oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i år, er høyere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Dersom ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen.» skrev regjeringen i en pressemelding i februar.

– Vi varsler dette tidlig, slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet kan planlegge året på en god måte. Det vil fortsatt være et stramt budsjett, men vi må unngå at virksomhetene må kutte som en følge av de endrede forutsetningene, sa Vedum i pressemeldingen.

Mer oljepenger

I Politisk kvarter på NRK i dag sier Vedum at planen er å videreføre det aktivitetsnivået man planla for i budsjettet.

– Vi skal ikke bruke flere folk i offentlig sektor, men det samme antallet som vi planla for, ikke færre, sier Vedum.

Uansett vil dette koste. Hvis regjeringen vil unngå å øke skatter og avgifter, er oljefondet det eneste alternativet som ligger igjen i verktøykassa. Derfor foreslår regjeringen å øke oljepengebruken med 56 milliarder kroner til totalt 372,6 milliarder kroner.

Dette er like høyt som det selvpålagte taket for oljepengebruken over tid, den såkalte handlingsregelen som sier at det kan brukes 3 prosent av oljefondets verdi for å «smøre» budsjettet.

Opposisjonen skeptisk

– Jeg er overrasket over nivået på oljepengebruken og bekymret for hva det vil bety for presset på renten, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten.

– For fem måneder siden var regjeringen bekymret for at økt oljepengebruk skulle drive opp renten. Nå åpner de alle sluser i oljefondet, og stanger hodet i taket på handlingsregelen, sier Sveinung Rotevatn, finanspolitisk talsperson i Venstre.

SV: Trengs langt mer

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kask, roser pengebruken i revidert budsjett.

– Det er bra og riktig at man nå øker pengebruken for å sikre velferden, siden budsjettet i høst ikke tok høyde for den ekstraordinære prisstigningen. Så må vi selvfølgelig se på innretningen på budsjettet, og konsekvenser det vil ha på fordeling og miljø når vi får sett på helheten om noen timer, sa hun til VG før detaljene i budsjettet var kjent.

Etterpå var hun ikke like positiv: – Regjeringens forslag er godt nok. I en tid med hetebølge og klimakrise trengs det mye mer kraftfull politikk som får ned utslippene og omstiller, sier hun i en pressemelding.

Hun mener også at forslaget er en mager trøst for dem som sliter med økonomien.

– Regjeringens forslag demmer opp for prisstigningen. Det er viktig for å unngå kutt i velferden, men det er likevel en mager trøst, mener hun.

– Det trengs langt mer for å rette opp i ulikhetskrisen vi arvet fra Høyreregjeringen.

Regjeringen vil være avhengig av støtte fra SV for å få vedtatt budsjettet. Forhandlingene starter 23. mai.

Frykter for renta

Økt oljepengebruk har fått økonomer til å advare mot at pengebruken kan føre til økte renter.

– Så vidt jeg kan se er dette noe mer ekspansivt enn det Norges Bank hadde antatt, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom til E24.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken støtter Due Andresen i at dette er et «marginalt mer ekspansivt budsjett enn det Norges Bank så for seg».

– En del av pengene blir brukt utenlands, men likevel bidrar budsjettet til å øke etterspørselen i en periode hvor den er for høy. Det er ikke monstertall dette her, men økningen er stor, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets til dn.no.

Mer til pensjonistene

I årets revidert nasjonalbudsjett er det ventet at pensjonistene vil få reell vekst utenom priskompensasjonen.

I går kveld meldte Aftenposten at den foreslåtte pensjonsveksten vil være på rundt 8 prosent.

En pensjon på 450 000 vil øke med 36 540 kroner, mens en inntekt på 300 000 vil øke med 24 360 kroner, ifølge avisens beregninger.

Men det gjenstår å se om dette stemmer inntil de faktiske tallene legges fram 10.45.