JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Retten mener sykepleieren slo beboer. Likevel får han jobben tilbake

Kasper Holgersen

Etter en hendelse med tvangsbruk i en omsorgsbolig fikk sykepleieren avskjed fra jobben. Nå har han vunnet mot arbeidsgiveren i to rettsrunder - men saken kan bli anket til Høyesterett.

2024121611241720241216144758

vigdis.alver@fagbladet.no

Det var sommeren 2021 at den erfarne sykepleieren fikk varsel om avskjed fra Tana kommune.

Bakgrunnen var en hendelse på kveldsvakt sykepleieren hadde i juni det året. Det sentrale spørsmålet for avskjeden, og i to påfølgende rettsaker: Hadde han slått den lettere psykisk utviklingshemmede beboeren, eller ikke?

Sykepleieren selv har hele tiden hevdet at han ikke slo, men at han brukte hånda til å skyve hodet til beboeren til side. Og gjorde det litt for raskt.

– Saken har vært svært krevende for min klient og øvrige involverte, og burde aldri havnet for domstolene, sier LO-advokat Eirik Pleym-Johansen, som har ført saken for sykepleieren og Fagforbundet.

Han mener det er en viktig sak.

– Dommen er en bekreftelse på at helsepersonell har et rettsvern, også ved kritikkverdig opptreden, understreker advokaten. 

Kommunen anket

Tana kommune anket dommen fra tingretten fra april i år, der sykepleieren vant jobben tilbake. Nylig kom dommen fra Hålogaland lagmannsrett. Også der vant sykepleieren fram. 

Avskjeden skjedde etter en hendelse i den kommunale omsorgsboligen til en lettere psykisk utviklingshemmet bruker, etter klokka 16, 29. juni 2021. 

Avskjed og oppsigelse

• En avskjed er en sterkere reaksjon enn en oppsigelse, og er forbeholdt mer alvorlige forhold.

• Oppsigelse og avskjed er to virkemidler en arbeidsgiver har for å kunne avslutte et arbeidsforhold ansatte.

• Oppsigelser kan være begrunnet både i forhold knyttet til den ansatte, forhold i virksomheten og forhold hos arbeidsgiveren, mens avskjed er forbeholdt situasjoner der begrunnelsen er knyttet til noe den ansatte har gjort eller ikke gjort.

• Ifølge arbeidsmiljøloven må ha skjedd «et grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» for at en arbeidstaker skal kunne gis avskjed. 

• Ved avskjed er det ingen oppsigelsestid. Ved oppsigelse har også arbeidstaker rett på lønn på vanlig måte ut oppsigelsestiden.

(kilde: simployer.no)

Den aktuelle junidagen var den erfarne, mannlige sykepleieren på jobb, og havnet i en såkalt skadeavvergende situasjon med brukeren etter en utagering fra brukeren. 

Dette skjedde etter en matservering der brukeren ble opprørt etter å ha fått servert en pastarett.

Maten ble kastet i veggen. «Etter at opprydningen var delvis gjennomført, utagerer brukeren på nytt. (…) kaster igjen maten i veggen, velter vaskebøtten og hever kosten for å slå (sykepleieren. Red. anm.)», står det i ankedommen fra Lagmannsretten om hendelsesforløpet. 

Hva skjedde?

En viktig problemstilling i lagmannsretten, som er gjengitt i den ferske dommen, er om sykepleieren «slo brukeren på kinnet, eller om han i forbindelse med at han skulle vri ansiktet til brukeren til siden kom for fort til med hånden og ved dette brukte mer makt enn tiltenkt

Avviksmeldingen ble skrevet dagen etter hendelsen i boligen av sykepleieren og en kollega som var på jobb sammen med ham da det skjedde. Den er gjengitt i dommen: 

«Personalet førte (…) ned i stolen og holdt armene slik at (…) ikke skulle få slå, i det (…) da begynte å spytte på personalet. Personalet førte høyrehånden mot pasientens venstre kinn for å vri hodet til pasienten slik at (…) ikke skulle treffe personalet, denne hånden kom litt for fort mot kinnet

Kollegaen endret imidlertid forklaringen dagen etter, på grunn av samvittighetskvaler, heter det i dommen. 

For lagmannsretten sa kollegaen ifølge dommen at han i situasjonen «så at (sykepleieren. Red. anm) slo brukeren på kinnet som en reaksjon på at (brukeren. Red. anm) først hadde spyttet. Han forklarte at hånden kom fra siden og hadde fart mot kinnet, slik at det ble en klaskelyd og kinnet til brukeren ble dreid til siden

Kollegaen kunne ikke angi hvor hardt det ble slått, står det i dommen, og dessuten har han forklart at brukeren selv oppfattet det som hendte som å bli slått.

Både sykepleieren og hans kollega, som omtales med yrkestittelen helsearbeider i dommen, er medlemmer av Fagforbundet.

Uenig i vurderingen

Lagmannsrettens flertall mener det er mest sannsynlig at sykepleieren tildelte brukeren et slag på kinnet. Flertallet har lagt avgjørende vekt på forklaringen fra kollegaen. 

Det fremheves også i dommen som en vanskelig situasjon for kollegaen å vitne mot en mer erfaren arbeidstaker med mer utdanning. Og kollegaens forklaring legges til grunn. 

RETTSVERN: –	Dommen er en bekreftelse på at helsepersonell har et rettsvern, også ved kritikkverdig opptreden, understreker LO-advokat Eirik Pleym-Johansen.

RETTSVERN: – Dommen er en bekreftelse på at helsepersonell har et rettsvern, også ved kritikkverdig opptreden, understreker LO-advokat Eirik Pleym-Johansen.

LO

– Lagmannsretten har lagt til grunn at min klient har slått, og at det omtales som et klask. Min klient er uenig i den vurderingen, bemerker advokat Pleym-Johansen. 

Det avgjørende spørsmålet for lagmannsretten har vært om hendelsen gir grunnlag for avskjed av sykepleieren fra sin stilling, eller ikke. 

Også Helsetilsynet har vært koblet inn i en tilsynssak mot sykepleieren i forbindelse med saken, og kom ifølge dommen til at sykepleieren hadde «brutt kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4». 

Likevel fant ikke Helsetilsynet at det var grunnlag for «en administrativ reaksjon».

Konklusjonen i Lagmannsretten er at avskjeden av sykepleieren er urettmessig, og at han heller ikke kan få en oppsigelse fra jobben.  

– Nå har to rettsinstanser lagt til grunn at kommunen har håndtert saken uprofesjonelt og utvist dårlig skjønn med hensyn til valg av reaksjonsform. Som følge av dette må kommunen ut med nesten 1,3 millioner kroner i erstatning og saksomkostninger, sier sykepleierens advokat Pleym-Johansen.

Dette er altså andre gang sykepleieren har vunnet fram i retten i denne avskjedssaken. I mellomtida har han fått en lederjobb et annet sted i helsevesenet. 

Via sin advokat sier sykepleieren dette til Fagbladet:

«Saken viser hvor viktig det er at arbeidstakere er organisert, og jeg vil rette en stor takk til Fagforbundet og LO juridisk for god bistand i saken min.» 

Kan bli anket

KS-advokat Frode Lauareid har ført sakene for arbeidsgiversiden, Tana kommune. Nå vurderes det om også denne dommen skal ankes til fristen for i januar. 

– Jeg vurderer sammen med arbeidsgiver om vi anker videre til høyesterett, dette tar vi stilling til nokså tett på ankefristen, sier Lauareid.

Etter dommen i lagmannsretten sitter advokaten igjen med noen spørsmål. 

HAR SPØRSMÅL: – Jeg vurderer sammen med arbeidsgiver om vi anker videre til høyesterett, sier KS-advokat Frode Lauareid har ført sakene for arbeidsgiversiden

HAR SPØRSMÅL: – Jeg vurderer sammen med arbeidsgiver om vi anker videre til høyesterett, sier KS-advokat Frode Lauareid har ført sakene for arbeidsgiversiden

KS

– Tingretten la til grunn at det ikke hadde skjedd et slag, mens lagmannsretten la til grunn at det hadde skjedd et slag. I retten ble også oppreisningsbeløpet til sykepleieren redusert med en tredjedel. Med dette gir retten utrykk for at en psykisk utviklingshemmet bruker som blir slått, er mindre verdt enn en avskjedigelse, hevder KS-advokaten. 

Lauareid legger til at arbeidsgiversiden generelt sett er glad for at ansatte melder fra, for å sikre rettsikkerheten til brukere. 

– Helhetlig vurdering

LO-advokat Pleym-Johansen mener dommen er i tråd med langvarig rettspraksis. 

– Arbeidsgiver kan ikke utelukkende basere sin avskjedsbeslutning på arbeidstakerens forgåelse alene, men må foreta en konkret bred helhetlig vurdering av omstendighetene ellers, hvor også arbeidstakerens individuelle forhold tas med i betraktning, sier advokaten.

Ifølge Pleym-Johansen mener retten at det ikke er holdepunkter for tillitssvikten som avskjeden var begrunnet med.

Kommunen har ikke gjort nok for å undersøke faktum i saken eller forholdene rundt omplasseringen av den ansatte. Derfor har den tapt i to rettsinstanser, fastslår advokaten.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

Kasper Holgersen

vigdis.alver@fagbladet.no

Det var sommeren 2021 at den erfarne sykepleieren fikk varsel om avskjed fra Tana kommune.

Bakgrunnen var en hendelse på kveldsvakt sykepleieren hadde i juni det året. Det sentrale spørsmålet for avskjeden, og i to påfølgende rettsaker: Hadde han slått den lettere psykisk utviklingshemmede beboeren, eller ikke?

Sykepleieren selv har hele tiden hevdet at han ikke slo, men at han brukte hånda til å skyve hodet til beboeren til side. Og gjorde det litt for raskt.

– Saken har vært svært krevende for min klient og øvrige involverte, og burde aldri havnet for domstolene, sier LO-advokat Eirik Pleym-Johansen, som har ført saken for sykepleieren og Fagforbundet.

Han mener det er en viktig sak.

– Dommen er en bekreftelse på at helsepersonell har et rettsvern, også ved kritikkverdig opptreden, understreker advokaten. 

Kommunen anket

Tana kommune anket dommen fra tingretten fra april i år, der sykepleieren vant jobben tilbake. Nylig kom dommen fra Hålogaland lagmannsrett. Også der vant sykepleieren fram. 

Avskjeden skjedde etter en hendelse i den kommunale omsorgsboligen til en lettere psykisk utviklingshemmet bruker, etter klokka 16, 29. juni 2021. 

Avskjed og oppsigelse

• En avskjed er en sterkere reaksjon enn en oppsigelse, og er forbeholdt mer alvorlige forhold.

• Oppsigelse og avskjed er to virkemidler en arbeidsgiver har for å kunne avslutte et arbeidsforhold ansatte.

• Oppsigelser kan være begrunnet både i forhold knyttet til den ansatte, forhold i virksomheten og forhold hos arbeidsgiveren, mens avskjed er forbeholdt situasjoner der begrunnelsen er knyttet til noe den ansatte har gjort eller ikke gjort.

• Ifølge arbeidsmiljøloven må ha skjedd «et grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» for at en arbeidstaker skal kunne gis avskjed. 

• Ved avskjed er det ingen oppsigelsestid. Ved oppsigelse har også arbeidstaker rett på lønn på vanlig måte ut oppsigelsestiden.

(kilde: simployer.no)

Den aktuelle junidagen var den erfarne, mannlige sykepleieren på jobb, og havnet i en såkalt skadeavvergende situasjon med brukeren etter en utagering fra brukeren. 

Dette skjedde etter en matservering der brukeren ble opprørt etter å ha fått servert en pastarett.

Maten ble kastet i veggen. «Etter at opprydningen var delvis gjennomført, utagerer brukeren på nytt. (…) kaster igjen maten i veggen, velter vaskebøtten og hever kosten for å slå (sykepleieren. Red. anm.)», står det i ankedommen fra Lagmannsretten om hendelsesforløpet. 

Hva skjedde?

En viktig problemstilling i lagmannsretten, som er gjengitt i den ferske dommen, er om sykepleieren «slo brukeren på kinnet, eller om han i forbindelse med at han skulle vri ansiktet til brukeren til siden kom for fort til med hånden og ved dette brukte mer makt enn tiltenkt

Avviksmeldingen ble skrevet dagen etter hendelsen i boligen av sykepleieren og en kollega som var på jobb sammen med ham da det skjedde. Den er gjengitt i dommen: 

«Personalet førte (…) ned i stolen og holdt armene slik at (…) ikke skulle få slå, i det (…) da begynte å spytte på personalet. Personalet førte høyrehånden mot pasientens venstre kinn for å vri hodet til pasienten slik at (…) ikke skulle treffe personalet, denne hånden kom litt for fort mot kinnet

Kollegaen endret imidlertid forklaringen dagen etter, på grunn av samvittighetskvaler, heter det i dommen. 

For lagmannsretten sa kollegaen ifølge dommen at han i situasjonen «så at (sykepleieren. Red. anm) slo brukeren på kinnet som en reaksjon på at (brukeren. Red. anm) først hadde spyttet. Han forklarte at hånden kom fra siden og hadde fart mot kinnet, slik at det ble en klaskelyd og kinnet til brukeren ble dreid til siden

Kollegaen kunne ikke angi hvor hardt det ble slått, står det i dommen, og dessuten har han forklart at brukeren selv oppfattet det som hendte som å bli slått.

Både sykepleieren og hans kollega, som omtales med yrkestittelen helsearbeider i dommen, er medlemmer av Fagforbundet.

Uenig i vurderingen

Lagmannsrettens flertall mener det er mest sannsynlig at sykepleieren tildelte brukeren et slag på kinnet. Flertallet har lagt avgjørende vekt på forklaringen fra kollegaen. 

Det fremheves også i dommen som en vanskelig situasjon for kollegaen å vitne mot en mer erfaren arbeidstaker med mer utdanning. Og kollegaens forklaring legges til grunn. 

RETTSVERN: –	Dommen er en bekreftelse på at helsepersonell har et rettsvern, også ved kritikkverdig opptreden, understreker LO-advokat Eirik Pleym-Johansen.

RETTSVERN: – Dommen er en bekreftelse på at helsepersonell har et rettsvern, også ved kritikkverdig opptreden, understreker LO-advokat Eirik Pleym-Johansen.

LO

– Lagmannsretten har lagt til grunn at min klient har slått, og at det omtales som et klask. Min klient er uenig i den vurderingen, bemerker advokat Pleym-Johansen. 

Det avgjørende spørsmålet for lagmannsretten har vært om hendelsen gir grunnlag for avskjed av sykepleieren fra sin stilling, eller ikke. 

Også Helsetilsynet har vært koblet inn i en tilsynssak mot sykepleieren i forbindelse med saken, og kom ifølge dommen til at sykepleieren hadde «brutt kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4». 

Likevel fant ikke Helsetilsynet at det var grunnlag for «en administrativ reaksjon».

Konklusjonen i Lagmannsretten er at avskjeden av sykepleieren er urettmessig, og at han heller ikke kan få en oppsigelse fra jobben.  

– Nå har to rettsinstanser lagt til grunn at kommunen har håndtert saken uprofesjonelt og utvist dårlig skjønn med hensyn til valg av reaksjonsform. Som følge av dette må kommunen ut med nesten 1,3 millioner kroner i erstatning og saksomkostninger, sier sykepleierens advokat Pleym-Johansen.

Dette er altså andre gang sykepleieren har vunnet fram i retten i denne avskjedssaken. I mellomtida har han fått en lederjobb et annet sted i helsevesenet. 

Via sin advokat sier sykepleieren dette til Fagbladet:

«Saken viser hvor viktig det er at arbeidstakere er organisert, og jeg vil rette en stor takk til Fagforbundet og LO juridisk for god bistand i saken min.» 

Kan bli anket

KS-advokat Frode Lauareid har ført sakene for arbeidsgiversiden, Tana kommune. Nå vurderes det om også denne dommen skal ankes til fristen for i januar. 

– Jeg vurderer sammen med arbeidsgiver om vi anker videre til høyesterett, dette tar vi stilling til nokså tett på ankefristen, sier Lauareid.

Etter dommen i lagmannsretten sitter advokaten igjen med noen spørsmål. 

HAR SPØRSMÅL: – Jeg vurderer sammen med arbeidsgiver om vi anker videre til høyesterett, sier KS-advokat Frode Lauareid har ført sakene for arbeidsgiversiden

HAR SPØRSMÅL: – Jeg vurderer sammen med arbeidsgiver om vi anker videre til høyesterett, sier KS-advokat Frode Lauareid har ført sakene for arbeidsgiversiden

KS

– Tingretten la til grunn at det ikke hadde skjedd et slag, mens lagmannsretten la til grunn at det hadde skjedd et slag. I retten ble også oppreisningsbeløpet til sykepleieren redusert med en tredjedel. Med dette gir retten utrykk for at en psykisk utviklingshemmet bruker som blir slått, er mindre verdt enn en avskjedigelse, hevder KS-advokaten. 

Lauareid legger til at arbeidsgiversiden generelt sett er glad for at ansatte melder fra, for å sikre rettsikkerheten til brukere. 

– Helhetlig vurdering

LO-advokat Pleym-Johansen mener dommen er i tråd med langvarig rettspraksis. 

– Arbeidsgiver kan ikke utelukkende basere sin avskjedsbeslutning på arbeidstakerens forgåelse alene, men må foreta en konkret bred helhetlig vurdering av omstendighetene ellers, hvor også arbeidstakerens individuelle forhold tas med i betraktning, sier advokaten.

Ifølge Pleym-Johansen mener retten at det ikke er holdepunkter for tillitssvikten som avskjeden var begrunnet med.

Kommunen har ikke gjort nok for å undersøke faktum i saken eller forholdene rundt omplasseringen av den ansatte. Derfor har den tapt i to rettsinstanser, fastslår advokaten.