Alf Ragnar Olsen (tekst og foto)

alf@lomedia.no

– Vi fortjener rundt 30.000, sier postbud Roar Wiker.

Ingen ønsker i utgangspunktet en streik. Det er også holdningen blant Postens ansatte. Men det er heller ingen som ønsker reallønnsnedgang eller svekket kjøpekraft.

Et klart flertall signaliserer altså at oppgjøret, der kjernen var et kronetillegg på 15.800, er langt fra godt nok til å opprettholde kjøpekraften.

Må økes betydelig

Postbud Arnfinn Fiske fra Trøndelag gikk tidlig ut og mente det i år var grunnlag for ekstra forventninger hos postansatte. Det mener han fortsatt.

Fiske viser til prisveksten i samfunnet.

– Regnestykket er enkelt. Prisstigningen har vært på 5,4 prosent. Da må vi få en tilsvarende stor lønnsøkning for å få reell lønnsvekst og sikret kjøpekraft, mener han.

Fiske synes de ansatte fortjener et tillegg på 30.000. Han tror mange er villige til å bruke streikevåpenet, som han synes er brukt altfor lite i Posten.

Postbud og sjåfør Lasse Eilertsen har base på Skøyen. Han synes det var mye bra med forhandlingsresultatet i år, men er samtidig tydelig på at kronetillegget var for lavt.

– Det store flertallet var ikke fornøyd, og det forstår jeg. Men jeg håper at man ikke rokker ved det som var bra, samtidig som man lykkes med å få friske penger på bordet.

Lasse Eilertsen har base på Skøyen. Han synes det var mye bra ved forhandlingsresultatet i år - men er samtidig tydelig på at kronetillegget var for lavt. – Jeg håper man kan få friske penger på bordet i meklinga, sier han.

Anders Robert Heggelund Olsen

Siden det er lenge siden forrige streik, ser Eilertsen likevel ikke bort fra at det kan være på tide med en ny.

Kollegaen Geir Forsland er enig i at det burde være mulig å hente ut mer i lønn i år.

– Posten har tjent gode penger på at vi sto på under pandemien. De har levert rekordresultater. Da bør alt ligge til rette for at man kan gi litt ekstra i lønnstillegg, etter mange magre år.

Forsland tror at dersom man i utgangspunktet hadde landet i overkant av 18.000 kroner, hadde medlemmene stemt ja. Når oppgjøret nå skyves mye lenger inn i kalenderåret, må det tallet opp, påpeker han. Særlig om man flytter på skjæringsdatoen, og etterbetaling ikke skal gjelde fra april.

– Da må man øke tillegget betydelig for å kompensere. Det gjelder å stå på krava. For første gang på en del tiår kan det bli poststreik. Streikekassa burde jo være velfylt, etter så mange år uten konflikt, sier Forsland.

EKSTRA TILLEGG: Posten tjente gode penger på at vi stod på under pandemien. Da bør alt ligge til rette for at man kan gi litt ekstra i lønnstillegg, etter mange magre år, sier Geir Forsland på Oslo Vest

Anders Robert Heggelund Olsen

Bør være vår tur nå

Wivian Thunestvedt er heller ikke fornøyd med forhandlingsresultatet. Ektemannen jobber også i Posten og deler den oppfatningen.

– Mange hadde store forventninger i år, etter at vi har jobbet som helter under pandemien og bidratt til tidenes overskudd. At det ble nei-flertall i uravstemningen, overrasket ikke. Lønnsevnen er tilstede. Jeg er mer usikker på lønnsviljen hos arbeidsgiver, dessverre, sier hun.

Opp på 20-tallet: Nøkternt sett vil jeg tro at vi kan havne mellom 18 og 19 000 kroner etter nye forhandlinger, men jeg tror man bør opp på 20-tallet for at medlemmene skal bli fornøyde, sier Wivian Thunestvedt på Vika postkontor

Anders Robert Heggelund Olsen

Hun har et todelt syn på veien videre. Nøkternt sett tror hun at de kan havne mellom 18 og 19.000 kroner etter nye forhandlinger, men at man bør opp på 20-tallet for at medlemmene skal bli fornøyde. Da forutsetter hun at skjæringsdatoen i april ligger fast.

– Hvis ikke endres jo alt. Da må kronetillegget heves mange tusen, tilføyer Thunestvedt.

Hun savner en tydeligere lavtlønnsprofil i oppgjøret.

– Slik det er nå, øker bare forskjellene. Det blir verre år for år. De som får prosenttillegg, drar fra de «under streken», som får kronetillegg. Kanskje burde frontfagsmodellen todeles, slik at de lavtlønnede kunne få en bedre lønnsutvikling? foreslår hun.

Roar Wiker er bud på vestkanten av Oslo, med 35 års erfaring. Han mener kronetillegget burde vært dobbelt så høyt.

– Arbeidsgiver vil alltid mane til moderasjon. Men en gang må det være vår tur. Vi har lagt bak oss to år med rekordresultater for Posten Norge, og vil aldri få sterkere forhandlingskort enn det vi nå har, påpeker Wiker.

Han blant de mange som ble skuffet over det fremforhandlede generelle tillegget på 15.800 kroner.

– Ja, det er altfor dårlig. Det er vi «på gulvet» som har gjort jobben og skapt rekordresultatene. Under pandemien var det ikke mye hjemmekontor på oss, for å si det sånn. Men i lønnsoppgjøret er det de som satt på hjemmekontor, som stikker av med mest i kroner. Det skurrer.

Wiker mener de har gjort seg fortjent til rundt 30.000 kroner i tillegg.

– Frontfaget har lagt rammen, men det heter jo at modellen skal være dynamisk. Hvis forutsetningene for å kreve mer er til stede, skal man kunne gjøre det. Tida for å be om mer, er nå i 2022, sier Wiker.

Svekket kjøpekraft

Pål Ketil Indrebø har jobbet i Posten siden 1987:

– Alt man trenger og bruker i det daglige, er blitt dyrere. Fra strøm til drivstoff og matvarer. Jeg håper som mange andre at kronetillegget kan havne på 20.000-tallet et sted, selv om jeg vet det kan bli vanskelig, sier han.

SVEKKET Kjøpekraft: Vi risikerer svekket kjøpekraft om oppgjøret blir for dårlig. Jeg håper det generelle kronetillegget kan havne på 20?000-tallet et sted, selv om jeg vet det kan bli vanskelig, sier Pål Ketil Indrebø på Vika Postkontor.

Anders Robert Heggelund Olsen

Et såpass stort kronetillegg mener også Elisabeth Holm det bør bli i år.

– Ja, det bør være målet og vil være vel fortjent. Det er vi som har stått på for å skape rekordresultatene. Når vi i den største fagforeninga i Posten markerer kraftig misnøye, bør det tas på alvor.

Veteranen med over 30 års erfaring i Posten mener i likhet med mange andre at kronetillegget bør opp på 20.000-tallet.

Sterk streikevilje

På en samling for tillitsvalgte fra hele landet var tariffoppgjøret og konfliktforberedelser et naturlig tema.

Deltakerne uttrykte forståelse for at forhandlingene og meklingen vil bli krevende. Samtidig ble det understreket at de klare signalene fra misfornøyde postkolleger må tas alvorlig.

– Det må mer til enn en økning på noen hundrelapper for å møte misnøyen og forventningene folk har, sa Morten Olsen fra Østfold.

Han fikk full støtte fra Helge Mathisen fra Hordaland.

– Vi må ta misnøyen på alvor. Fagforbundet spente forventningene høyt – med krav om reallønnsvekst. De forventningene har satt seg. Så opplever medlemmene i stedet et oppgjør som gir dem reallønnsnedgang. Det aksepterer de ikke. De krever mer, og får de ikke det, så blir de ikke fornøyde, og der står vi. Det har jeg forståelse for, sa Mathisen.

Vestlendingen føyde til at han opplever streikeviljen som sterk.