Arbeidsmiljøloven:

Reglene for midlertidige stillinger brytes i stor stil, viser ny rapport

Brudd på reglene for bruk av midlertidige stillinger er utbredt i blant annet helse- og sosialtjenesten, ifølge ny Fafo-rapport.

Brudd på reglene for bruk av midlertidige stillinger er utbredt i blant annet helse- og sosialtjenesten, ifølge ny Fafo-rapport.

Tri Nguyen Dinh

Mange arbeidstakere med midlertidige kontrakter skulle ha vært fast ansatt, ifølge Fafo-forskere.

2020020611540020200206125849

aslak@lomedia.no

I en ny rapport som forskningsstiftelsen Fafo legger fram på et frokostseminar torsdag 6. februar, begrunner mellom 30 og 42 prosent av virksomhetene bruken av midlertidige ansettelser med forhold som forskerne mener er mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Andelen mulige brudd er høyere i kommunal og fylkeskommunal administrasjon og undervisning, samt i helse- og sosialtjenestene, enn i de andre næringshovedgruppene.

– Mens den politiske debatten i lang tid har dreid seg om lovreglene, viser denne rapporten at praksis antakelig er en del mer liberal. For noen midlertidig ansatte, som er i korte stillinger med usikre inntektsutsikter, kan dette være et problem, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund til FriFagbevegelse.

Da kvinnen ba om kontrakt ville kommunen sparke henne. Nå har hun fått fast jobb

ph

Her er det flest regelbrudd

Han mener problemet er spesielt for arbeidstakere som sliter med å få andre jobber og som ikke lett kan velge å arbeide et annet sted. Svalund står bak rapporten «Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie» sammen med forskerne Beate Sletvold Øistad og Kristin Alsos.

En delrapport fra dette prosjektet ble publisert i 2018. Den nye rapporten, som er gjort på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet, stammer fra undersøkelser og analyser i 2019. Et av formålene med prosjektet har vært å få mer kunnskap om brudd på reglene for midlertidige ansettelser og innleie fra bemanningsforetak for ansatte i privat og kommunal sektor.

Rapporten slår fast at andelen virksomheter som selv oppgir å ha brutt reglene for midlertidige stillinger eller å ha brukt dem på en måte som er i gråsonen, er høyest i administrasjonene i kommunene og fylkeskommunene, undervisning i grunnskole og videregående skole (17 prosent) og helse- og sosialtjenester (13 prosent). Regelbrudd forekommer også i varehandelen, men dette er først og fremst en utfordring i kommunene, mener forskerne.

– Mange virksomheter bryter reglene, og mange arbeidstakere har stillinger som ikke skulle vært midlertidige eller innleie, men faste, oppsummerer Fafo-forskeren.

Dette blir konsekvensene for arbeidslivet når Frp forlater regjeringen

Mangler begrunnelse

Virksomhetsledere er også blitt spurt om de med viten og vilje har brutt reglene. 9 prosent oppgir at de har befunnet seg i en gråsone eller har brutt reglene for midlertidige ansettelser de to siste årene.

ph

Forskerne har også analysert begrunnelsene arbeidstakerne ga for at de var midlertidig ansatt. Mellom 23 og 35 prosent av midlertidige ansettelser mangler en klar begrunnelse i lovverket. Dette dreier seg om mellom 40.000 og 65.000 personer i privat sektor, kommunene og helseforetakene.

Få av bruddene synes også å bli håndtert. Det er også nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom risikoen for at regelbrudd blir påpekt og oppmerksomheten virksomhetene har om reglene.

– Bruddene trenger nødvendigvis ikke å være grove, men de kan være et utslag av at det har blitt skapt en praksis som ikke er helt i tråd med lovgivers intensjon, skriver forskerne i rapporten.

Her er de største skandalene i norsk politikk

Viktig med tillitsvalgte

Resultatene viser hvor viktige tillitsvalgte er i håndhevingsprosessen, sier Svalund, og legger til at dette kan tale for at problemet med håndheving er størst i bransjer med lavest organisasjonsgrad.

– En utvikling med svakere kollektive institusjoner kan føre til at myndighetene må ta et større ansvar for å sikre at reglene blir håndhevet i årene framover, konkluderer forskerne.

45 og 33 prosent av de tillitsvalgte i LO og Negotia har de siste to årene blitt kontaktet av medlemmer som er bekymret for om de utsettes for ulovlig bruk av midlertidig ansettelse eller innleie. Andelen LO-tillitsvalgte som er blitt kontaktet varierer mellom ulike deler av arbeidslivet og er lavest blant tillitsvalgte i privat tjenesteproduksjon og høyest i kommunene og fylkeskommunene.

{f1}

Marginalisert gruppe

En del av bruddene kan være betenkelige. Det skyldes konsekvensene for arbeidstakerne, reglenes posisjon og konkurranseforholdene mellom virksomhetene. Konsekvensen av regelbrudd er trolig størst når personer blir værende i midlertidige stillinger over lengre tid, heter det i rapporten.

ph

Selv om forskerne påpeker at midlertidige jobber og jobber i bemanningsforetak øker sjansen for sysselsetting senere, er det noen i disse jobbene som i større grad er og forblir marginalisert. De kommer seg i mindre grad ut av utrygge jobber og midlertidighet. For dem er det avgjørende at reglene følges, eller at det finnes noen som straffer arbeidsgivere som bryter loven.

– Mangel på håndheving kan føre til at reglene strekkes mer og mer, slik at den generelle praksisen stadig blir mer liberal, sier Svalund.

Lovendring i 2015

Det manglet ikke på kritikk fra venstresiden og arbeidstakerorganisasjonene da regjeringen i 2015 endret arbeidsmiljøloven og åpnet for midlertidige ansettelser i inntil ett år uten noen særskilt begrunnelse.

Arbeidsgivere kan, på spesielle vilkår, ansette personer midlertidig, eller leie inn fra bemanningsforetak. Regjeringen og Høyres argument for endringen var at økt fleksibilitet skulle gjøre det enklere å skape nye arbeidsplasser.

Midlertidig ansettelse

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om adgangen til å ansette midlertidig er

nedfelt i § 14–9 (2) og lyder som følger:

«Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

a) når arbeidet er av midlertidig karakter,

b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),

c) for praksisarbeid,

d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og

velferdsetaten,

e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den

organiserte idretten eller

f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15

prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at

det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker»

Virksomhetsundersøkelsen 2019

Virksomhetsundersøkelsen ble gjennomført våren 2019 blant et representativt

antall virksomheter.

Målet med undersøkelsene er å få oversikt over arbeidsgiveres (virksomheters) praksis,

holdninger og erfaringer relatert til regler for bruk av innleie fra bemanningsforetak

og midlertidig ansatte og håndheving av disse reglene.

Undersøkelsen gir et representativt bilde av norske virksomheter med ti eller flere

ansatte som omfattes av arbeidsmiljøloven.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy