En annen vei til fagbrev

Renee (22) satser på realkompetanse

– Jeg har fått mulighet til å jobbe og hjelpe andre

GOD HJELPER: Biniam Mosazghi sitter dypt konsentrert over norske setninger. Renee Sund er god til å forklare der han selv står fast.

GOD HJELPER: Biniam Mosazghi sitter dypt konsentrert over norske setninger. Renee Sund er god til å forklare der han selv står fast.

Per Flakstad

Med sikre fingre sjekker Renee Sund telefonen til Ali Heidar, og gir beskjed om at han må ordne en personlig innlogging før hun kan hjelpe ham. De enslige, mindreårige flyktningene ved bofellesskapet i Grong har en solid hjelper i den unge lærekandidaten.

2016012810511620160128121316

«Det er lov å bruke seg selv som medmenneske også når du er på jobb.»

Renee Sund

per.flakstad@fagbladet.no

Hver uke kommer flere av de enslige, mindreårige flyktningene i Grong til lekseklubb, der de får hjelp av Renee og hennes veileder, Kjersti Krane. Ungdommene snakker brukbart muntlig norsk, men må jobbe hardt for å bli gode skriftlig og forstå språket enda bedre. Samtidig skal de lære om sitt nye hjemland. Da er det godt å ha noen å spørre når de ikke forstår.

Eller noen som kan gi dem en liten pause fra puggingen og ta et slag biljard med dem.

– Men Renee er en tøffing ved biljardbordet. Hun er ikke lett å slå, nei, sier Biniam Kidane litt bistert etter å ha gått på et tap.

Så lyser han opp i et stort smil. – Tulla! Det er fint å kunne tulle litt av og til, og det kan vi her, selv om vi tar lekselesingen alvorlig.

– Renee er en veldig flink leksehjelper, sier Biniam Mosazghi, etter at han har sittet dypt konsentrert sammen med henne over norske setninger.

Lekseklubben i Grong er alvor og god stemning i skjønn forening.

Slik får du fagbrev i vaksen alder

Nå kan du ta fagbrev som byggdrifter

Droppet ut etter at moren døde

22 år gamle Renee Sund er lærekandidat i Grong kommune i Nord-Trøndelag.

Etter at moren ble syk og døde, fikk hun en knekk og droppet ut av videregående. Hun måtte ha en pause før hun selv bestemte seg for å gjøre et nytt forsøk. Denne gangen på helse- og oppvekstlinja. Men hun hadde verken selvtillit eller krefter til å gå løs på alle fagene.

– Jeg ville videre i livet mitt, men har aldri vært veldig skoleflink, så de teoretiske fagene – særlig naturfag – har jeg slitt med, forteller hun.

Derfor gjennomførte hun bare programfagene på helse og oppvekst. Men dem klarte hun til gjengjeld veldig bra.

Siden hun ikke har gjennomført hele videregående, kan hun heller ikke få lærlingkontrakt. Derimot kunne hun få en kontrakt i en 60 prosents stilling som lærekandidat i Grong kommune.

Den vil gi henne et kompetansebevis som hun kan bruke for å søke nye jobber. Når hun kan dokumentere fem års realkompetanse gjennom arbeidserfaring, kan hun også søke om å få gå opp til fagprøven som barne- og ungdomsarbeider.

– Det er målet mitt, sier Renee Sund.

Gowry tok fagbrev med full lønn

Nå kan du ta fagbrev som portør

Små steg om gangen

– Hvis jeg hadde forsøkt å ta alle fagene på videregående, så hadde jeg helt sikkert droppet ut på nytt. Nå har jeg i stedet klart å ta små steg, pushet meg selv litt og litt, og bygget opp selvtilliten i stedet for å bli frustrert og lei over å møte veggen på nytt, forteller hun.

Da hun fikk høre om lærekandidatordningen, bestemte hun seg derfor for ikke å forhaste seg, men bruke den tida som er nødvendig for å komme i mål.

– Vi skal gjøre dem trygge

– Vi har fått en meget dyktig medarbeider, sier veileder Kjersti Krane.

Hun var spent da Renee skulle begynne, men så raskt at dette kom til å bli veldig bra.

– For det første har Renee så mange fine menneskelige kvaliteter som hun har god bruk for når hun skal arbeide med andre mennesker. Ikke minst er hun selv ung, og vet hva det vil si å være både ung og sårbar. Derfor får hun også veldig god kontakt med våre ungdommer i bofellesskapet. Samtidig har hun definitivt bein i nesa og autoritet til å få den respekten hun trenger som profesjonell i forholdet mellom ansatt og bruker.

– Hun forstår hvilke utfordringer guttene våre i bofellesskapet har. De har ikke akkurat reist på pakketur for å komme til Norge. Jobben vår er å gjøre dem trygge og mest mulig selvstendige. Vi forsøker å få dem til å trives og finne ro. Målet vårt er at de mener Grong når de sier at de skal «hjem», sier Kjersti Krane.

Noen ganger mor, andre ganger søster

– Vi trives sammen, sier Renee om guttene som kommer på den ukentlige lekseklubben. De hører på henne, og er klar over at hun er der på jobb.

Men som Renee også sier: – Rollene er tydelige, men det er lov å bruke seg selv som medmenneske også når du er på jobb.

– Disse guttene har bruk for hjelp i mange sammenhenger. Noen ganger må jeg være som en mor, andre ganger som en søster.

Fagbladet på Facebook

Fagbladets nyhetsbrev

Må lære å lære

Mange av guttene i bofellesskapet kommer fra land der utdanningssystemet er dårlig utbygget, og flere av dem har svært lite skolegang. Derfor må de først lære seg å lære, og så må de jobbe med språket og de hverdagslige tingene, som å vaske klær i vaskemaskin, handle dagligvarer i butikken og venne seg til å bo sammen i et fellesskap der de må ta hensyn til hverandre.

Guttene forteller også at de trives med Renee:

– Det er fint for oss å ha en jevnaldrende som vi kan snakke med. Renee er en person som vi kan spørre om alt, og hun lærer oss veldig mye som vi har bruk for i det daglige, forteller de.

Boenhet for mindreårige flyktninger

* Grong kommune har siden 2009 bosatt enslige mindreårige flyktninger.

* Hver høst har kommunen bosatt mellom fem og sju enslige mindreårige fra Afghanistan, Somalia, Eritrea og Syria.

* Høsten 2015 bosatte kommunen totalt 41 ungdommer. Alle har lovlig opphold, og de har samme rettigheter som alle andre.

* Første base for ungdommene er bokollektivet på Rønningen. Der får de tett oppfølging av personalet. Bokollektivet har to bad, ett kjøkken og sju soverom.

* Etter å bli vurdert som modne nok til å bo alene, flytter de på leiligheter til Rønningentunet, der boenheten disponerer 11 leiligheter.

Kilde: Grong kommune

Lærekandidatordningen

* En lærekandidat har som mål å ta et kompetansebevis, som er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev.

* For å få en opplæringskontrakt som lærekandidat, er det ikke et krav at du må ha bestått fag på videregående skole, men det anbefales at du har vært gjennom programfagene (yrkesteorien) på det området du ønsker å arbeide.

* Det er ingen øvre aldersgrense for å bli lærekandidat.

* Hovedforskjellen på en lærling og en lærekandidat er at lærlingen skal nå alle målene i læreplanen, mens lærekandidaten skal mestre arbeidsoppgaver innenfor et begrenset antall læreplanmål.

* Læretida varierer fra ett til fire år, og planen for opplæring lages etter hva kandidaten kan og hva hun eller han ønsker å lære.

* Etter opplæringstida skal lærekandidaten ta en kompetanseprøve. Bestått prøve gir et kompetansebevis som dokumenterer hva du behersker av arbeidsoppgaver. Det kan brukes i jobbsøknader på lik linje med vitnemål.

* Du kan senere bygge på et kompetansebevis og ta fullt fagbrev.

* Søknadsfristen for å bli lærekandidat er 1. februar.

Kilder: Fagopplæringskontorene i fylkene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy