Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Riksrevisjonen har undersøkt 49 statlige anskaffelser, og bruker betegnelsen «sterkt kritikkverdig» om det de har funnet. Det er steg to av fire på deres skala for alvorlighetsgrad.

Riksrevisjonen mener virksomhetene klarer å informere i anbudspapirene om at de stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår, men at de ikke har rutiner for å oppfylle kravene og i liten grad kontrollerer at kravene oppfylles.

Fire av 20 får godkjent

Riksrevisjonen påpeker at offentlig sektor kjøper varer for rundt 600 milliarder kroner årlig.

For å motvirke sosial dumping ved innkjøp finnes det en forskrift som stiller krav til de offentlige innkjøperne. Riksrevisjonens har sett på om virksomhetene etterlever kravene om å kontrollere og følge opp lønns- og arbeidsvilkårene.

Av de 20 virksomhetene Riksrevisjonen har undersøkt, er det bare fire som blir vurdert å ha fullstendige rutiner for å følge opp kravene til arbeidsvilkår.

Dette er Jernbanedirektoratet, Justervesenet, Landbruksdirektoratet og Politiets fellestjenester.

Fem bli vurdert til å ha «ingen rutiner»: Havforskningnsinstituttet, Meteorologisk institutt, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statistisk sentralbyrå og Tolletaten.

Ti av de undersøkte virksomhetene har mangelfulle rutiner, ifølge Riksrevisjonen, og der plasseres blant annet Statens vegvesen, Statsbygg, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Forsvarsbygg.

Fant brudd hos tre av fem

Riksrevisjonen finner at 46 av de 49 kontraktene de har undersøkt tilfredsstiller kravene i forskriften. Det er i oppfølgingen det svikter.

I 44 av de 49 kontraktene har det ikke dokumentert gjennomføring av kontroller, eller at det var unødvendig å kontrollere.

I de fem kontraktene som har blitt kontrollert, ble det funnet brudd på lønns- og arbeidsvilkårene i tre av dem.

I undersøkelsen konkluderer også Riksrevisjonen med at virksomhetene synes det er uklart hva som er «nødvendig kontroll».

Riksrevisjonen konkluderer med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i for liten grad har fulgt opp at de statlige etatene har forstått hva kontrollplikten i forskriften innebærer.

Departementet svarer

I Riksrevisjonens rapport følger det også med et svar fra statsråd Marte Mjøs Persen i AID.

Hun poengterer at statlige og andre offentlige virksomheter har et særlig ansvar for å sikre ryddige forhold i norsk arbeidsliv.

– Jeg er bekymret over at dette ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad av statlige virksomheter i dag, skriver hun.

Mjøs Persen tror det er flere årsaker til at de statlige etatene ikke kontrollerer kontraktene enn uklart regelverk. Hun tror en viktig årsak er at de ikke setter av nok ressurser til å kontrollere.

Hun viser også til en evaluering fra Deloitte i sommer, som gav et mer positivt bilde og konkluderte med at det har vært en positiv utvikling på seriøsitet i offentlige anskaffelser de siste årene. Men statsråden understreker at de jobber videre med dette:

–  Regjeringen har stor oppmerksomhet om dette området, og flere tiltak er allerede iverksatt, skriver Mjøs Persen og viser blant annet til arbeidet med «Norgesmodellen». 

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier offentlige innkjøpere har et særskilt ansvar for å bidra til et seriøst arbeidsliv.

Håvard Sæbø