Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson var tidlig ute med både sommerjobb og skateboard
Tri Nguyen Dinh
martin@lomedia.no
– Min første sommerjobb var på en gård ved Örebro i Sør-Sverige. Der drev noen slektninger en gård med grønnsaksproduksjon. Jeg var 13 år og ble sendt med tog fra Verdal for å ta opp gulrøtter og hjelpe til med det meste av gårdsdriften.
Beste minne: – For den første lønna kjøpte jeg et skateboard i Sverige. Skateboardet kom tidligere til Sverige enn til Norge. Dette var på slutten av 80-tallet, og jeg var muligens den første i Innherred i Nord-Trøndelag med skateboard. Jeg husker også at jeg gikk inn med skateboardet i en annen sportsbutikk enn der jeg hadde kjøpt det. Jeg ble anklaget for å ha stjålet det, og ble innkalt på butikksjefens kontor. Tanta mi kom til unnsetning med kvitteringa og det løste seg. Den sommeren var jeg på Norway Cup i Oslo, og jeg var en de få som hadde et skateboard under armen.
Lønn: – Jeg husker ikke akkurat hva jeg fikk i lønn, men jeg husker lønnsforhandlingene godt. Det var broren til min farfar som drev gården. Han spurte meg om jeg hadde noen tanker om hva jeg skulle få i lønn. Søskenbarnet mitt jobbet på gården og jeg sa at jeg ville ha det samme som ham. Da sa gubben, "her er det ikke timelønn, men innsatslønn". Og han var tydeligvis fornøyd med innsatsen. Jeg tjente mer enn jevnaldrende som jobbet på gårdene hjemme.
Viktigste erfaring: – Det er to viktige lærdommer jeg dro med meg fra den jobben. Penger kommer ikke rekende på ei fjøl, det krever hardt og målretta arbeid. Og jeg lærte at alle arbeidsoppgaver på en arbeidsplass er like viktige. Hvis ikke jeg luka bort ugress fra gulrotåkeren, så kunne det gå utover avlingene. For at en bedrift skal gå rundt er alle viktige.
Råd til ungdom som skal ut å jobbe: – Det jeg vil si til ungdom som skal ut i sommerjobb nå, er at de må ta det tilbudet de får og være villig til å lære. Bruk sommerjobben som en arena til å vise deg fram, at du er en pliktoppfyllende ungdom som ønsker å jobbe. Og det kan være lurt å knytte kontakt med kolleger og arbeidsgiveren på arbeidsplassen. Det kan være nyttig senere.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø