OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Folkehøgskolelærer Benedicte Hambro tok den tunge jobben med å ringe rundt til elevene som hadde fått plass.

– De er både overrasket og skuffet og veldig lei seg. Noen foreldre er rasende, forteller Hambro, som er ganske rasende selv over situasjonen skolen ble satt i tre dager før skolestart.

• Jobbet intenst med å redde skoleåret

Gikk inn for avvikling

– Det er hårreisende å gi en slik beskjed på onsdag når de første elevene skulle komme fredag. Det er å skalte og valte med ungdommen, sier hun og tordner mot LO som er eier av skolen:

– Ved å la styret gjøre dette svikter eier totalt sine egne idealer. De svikter ungdommen, og de svikter tanken om solidaritet.

• Styret har gått inn for avvikling av folkehøgskolen. Generalforsamlingen tar endelig beslutning om få dager. Av de 18 elevene som hadde fått plass dette skoleåret, var det 15 igjen de siste dagene. Prosjekter skolen hadde satt i gang for å fylle opp utover høst og vinter, er skrinlagt.

Får plass på andre skoler

– Vi har to samarbeidende folkehøgskoler. Alle elevene har fått tilbud på tilsvarende linjer på disse skolene, opplyser hun. Det er likevel kjedelig.

– Arbeiderbevegelsens folkehøgskole er en nisjeskole. De som søker seg hit, er bevisste i sine valg. Det er denne skolen de var innstilt på å gå, sier Hambro.

Hambro reagerer på hvordan de ansatte er behandlet. Gjennom året har skolen gjennomgått en brutal nedbemanning for å tilpasse seg et lavt elevantall. To uker før oppstart fikk de beskjed om å doble elevtallet. Onsdag ga styret beskjed om avvikling.

– Ingen har møtt opp på Ringsaker og snakket med oss ansatte. Verken styreleder eller eier, sier hun.

– Styret bestemmer

Styreleder Kristin Sæther har ikke ønsket tilsvar på anklagene mot styret og eier, men har påpekt tidligere at det er styret og ikke eier som legger føringer for administrasjonen.

– Nedleggelse var ikke tema

Elevrepresentant i styret, Ilja Jakobsen, opplevde det ekstraordinære styremøtet i begynnelsen av august som ubehagelig og uoversiktlig.

– Det virket som det allerede var avgjort. På slutten av møtet fikk vi kasta i fanget at elevtallet skulle dobles eller så ville det ikke bli noe av skoleåret, sier Jakobsen.

Jakobsen medgir at det ville vært problematisk å drive en folkehøgskole med bare 18 elever.

– Likevel: Jeg var optimistisk og tenkte vi skulle diskutere hvordan å få det til, hvordan å bruke det nye navnet Ringsaker folkehøgskole i markedsføring. Nedleggelse var ikke tema før styremøtet var i gang, sier hen, men er først og fremst overrasket over den korte fristen.

– Her hadde elevene planene klare, mange sikkert med togbilletten i handa, klare for å reise. Så får de altså en slik beskjed rett før skolestart.

Selv gikk Ilja Jakobsen linja «Internasjonale relasjoner» på folkehøgskolen i fjor, og har dette å si om erfaringen:

– Det var det beste året i mitt liv. Samfunnet er ikke tjent med å miste en arbeiderbevegelsens folkehøgskole. Det er et så stort potensial her.

Flere prosjekter var i gang

– Mye skuffelse, er rektor Ingvild Tollehaug Jevnes korte beskrivelse av de to dagene etter at lærerne måtte ringe og elevene og avlyse skoleåret. Når Fagbladet spør hva hun selv skal gjøre når det ikke blir skoleår, blir det stille en kort stund.

– Det har vi i grunnen ikke rukket å tenke på. Vi har vært opptatt av å prøve alt for å få flere elever, snu hver stein for nye prosjekter. Vi har villet forsikre oss om at ingenting skulle være uprøvd, sier hun.

Hele staben satt i gang med ekstra innsats da de fikk kniven på strupen i begynnelsen av august, og flere prosjekter ble også rodd i land.

– Et prosjekt var å ta imot elever som har falt ut av ordinær skole og motivere dem for videre skolegang. Et annet å tilby ukrainsk ungdom plass. Det er mange unge ukrainere som har fått opphold, men sitter på mottak og venter på å få tildelt kommune. Planen var å tilby dem norskopplæring og tilbud om plass på linja demokrati konflikthåndtering, opplyser hun.