Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

For ett år siden raste debatten om dyrtid, stigende renter og voksende matkøer. Som en respons på dette ble det lansert en ny veileder for Nav-ansatte.

Den skulle gjøre det enklere å vite hvilket handlingsrom de ansatte faktisk har i dagens lovverk. Blant annet ble det anbefalt å stille mindre krav til dokumentasjon i akutte sosialhjelp-saker.

{f1}

Endret praksis?

Nå vet man mer om hvordan veilederen er blitt tatt i bruk rundt omkring i landet.

Bare 9 prosent svarer at veilederen ikke har ført til noen endring i praksis på kontoret. 43 prosent sier de har endret praksis «i noen grad», og 3 prosent «i stor grad». 44 prosent har endret praksis «i liten grad».

– Vi er positive til at veilederen har bidratt til å trygge Nav-kontorene på handlingsrommet i sosialtjenesteloven, sier Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Arbeids- og tjenestedirektoratet.

«Vi tenker i større grad muligheter framfor begrensninger,» heter det i et sitat gjengitt i rapporten.

«Vi har endret praksis ved å ha hyppigere og bedre dialog med innbyggerne,» står det også.

Rom for skjønn

Den nye veilederen skulle vise «rausheten som ligger i lovverket», slik arbeidsministeren formulerte seg da den ble lansert like før jul 2022.

Den anbefaler blant annet å være tilbakeholden med å kreve salg av eiendeler hvis hjelpebehovet er kortvarig. Den fremhever også at barns behov skal tas spesielt hensyn til.

{s1}

Hvordan endret?

Dette er noen av funnene rundt hvordan praksis oppgis å være er endret:

• Flere Nav-kontor svarer at det rettes større oppmerksomhet på barn, barnefamilier og deres behov.

• Flere sier at de vurderer krav til dokumentasjon annerledes.

• Noen stiller mindre krav til dokumentasjon når det er første gang en bruker søker.

• Enkelte har endret rutine rundt innhenting av kontoutskrifter.

• Det beskrives fra flere at de bruker skjønn mer enn før, og at de gjør mer individuelle vurderinger av nivået på stønaden.

ENDRING: Tuva Moflag (Ap) er fornøyd med at Nav-kontorene oppgir å jobbe litt annerledes med sosialhjelp.

Javad Parsa / NTB

Ap: – God utvikling 

Arbeidspolitisk talskvinne Tuva Moflag (Ap) er fornøyd med at så mange kontorer oppgir at veilederen hjelper dem.

– Veilederen kom i en tid da vi så eksempler på folk som ikke fikk den hjelpen de mente de trenger, sier Moflag til Fagbladet.

– Hvorfor er det viktig å kutte i krav om dokumentasjon ved kortvarig hjelp?

– Det skal være ubyråkratisk, og du skal føle at du får hjelp når du oppsøker Nav. Kortsiktig betyr at det er akutt. Enkelte trenger kanskje å gjøre noen endringer i livssituasjon for å unngå at hjelpen blir langvarig. Da skal ikke kravene fra Nav være noe som bidrar til at du faller utenfor.

– Veilederen er bare en tydeliggjøring av dagens lovverk. Når så mange kontorer likevel oppgir å ha endret praksis, betyr det at Nav har vært for strenge fram til nå?

– Det tyder på at de ikke har brukt handlingsrommet som lå i loven. Så tenker jeg også at det er bra vi har muligheten til å lage slike veiledere, som «dytter» lovverket litt i riktig retning i dagens situasjon, sier Moflag.

Mange som før

Flere Nav-kontor svarer imidlertid at de ikke har gjort særlig store endringer i praksis. De fleste begrunner dette med at de allerede brukte det handlingsrommet som er der, før veilederen kom.

Veilederen oppleves for dem mer som en bekreftelse på at de allerede jobber riktig, og den brukes bare som et støtteverktøy eller et hjelpemiddel for nyansatte Nav-saksbehandlere.

VIL HJELPE: – Som fagdirektorat for de sosiale tjenestene ønsker vi å hjelpe Nav-veilederne i den viktige jobben de gjør, sier Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Arbeids- og tjenestedirektoratet. 

Nav

– Ikke for strenge

Grundtjernlien i Arbeids- og tjenestedirektoratet merker seg nettopp dette: At flere Nav-kontor sier at de allerede har brukt handlingsrommet.

– Det er vi glade for, skriver Grundtjernlien i en e-post til Fagbladet.

– Men når så mange kontorer oppgir å ha endret praksis, betyr det at Nav har vært for strenge?

– Veilederne har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak ifølge sosialtjenesteloven. Vi har ikke grunnlag for å si at veilederne har vært for strenge, men bruk av skjønn kan føre til ulikheter i stønadsnivået, skriver Grundtjernlien. 

Det er kommunen som har ansvaret for sosialhjelp hos Nav.

– Som fagdirektorat har vi ingen direkte styringslinje til kommunene. Vi jobber med ulike satsinger for å øke kompetansen ytterligere, skriver Grundtjernlien.