Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Røros, 24. februar 2022. Det er vinterferie. Reza Monajemi er i fjellregionen med familien for å kose seg, men hans 14 år gamle datter ligger dessverre langstrakt i hotellsenga med covid. Samtidig kunngjør Vladimir Putin en «spesiell militær operasjon» i Ukraina.

– Da ringer kommunedirektøren. Vi må gjøre noe. Hva? Vi må forberede oss, sier Monajemi.  

– Det er i sånne situasjoner jeg blir stolt over organisasjonen vår og arbeidsplassen min, kommunen. Jeg heiv meg rundt og fikk tak i de aktuelle enhetslederne. Vi skjønte hva som kom til å komme, sier Monajemi.

{f1}

På det tidspunktet lå det inne et politisk vedtak om å bosette 140 flyktninger det året.

På kort tid måtte kommunen rigge seg for heller å ta imot 740, mange av dem ukrainere.

– De statlige myndighetene kom med sine ønsker om bosetting flere måneder senere. Da var vi allerede klare, sier Monajemi.

LANGE MØTER: Nettverket for avdelingsledere innenfor innvandring og integrering møtes for å gå igjennom nye politiske vedtak som berører deres felt. Mange kjenner hverandre godt gjennom et langt yrkesliv, noen er nye ansikter. 

Berit Baumberger

Utreder og følger opp

Hans stilling handler om å utrede, å komme med råd – og senere å følge opp vedtakene:

– Klarer vi å oppfylle det som politikerne vil? Hva skal i så fall til? Hvilke alternativer finnes det? Og hva er riktig faktagrunnlag som politikerne skal bygge sine vedtak på?

Det er typiske spørsmål han må stille seg når han svarer ut de spørsmålene som politikerne retter til kommunedirektøren.

En like stor del av jobben er å følge opp etter de politiske vedtakene: Ble det slik som vedtatt? Kom man i mål med å bosette så flyktninger mange man skulle? Og hvor mange av dem har endt opp i arbeid eller utdanning – og hvor mange på Nav?

– Jeg forholder meg i første rekke til det kommunedirektøren ber meg om. Jeg har ikke så mye direkte med politikerne å gjøre, men vi som er byråkrater, følger opp den retningen de peker ut. Man kan si at det er vi som «praktiserer» demokrati, sier Monajemi.

SLITT: Slik er en ekte byråkrat skodd? Crocsen til Reza Monajemi, kjøpt på stranda i Spania, ser ut som om de er godt brukt.

Berit Baumberger

30 år i samme bransje

Byråkratens rolle skal vi komme tilbake til, men først litt om hvordan Monajemi endte opp i jobben sin. Som ung mann kom han til Norge våren 1988, som kvoteflyktning, via Tyrkia.

– Jeg begynte å jobbe med en gang, først ved en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Jeg merket med en gang at jeg likte å jobbe med mennesker, forteller Monajemi, som har vært medlem i Fagforbundet i over 20 år.

{s1}

Han tok førskolelærerutdanning, men fortsatte å jobbe som miljøterapeut med utviklingshemmede. I 1993 ble han tipset om en nyopprettet tjeneste i kommunen, innenfor flyktningfeltet.

– Jeg gikk gradene der, jeg startet som «medarbeider» og endte som stedfortredende leder.

Nå har han 30 år bak seg i samme «bransje». Han er en mann som blir lyttet til, naturlig nok, i den rollen han har. Bosnia, Kosovo, Syria, og nå Ukraina. Fire store flyktningbølger. Monajemi har vært med på alle.

– En gang spurte kona mi meg: «Kan du tenke deg å bytte jobb? Hvorfor er du så positiv, etter så mange år?» Jobben min er spennende og krevende. Den er ikke artig, det blir helt feil å si, men den gir mening, sier Monajemi.

{f3}

Lange møter

Tolv kommunale ledere, som alle håndterer saker innenfor innvandring og integrering, er samlet i møterom A. Vi er i første etasje i det gamle rådhuset, et steinkast fra Nidarosdomen.

I jobben til Monajemi må du være glad i lange møter med tørre lefser og lunken kaffe.

Etter litt teknisk plunder og en lang introduksjonsrunde, er det i gang. Monajemi orienterer om viktige politiske vedtak som har kommet siden sist.

– I forslaget til budsjett for 2024 har vi, etter råd fra dere, foreslått å bosette 790 flyktninger, inkludert 30 enslige mindreårige. Tilgang til boliger er en forutsetning for å lykkes, sier Monajemi, mens det nikkes rundt bordet.

ÉN ETASJE: Rundt 70 personer er ansatt her. Stadig flere rådgivere ansettes i norske kommuner, ifølge nye tall fra KS.

Berit Baumberger

Makt på jobb

Som et eksempel på makta som ligger i det å utrede politiske saker, trekker Monajemi fram et eksempel fra nettopp dette budsjettforslaget. Det var nemlig han som skrev kapittelet om flyktninger.

– Staten har strenge krav når det gjelder tilskudd til å bosette flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Her har jeg fått med en formulering med et klart råd til politikerne, forklarer han.

{f2}

I budsjettforslaget kan vi lese: Kommunen bør vurdere å bosette «langt færre» flyktninger med nedsatt funksjonsevne, så lenge statens «svært krevende» praksis fortsetter.

– Det ligger makt i den kunnskapen du har om feltet?

– Vi har ingen beslutningsmakt, men kommunedirektøren som institusjon har makt. Så er jeg en liten del av det, sier han.

– Du er jo med på å definere hva som er virkelighetsbildet når du beskriver for eksempel hvordan det går med integreringen?

– Jo, det stemmer kanskje. Jeg får et helhetlig bilde, etter innspill fra helse, barnevern og andre etater, og det gir meg jo, ja vel, kall det gjerne makt, vedgår han.

ARBEIDSVERKTØY: Datamaskina og mobilen er de viktigste arbeidsverktøyene. – Jeg har et mantra om at jeg skal ha færrest mulig ubesvarte sms, anrop og e-poster når arbeidsdagen er over, sier Monajemi. Posthylla står stort sett tom.

Berit Baumberger

Monajemi husker aller første gang han var tett på en politisk prosess. På midten av 1990-tallet jobbet han jobbet bosniere som selv ønsket å returnere.

– Jeg fulgte saken til formannskapet, og der fikk jeg – helt uforberedt – et spørsmål fra en politiker. Jeg ble svar skyldig, og jeg husker at jeg ble litt skremt, forteller han.

STARTER TIDLIG: Vekkerklokka til Monajemi ringer klokka 6. – Jeg leser aviser, og ordner frokost til datter. Jeg har tre barn, men de eldste har flyttet ut. Så ordner jeg matpakke til meg selv, og hiver meg på sykkelen ned hit, forteller han.

Berit Baumberger

Flere rådgivere

I Trondheim er det rundt 70 rådgivere i kommunedirektørens fagstab, hvorav ca. 10 prosent er medlem i Fagforbundet. Ifølge KS sin statistikk har ansatte med stillingskode «rådgiver» økt fra 13.500 i 2016 til 19.200 i Norge i fjor.

– Hva sier du til kritikerne som mener byråkratiet eser ut?

– Det er mange som ikke vet hva vi gjør, og av og til møter vi fordommer: «Har direktøren så mange rådgivere? 70?!» Jeg tenker at vi hadde hatt nok å gjøre om vi så var dobbelt så mange! Byråkratiet er helt nødvendig for gode politiske vedtak. Hvis det ikke hadde vært for oss, hadde det vært kaos. Vi skaper ryddighet. Byråkrat oppfattes av enkelte som et skjellsord, men jeg er ikke enig.

– Vil du si at du er en nøytral fagperson?

– Jeg må være nøytral, men det er klart man blir påvirka av egne holdninger. Det er en illusjon å si noe annet.

ERFARING: Monajemi er utdannet førskolelærer og har en halvferdig master, noen jusfag, ledelsesfag og spesialpedagogikk. – Det stilles etter hvert mer krav til utdanning for folk i min stilling, og vi har fått flere kolleger med doktorgrad. Så det er ikke sikkert jeg hadde fått jobben min i dag, sier Monajemi.

Berit Baumberger

Han trekker fram en historie fra starten av 1990-tallet, for å belyse sitt eget ståsted:

– Jeg var fortsatt dårlig i norsk, men jeg så på TV, en debatt fra riksdagen i Sverige, der en minister snakket om integrering. Han sa: Det å hjelpe flyktninger handler om solidaritet og menneskeverd. Det ble retningsgivende for mitt yrkesvalg. Vi må hjelpe flyktninger og gjøre dem til en del av samfunnet. Og så må de, først og fremst for egen del, klare seg selv etter hvert, sier han.

Ordene strømmer ut av ham, dette betyr noe. Han legger til:  

– Det kan være et betimelig spørsmål å se på hvor mange som ender opp på Nav versus i arbeid eller utdannelse. Vi ser en tendens i hele Norge til at mange faller utenfor. Barnefattigdommen vokser. Da blir det min jobb å beskrive fakta overfor politikerne, når de ber om, sier han.