Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Vi får høyere avkastning framover fra både eiendom og rentebærende plasseringer, og har over år styrket vår soliditet. Derfor har vi rom for å utdele så mye av vårt avkastningsoverskudd, skrev KLPs konsernsjef Sverre Thornes i en pressemelding mandag i forrige uke.

KLP sender dermed rekordbeløpet 21,4 milliarder til kommunenes såkalte premiefond.

– Men hva betyr egentlig det i praksis?

– Det er veldig bra, for kommuner får penger de kan bruke til å betale kommende pensjonsregninger, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet og styremedlem i KLP.

Det betyr altså at pengene ikke kan brukes til for eksempel helse og omsorg eller skole.

– Nei, premiefondet kan kun brukes til pensjonsregninger, sier Steinar Fuglevaag, Fagforbundets egen pensjonsekspert.

– Derfor gir ikke dette noen rask effekt på kommuneøkonomien, men det letter byrden på sikt. Vi står overfor et dyrt pensjonsår, og da er det ekstra bra at det kommer så mye penger, sier Fuglevaag.

En så stor sum har KLP aldri tidligere overført. Sist rekord var 9,4 milliarder i 2021.

LES OGSÅ: Kommunene får gigantoverføring fra KLP

FORNØYD: – KLP har en langsiktig strategi gjennom flere år. Fordelen med KLP er at kundene våre også er eierne. Så når det går bra, forsvinner ikke pengene ut av selskapet, sier Odd Haldgeir Larsen.

Leif Martin Kirknes

Kritisk til konkurrent

Tittelen på pressemeldinga som gikk ut, var: «KLP gir rekordsum tilbake til kommunene». Det får konkurrent Storebrand til å reagere:

– De forsøker seg på en historiefortelling som lyder bedre enn realitetene. Det gis inntrykk av at KLP gir penger tilbake til kommunene som de ellers ikke ville fått. Men dette er avkastning på kundens egne pensjonsmidler. Dette er rett og slett kundens penger, og det er lovpålagt at all avkastning går til dem, sier Jon Hippe, leder for offentlig sektor i Storebrand.

Mens KLP hadde en avkastning på 6,4 prosent i fjor, rapporterer Storebrand nå om 7 prosent. I løpet av noen uker blir det klart hvor mye Storebrand vil betale tilbake til kommunenes premiefond. Noe av avkastningen kan brukes til å bygge såkalt buffer, styrke selskapets egen soliditet. KLP brukte 6,4 milliarder av fjorårets avkastning på det.

DOMINERER: KLP er eid av kommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon i selskapet. Over 900.000 personer har pensjonen sin her.

Cornelius Poppe / NTB

Tre aktører

For å forstå bakgrunnen her er det nødvendig å se på markedet for kommunal tjenestepensjon i Norge i dag. Det består det av tre ulike aktører:

• Det dominerende KLP, som er eid av kommuner og helseforetak, som også er kunder.

• Selvstendige kommunale pensjonskasser, som for eksempel i Oslo, Bergen og Trondheim. 

• Storebrand, en privat, børsnotert aktør, som har tilbudt tjenestepensjon siden 2020.

LES OGSÅ: Høyrebølgen i Kommune-Norge får konsekvenser: Forventer at flere kommuner vil sette pensjon ut på anbud

LANGSIKTIG: Storebrand har vært inne i markedet for offentlig tjenestepensjon før, men gikk ut i 2012, før de altså gjorde comeback i 2020. – Fordelen med KLP er langsiktigheten, mener Odd Haldgeir Larsen.

Bjørn A. Grimstad

– Vanlig formulering

Odd Haldgeir Larsen, som altså sitter i styret til KLP, mener formuleringene i pressemeldingen er helt ok.

– «Gir» er kanskje et litt rart begrep, men poenget fra KLPs side er å synliggjøre et godt resultat. Dette er en vanlig måte å formulere seg på, godt kjent for kundene og eierne av KLP, sier Larsen.

SVARER: – Forvaltning av pensjon er et langsiktig arbeid, skriver Sissel Bjaanæs i KLP.

Marianne Wright Pedersen/KLP

Sissel Bjaanæs, informasjonsdirektør i KLP, skriver i en e-post at det er «underlig» at Hippe ikke forstår verdien av meldingen.

– Det er viktig for oss å gi så rask informasjon som mulig om forhold som påvirker eiernes økonomi, og i år synes vi det er hyggelig at vi kan overføre en rekordsum til eierne. Vi vet det blir satt pris på at vi forvalter våre eieres pensjonsfond slik at det gir avkastningsoverskudd, som reduserer det eierne må betale selv, skriver Bjaanæs i en e-post.

– Forvaltning av pensjon er et langsiktig arbeid, og vi er glade for å kunne vise til bedre avkastning enn Storebrand de siste tre, fem og ti årene. Det gir våre eiere mer til andre viktige oppgaver, skriver Bjaanæs.

Hun viser til avkastningstall som KLP selv har utarbeidet, på bakgrunn av årsrapporter. Storebrand er ikke enig i fremstillingen (se hele svaret lenger nede).

FRA KLP TIL STOREBRAND: Bjørnafjorden kommune, ved ordfører Terje Søviknes (Frp).

Jan-Erik Østlie

Spente på Storebrand

Bjørnafjorden er en av kommunene som har gått fra KLP til Storebrand. Det skjedde ikke uten dramatikk og beskyldninger.

Nå registrerer ordfører Terje Søviknes (Frp) at KLP sender rekordmye tilbake til kommunenes premiefond.

– Så nå er vi spente på resultatet fra Storebrand, sa Søviknes til Fagbladet nylig.

LES OGSÅ: Forventer at mer enn ti kommuner legger pensjon ut på anbud

VAR FAFO-MANN: Jon Hippe har vært daglig leder i Fafo, og han har blant annet ledet et offentlig utvalg som utredet private tjenestepensjonsordninger i Norge i 2009.

Martin Guttormsen Slørdal

Klaget inn for ESA

Jon Hippe, den tidligere Fafo-veteranen, er nå altså ansatt i Storebrand. De er fortsatt å regne som en bitte liten lillebror, men de har kapret sju kommuner. De leverer kommunal pensjon til totalt 70.000 personer i 150 bedrifter og kommuner.

– Når man leser pressemeldinga fra KLP, får man inntrykk av at kommunenes investeringer i KLP gir avkastning i år. Det høres ut som om KLP deler et utbytte, eller gir «utdeling» som det heter i KLP, sier Hippe – og fortsetter:

– Men det er jo nettopp dette de ikke gjør. Eierne, som også er kundene, får lite, og i lange perioder ingen avkastning på den kapitalen de må skyte inn i KLP. Hadde KLP betalt slikt utbytte i år, kunne disse pengene blitt brukt til å bygge nye sykehjem. Det er dette vi håper Konkurransetilsynet eller ESA vil se nærmere på. Slik kan kommunene kanskje få en ekte gladmelding, sier Hippe.

Slik Storebrand ser saken, «låser» manglende avkastning kundene til KLP.

– Kommunene får ikke med seg opptjent egenkapital hvis de vil flytte til andre pensjonsordninger. For KLP gir det en økonomisk fordel. Det er derfor vi klaget Norge inn til ESA for det vi mener utgjør ulovlig statsstøtte, sier Hippe.

ESA er et kontrollorgan som passer på at EØS-land som Norge følger reglene i EØS-avtalen. 

LES OGSÅ: Jon Hippe går fra Fafo til Storebrand – skal overtale norske kommuner til å bli Storebrand-kunder

KLP kommenterer på kritikken fra Hippe:

– Våre eieres egenkapitalinnskudd får sin andel av selskapsresultatet tilført sin konto. Det vil de naturligvis få også for året 2023. Dette er penger som de gitt Finanstilsynets tilslutning, naturligvis også kan få med seg ved flytting inkludert den avkastning som er tilført, skriver Bjaanæs i en e-post.

Larsen sier Fagforbundet er godt fornøyd med den modellen KLP bruker:

– Den tjener våre medlemmers interesse. Kundemassen til KLP har vært stabil gjennom mange år. Så får vi se hva ESA ender opp med, sier Larsen.

ESAs kommunikasjonsansvarlig skriver i en e-post til Fagbladet at de ikke kan si noe om tidsforløpet for saken.

BIDRAR: Steinar Fuglevaag sier Fagforbundet følger saken Konkurransetilsynet har opprettet, og ESA-sakene tett.

Anita Arntzen

{s1}

Razzia hos KLP

KLP er samtidig under etterforskning av Konkurransetilsynet. I februar 2022 kom de på såkalt uanmeldt tilsyn, og de gransker om KLP har misbrukt sin dominerende markedsstilling.

– Vi jobber fortsatt med saken. Det er en omfattende sak som gjør at det tar lang tid, sier prosjektleder i Konkurransetilsynet Elisabeth Steckmest til Fagbladet.

Fagforbundet følger saken:

– Vi har kommet med innspill og bidratt til opplysning av sakskomplekset gjennom det siste året, sier Fuglevaag, som ikke kan gå i detaljer.

LES BAKGRUNN: Norges største pensjonsleverandør utsatt for razzia av Konkurransetilsynet

Krangler om tall

Tilbake til tall for avkastning: KLP hevder altså overfor Fagbladet at de har bedre avkastning enn Storebrand de siste tre, fem og ti årene. Til dette svarer Hippe:

– KLP gjentar en feilaktig historie som ikke er relevant for avkastningen kundene kan få i Storebrand. Kommuner som har flyttet til oss, er i en egen offentlig portefølje og det er avkastningen her som sier noe om hva de kan forvente. Den offentlige porteføljen ble etablert da Storebrand gikk inn i markedet i 2020, og så langt har vi hatt like god avkastning som KLP, skriver Hippe i en e-post.

I fjor var avkastningen 7 prosent hos Storebrand og 6,4 prosent i KLP. For de tre siste årene hevder KLP at de har 4,5 prosent mot Storebrands 3,8 prosent.

– Når KLP velger de tre siste årene, vil jeg tro det er fordi de kommer godt ut ved å utelukke 2020. Det er lek med tall. Storebrand har dekning for å si at våre kunder har fått like god avkastning som i KLP samtidig som de har lavere krav til den buffer kunden selv må betale, skriver Hippe.

For perioden før 2020 mener Hippe at det ikke gir mening å sammenligne tallene, da Storebrand var utenfor markedet for offentlig pensjon.

Fagforbundets ønsker

Fagforbundet har nedfelt i sitt prinsipprogram noe om pensjonsløsning for sine medlemmer. I praksis betyr formuleringen der at Fagforbundet foretrekker KLP og kommunale pensjonskasser framfor private, børsnoterte konsern som Storebrand.

– Men vi foretrekker ikke KLP og kassene på autopilot. De må levere kvalitet, lave kostnader og god avkastning. Fordi vi er representert inn i styrene her, har vi veldig god kontroll på dette, sier Fuglevaag.