Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I timene etter at regjeringen mandag la fram sitt forslag til neste års statsbudsjett, kom også den sedvanlige kritikken.

Opposisjonen gjøv løs på alt fra ostehøvelkuttene i offentlig sektor til den lave veksten i sykehusene. Ap beskyldte regjeringen for manglende handlekraft på klima, rettferdig fordeling og verdiskaping, mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen etterlyste flere effektive grep for å få flere i arbeid. Vanlige arbeidsfolk og de som står utenfor arbeidslivet, straffes, sa han.

ph

– Budsjettet øker forskjellene mellom fattig og rik og by og land. Jeg etterlyser særlig tiltak for å inkludere og kvalifisere flere til arbeidslivet, sa Gabrielsen i sin oppsummering av budsjettet.

Enda flere skal bli inkludert

FriFagbevegelse tok kontakt med Finansdepartementet for å be om en liste med saker som gagner vanlige folk i neste års statsbudsjett. Det fikk vi.

Skrytelista viser konkret at neste års statsbudsjett inneholder mange tiltak som er til glede for den enkelte, mener statssekretær Jørgen Næsje (Frp).

ph

– Det viktigste for den enkelte spesielt og for landet generelt er at flest mulig har en jobb å gå til. Arbeidsledigheten ikke har vært lavere på ti år, og mange har kommet i jobb det siste året, men det er fortsatt mange som ikke får sjansen til å jobbe. Et viktig mål for regjeringen er at enda flere skal bli inkludert i arbeidslivet. Det bidrar budsjettforslaget for 2020 til, sier han til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Jørgen Næsje er statssekretær i Finansdepartementet.

Rune Kongsro, Finansdepartementet

Saker for vanlige arbeidsfolk

Dette er listen som Finansdepartementet - på oppfordring fra FriFagbevegelse – mener vanlige arbeidsfolk vil nye godt av når neste års statsbudsjett blir en realitet:

Barn

• Økt barnetrygd for barn opp til seks år med 3.600 kroner i året.

• Prøveordning med fritidskort for barn. Et fritidskort skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn fra 6 til fylte18 år.

• Økt engangsstønad ved fødsel – kvinner uten rett til foreldrepermisjon får utbetalt 84.720 kroner skattefritt.

Barnehage, SFO og skole

• Flere barn vil få mulighet til å gå på SFO. Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn fra og med høsten 2020, og 21 millioner kroner til gratis SFO for elever på 5.–7. trinn med særskilte behov.

p

• Flere barn kan få gå gratis eller billigere i barnehage. Regjeringen foreslår å bevilge 10,6 millioner kroner til heltidsplass i barnehage for to- og treåringer i asylmottak, ved siden av å videreføre tiltaket om gratis kjernetid i barnehage for ettåringer i asylmottak. Familier skal ikke betale mer enn seks prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass.

• Økt kvalitet og kompetanse i barnehagene gjennom blant annet flere barnehagelærere.

Høyere utdanning

• Videreføring av innsatsen for videreutdanning av lærere og gjennomføring av lærernormen

• Regjeringen bevilger mer slik at det blir enklere å ta etter- og videreutdanning.

• 100 nye fagskoleplasser som er tilpasset det å stå i jobb under studiene.

• Utstyrsstipend for yrkesfagselevene med det dyreste utstyrsbehovet øker.

• Studenter som blir foreldre i overgangen mellom studier og arbeid sikres foreldrestipend.

Arbeidsliv

• Inkluderingsdugnaden styrkes med om lag 50 millioner kroner. Med økt bevilgning til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse i arbeidslivet, styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet.

• Satsingen på 300 flere plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) videreføres i 2020.

• For å møte utfordringene med arbeidslivskriminalitet, varsling og sikkerhet på norsk sokkel, styrkes budsjettet for 2020 med en samlet arbeidslivspakke på 25 millioner kroner.

• Arbeidsmarkedstiltak som kvalifisering og opplæring, arbeidsmarkedsopplæring, arbeidstrening og lønnstilskudd er viktige tiltak for å få flere arbeidsledige i jobb. Utsatte grupper, som ungdom, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, prioriteres i arbeidsmarkedstiltakene i 2020.

Skatteendringer

• Lavere skattesats for kommunenes eiendomsskatt – makssats reduseres til 5 promille i 2020 og videre 4 til promille i 2021. Målet er at boligeiere skal betale mindre i eiendomsskatt.

• NRK-lisensen kuttes ut. Samtidig senkes bunnfradraget, den delen av inntekten du slipper å betale skatt av. For en familie med to voksne og to barn kommer man omtrent likt ut økonomisk som i dag, men man slipper å forholde seg til lisensen. For de som bor alene, alene med barn, eller er trygdemottakere, halveres summen man betaler. For minstepensjonister blir det gratis.

Klima og miljø

• Økte investeringene i tog, buss, trikk og bane gjør det mer lønnsomt å velge klimavennlige løsninger.

Regjeringen senker bompenger utenfor byene med 1,4 milliarder kroner. Det er bra for arbeidsfolk uten firmabil.

• Biler med lavere utslipp enn gjennomsnittet vil få redusert avgift

Helse og politi

• Investeringstilskudd som tilsvarer første års utbetaling til om lag 2.000 heldøgns omsorgsplasser.

• Regjeringen når målet om to politistillinger per 1.000 innbygger.