OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det sier Ann-Elisabet Sandvold i styret i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Hun har lang bakgrunn som renholder og kursleder, og påpeker hvor viktig det er at renholdet overlates til renholderne når institusjoner i primærhelsetjenesten har smittefare.

{f1}

Tror de kan

– Mange mener de kan renhold. Det er en frustrerende holdning. Renhold er et fag som må gjøres riktig for å stoppe smitte. Renhold i et rom med mulig smitte, må gjøres nøye og i riktig rekkefølge. Gjøres det i feil rekkefølge, så kan det virke mot sin hensikt og spre smitte framfor å stoppe den, sier Sandvold.

Sandvold forteller at faglærte renholdere har gode rutiner for å stoppe smitte i et rom.

– Renholderen tar systematisk alle flater som er berørt i et rom eller en avdeling, bruker smittevernsklær og kaster engangsutstyr på riktig måte.

{f2}

Må få informasjon

– Rutiner finnes. Vi trenger ikke noe nytt i forbindelse med korona-utbrudd, men renholdere må ha nødvendig informasjon fra leger og sykepleiere. De må få beskjed om smittefare, om det er dråpesmitte eller via luftveier, men trenger ikke vite hva pasienten er smittet med. Rutinen er den samme.

Vanlige prosedyrer

Seksjonsleder for renhold ved St. Olavs hospital i Trondheim, Mette Sætervold, forteller at informasjonen er god på sykehuset.

– Arbeidsdagen for renholderne ved St. Olavs hospital går som normalt. Vi følger våre vanlige prosedyrer, som også omfatter hva vi skal gjøre ved påvist korona-smitte, skriver hun i en e-post.

Må få beskjed

Ifølge Sandvold kan det være forskjell på informasjonsflyt til renholdere fra sted til sted.

– Det er ikke alltid at personell i primærhelsetjenesten tenker på at renholderne må inn, eller de tror det kan vente. Men det må sies ifra med en gang, og det skal være renholderne som gjør jobben.

– Hva med sykehjem. De kan ikke stenge en avdeling ved eventuelt utbrudd?

– Det kan gi renholderne hektiske dager, men rutinene er den samme. Fagforbundet jobber for øvrig med en standard for renhold i pasientnære omgivelser.

Fra Folkehelseinstituttet kommer følgende renholdsinstruksjoner:

• Brukt engangsbeskyttelsesutstyr kastes i lukket pose som restavfall.

• Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner.

• Øvrig renhold utføres som vanlig.

• Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området.

• Viruset er følsomt for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler som Virkon, Perasafe og alkohol. Husholdningsklor kan også benyttes i konsentrasjonen minimum 1000 ppm.