En annen vei til fagbrev
Renee (22) satser på realkompetanse
Med sikre fingre sjekker Renee Sund telefonen til Ali Heidar, og gir beskjed om at han må ordne en personlig innlogging før hun kan hjelpe ham. De enslige, mindreårige flyktningene ved bofellesskapet i Grong har en solid hjelper i den unge lærekandidaten.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hver uke kommer flere av de enslige, mindreårige flyktningene i Grong til lekseklubb, der de får hjelp av Renee og hennes veileder, Kjersti Krane. Ungdommene snakker brukbart muntlig norsk, men må jobbe hardt for å bli gode skriftlig og forstå språket enda bedre. Samtidig skal de lære om sitt nye hjemland. Da er det godt å ha noen å spørre når de ikke forstår.
Eller noen som kan gi dem en liten pause fra puggingen og ta et slag biljard med dem.
– Men Renee er en tøffing ved biljardbordet. Hun er ikke lett å slå, nei, sier Biniam Kidane litt bistert etter å ha gått på et tap.
Så lyser han opp i et stort smil. – Tulla! Det er fint å kunne tulle litt av og til, og det kan vi her, selv om vi tar lekselesingen alvorlig.
– Renee er en veldig flink leksehjelper, sier Biniam Mosazghi, etter at han har sittet dypt konsentrert sammen med henne over norske setninger.
Lekseklubben i Grong er alvor og god stemning i skjønn forening.
• Slik får du fagbrev i vaksen alder
• Nå kan du ta fagbrev som byggdrifter
Droppet ut etter at moren døde
22 år gamle Renee Sund er lærekandidat i Grong kommune i Nord-Trøndelag.
Etter at moren ble syk og døde, fikk hun en knekk og droppet ut av videregående. Hun måtte ha en pause før hun selv bestemte seg for å gjøre et nytt forsøk. Denne gangen på helse- og oppvekstlinja. Men hun hadde verken selvtillit eller krefter til å gå løs på alle fagene.
– Jeg ville videre i livet mitt, men har aldri vært veldig skoleflink, så de teoretiske fagene – særlig naturfag – har jeg slitt med, forteller hun.
Derfor gjennomførte hun bare programfagene på helse og oppvekst. Men dem klarte hun til gjengjeld veldig bra.
Siden hun ikke har gjennomført hele videregående, kan hun heller ikke få lærlingkontrakt. Derimot kunne hun få en kontrakt i en 60 prosents stilling som lærekandidat i Grong kommune.
Den vil gi henne et kompetansebevis som hun kan bruke for å søke nye jobber. Når hun kan dokumentere fem års realkompetanse gjennom arbeidserfaring, kan hun også søke om å få gå opp til fagprøven som barne- og ungdomsarbeider.
– Det er målet mitt, sier Renee Sund.
• Gowry tok fagbrev med full lønn
•Nå kan du ta fagbrev som portør
Små steg om gangen
– Hvis jeg hadde forsøkt å ta alle fagene på videregående, så hadde jeg helt sikkert droppet ut på nytt. Nå har jeg i stedet klart å ta små steg, pushet meg selv litt og litt, og bygget opp selvtilliten i stedet for å bli frustrert og lei over å møte veggen på nytt, forteller hun.
Da hun fikk høre om lærekandidatordningen, bestemte hun seg derfor for ikke å forhaste seg, men bruke den tida som er nødvendig for å komme i mål.
– Vi skal gjøre dem trygge
– Vi har fått en meget dyktig medarbeider, sier veileder Kjersti Krane.
Hun var spent da Renee skulle begynne, men så raskt at dette kom til å bli veldig bra.
– For det første har Renee så mange fine menneskelige kvaliteter som hun har god bruk for når hun skal arbeide med andre mennesker. Ikke minst er hun selv ung, og vet hva det vil si å være både ung og sårbar. Derfor får hun også veldig god kontakt med våre ungdommer i bofellesskapet. Samtidig har hun definitivt bein i nesa og autoritet til å få den respekten hun trenger som profesjonell i forholdet mellom ansatt og bruker.
– Hun forstår hvilke utfordringer guttene våre i bofellesskapet har. De har ikke akkurat reist på pakketur for å komme til Norge. Jobben vår er å gjøre dem trygge og mest mulig selvstendige. Vi forsøker å få dem til å trives og finne ro. Målet vårt er at de mener Grong når de sier at de skal «hjem», sier Kjersti Krane.
Noen ganger mor, andre ganger søster
– Vi trives sammen, sier Renee om guttene som kommer på den ukentlige lekseklubben. De hører på henne, og er klar over at hun er der på jobb.
Men som Renee også sier: – Rollene er tydelige, men det er lov å bruke seg selv som medmenneske også når du er på jobb.
– Disse guttene har bruk for hjelp i mange sammenhenger. Noen ganger må jeg være som en mor, andre ganger som en søster.
Må lære å lære
Mange av guttene i bofellesskapet kommer fra land der utdanningssystemet er dårlig utbygget, og flere av dem har svært lite skolegang. Derfor må de først lære seg å lære, og så må de jobbe med språket og de hverdagslige tingene, som å vaske klær i vaskemaskin, handle dagligvarer i butikken og venne seg til å bo sammen i et fellesskap der de må ta hensyn til hverandre.
Guttene forteller også at de trives med Renee:
– Det er fint for oss å ha en jevnaldrende som vi kan snakke med. Renee er en person som vi kan spørre om alt, og hun lærer oss veldig mye som vi har bruk for i det daglige, forteller de.
