Regjeringen vil begrense kommunenes muligheter for eiendomsskatt

Samtidig vil de øke kommunenes frie inntekter med 2,6 milliarder

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Fotomontasje: Per Flakstad

I forslaget til statsbudsjett for neste år blir kommunenes frie inntekter økt med rundt 2,6 milliarder kroner. Men fra 2020 kan mange kommuner ikke lenger ta den samme eiendomsskatten som i dag.

2018100811010920181008115244

per.flakstad

Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektoren med rundt 2,6 milliarder kroner. Fylkeskommunene får derimot ikke noe av disse pengene. Hele økningen går til primærkommunene, mens inntektene til fylkene skal være på samme nivå som i dag.

Da kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai, anslo regjeringen en vekst i kommunenes frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett ligger den på 2,6 mrd.

Interessepolitisk direktør i KS, Helge Eide, sa til Kommunal rapport sist uke at inntektsveksten burde ligge i øvre del av intervallet, altså opp mot 3,2 mrd. kroner for å ta høyde for høyere rentekostnader som er ventet når Norges bank har varslet at det vil komme flere renteoppganger i tida som kommer.

Setter ned skattesatsen

Samtidig foreslår regjeringen at den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt settes ned fra 7 til 5 promille fra 2020. I tillegg skal ikke eiendomsskatten beregnes fra hele likningsveriden, men bare 70 prosent.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet ville endringen medført at kommunene fikk redusert sine inntekter med ca. 350 millioner kroner hvis de hadde blitt innført nå.

Døgnet i kommunen: 24 TIMER • 32 ANSATTE 1 KOMMUNE

Trondheim vil tape

En av byene som vil bli hardt rammet er Trondheim som ville mistet rundt 77 millioner i inntekter hvis kuttet i eiendomsskatten hadde blitt innført nå.

– Vi ønsker at flest mulig skal få lavere eiendomsskatt i årene som kommer. Med de endringene vi foreslår vil mange kommuner måtte sette ned eiendomsskatten. Det håper vi mange bolig- og hytteeiere vil merke, sier finansminister Siv Jensen.

Kommunene bruker over én milliard på helse og omsorg fra vikarbyråer

Kritisk KS

– Konsekvensen for dette er betydelige kutt for enkelte kommuner. Eiendomsskatten kan bidra til flere ansatte i skoler, helse og omsorgstjenestene, eller i barnehagene. Hvis eiendomsskatten må kuttes, må kommunene kutte tilsvarende i sine budsjetter for tjenester til innbyggerne, svarer Gunn Marit Helgesen som er styreleder i kommunenes interesseorganisasjon, KS.

– Innbyggerne bør bestemme

Hun mener det er feil at regjeringen bestemmer hvor mye inntektsskatt kommunene skal kunne ta.

– Den avgjørelsen bør legges til innbyggerne i hver enkelt kommune når de går til stemmeurnene 9. september neste år, mener hun.

Ifølge Helgelsen er det velgerne og kommunestyrene i hver enkelt kommune som kjenner behovene i kommunen best, og da må også de kunne bestemme om kommunene skal ha eiendomsskatt og nivået på den.

– Jeg er sikker på at velgerne lokalt vil gi uttrykk for det gjennom stemmeseddelen hvis de mener det er viktig å unngå eiendomsskatt, sier hun.

Hun mener derfor at regjeringens forslag er en innskrenking av det lokale selvstyret og og kommunenes handlingsrom.

Antall kommuner og inntektene har økt

Antall kommuner som har innført eiendomsskatt har økt jenvt og trutt. Inntektene fra denne skatten har også steget til det dobbelte siden 2007. Da lå inntektene ifølge Statistisk sentralbyrå på rundt 5,6 milliarder kroner. I 2017 lå de på mellom 11 og 12 milliarder kroner.

I 2007 hadde 272 kommuner innført eiendomsskatt helt eller delvis, mens tilsvarende tall fra 2016 var 365 kommuner.

MEST LEST:
Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy