NTB

«Regjeringen vil skjerpe reglene for når Statens pensjonsfond utland (oljefondet) skal trekke seg ut av selskaper, spesielt selskaper som bryter menneskerettigheter og ILO-konvensjoner for arbeidstakerrettigheter», lovet regjeringen i Hurdalsplattformen i 2021.

Når NTB nå tar kontakt med Finansdepartementet for å høre hvordan de har fulgt opp denne planen, er tonen en annen.

I en epost skriver statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) at disse reglene ble endret allerede før regjeringspartiene møttes på Hurdal. Derfor har de nå tenkt å vente og se, og vurdere.

– Regjeringen ønsker å se hvordan effekten av endringene fra 2021 utspiller seg i praksis, og i så måte er i tråd med Hurdalsplattformens intensjon, før eventuelle ytterligere justeringer vurderes, skriver statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) i Finansdepartementet i en epost til NTB.

Bartnes viser til at Stortinget – før regjeringen møttes til forhandlinger på Hurdal – endret de etiske retningslinjene for oljefondet. Samtidig ble også FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter tatt inn i mandatet til Norges Bank.

– Norges Bank følger nøye med på sin portefølje i henhold til dette. Banken foretar i enkelte tilfeller også risikobaserte nedsalg av selskaper basert på blant annet utilstrekkelig håndtering av risiko knyttet til menneskerettigheter, skriver Bartnes.

– Følger med fortløpende

NTB har prøvd å få kontakt med Bartnes på telefon, uten hell. Vi har også stilt følgende oppfølgingsspørsmål via kommunikasjonsavdelingen i departementet:

«Bartnes viser til at disse reglene ble endret før regjeringspartiene møttes på Hurdal. Men hvorfor har man da tatt inn dette punktet i Hurdalsplattformen, hvis man egentlig ønsket å vente og se hvordan disse endringene ville utspille seg?

Det står jo i Hurdalsplattformen at man skal skjerpe reglene, ikke at man skal vente og se hvordan allerede vedtatte endringer utspiller seg? »

Bartnes svarer slik på epost:

– Det var en bred enighet i Stortinget om de endringene som ble vedtatt på høsten i 2021. I og med at virkningen av disse først kom inn i vår periode, var det naturlig å se an om dette var tilstrekkelig.

Stemte ned innstramminger

Han viser videre til at Stortinget denne våren behandlet Fondsmeldingen, og at et bredt flertall fortsatt sluttet seg til de gjeldende reglene.

– Vi følger selvsagt fortløpende med på om det blir behov for å vurdere ytterligere justeringer, sier han.

Da Fondsmeldingen ble behandlet i Stortinget i mai, fremmet SV, Rødt, Venstre, KrF og MDG en rekke forslag om innstramminger i regelverket, men regjeringspartiene stemte imot alle disse forslagene.

Kritikk for våpenaksjer

Det er det såkalte Etikkrådet som bestemmer hvilke selskaper oljefondet skal selge seg ut av. De forholder seg til de reglene som Stortinget har bestemt, og avgjørelsene blir først kjent etter at fondet har solgt seg ut av selskaper.

Prosessene kan ta tid, og derfor kan det hende at de allerede har bestemt seg for å selge seg ut av selskaper uten at dette er blitt offentlig kjent.

Regjeringen har den siste tiden fått kritikk for eierskapspraksisen til oljefondet. Flere partier og organisasjoner har blant annet tatt til orde for at fondet bør selge seg ut av våpenprodusenter som selger våpen til Israel.

– Ved å selge våpen til Israel risikerer våpenprodusenter å legge til rette for pågående alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett i Gaza, sa nylig andre nestleder Steinar Krogstad i LO i en pressemelding.

(©NTB)

linus.rovik.hauge@ntb.no