Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

SV-lederen er opprørt over historien til alenemamma Linn Henriksen (32), som har levd med helseplager og under fattigdomsgrensa hele sitt voksne liv.

– Livet Linn er tvunget til å leve som følge av sykdom og dårlig råd, er vanskelig, og det er også feil medisin når målet er å hjelpe henne til å forsørge seg selv og familien, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Over ti år etter Linn Henriksen kom inn i Navs system for arbeidsavklaring, er hun ennå ikke ferdig avklart for arbeid eller trygd. Hun har blant annet levd på sosialhjelp i to år, og får i dag minstesatsen i arbeidsavklaringspenger. Også denne stønaden gir en inntekt under fattigdomsgrensa.

Nå krever Nav at 32-åringen begynner i enda et opplegg hos et privat firma som på oppdrag fra Nav skal teste ut om hun kan jobbe, og hvor mye.

– Vi må forandre systemet, fastslår Lysbakken. SV mener det er på tide med en norm for både kompetanse og bemanning i Nav, og en oppfølgingsplikt for Nav.

Jan-Erik Østlie

Hele historien: Alenemor Linn: – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen

Legen fraråder arbeidsutprøving

Linn kjenner seg utslitt, og legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter, hos Fretex.

Videre arbeidsutprøving er ikke formålstjenlig, skrev legen i en ny legeerklæring til Nav i midten av mai. Linn vet ikke om Nav-veilederen hennes har lest den siste legeerklæringen.

– Jeg knakk jo helt sammen bare jeg så den meldingen om at jeg måtte møte fysisk på det møtet, sier Linn til FriFagbevegelse.

Linn kontaktet Fretex som svarte at hun måtte kontakte Nav-veilederen sin, hvis hun ikke kan møte opp. Linn sendte melding via Dittnav.no slik Nav oppfordrer folk til å gjøre, og spurte «hva er det med mine sykdommer og utfordringer dere ikke forstår som gjør at dere fortsatt presser på med arbeidsrettede tiltak?».

Linn sliter med angst og andre helseplager. Hun ønsker uføretrygd.

«Du får svar i løpet av noen dager», fikk hun i automatisk svar fra Nav i dialogboksen.

Den onsdag hun skulle møtt opp, på samme tid som sønnen hennes kommer hjem fra skolen, kontaktet Linn Fretex igjen. De var fleksible og sa de kunne snakkes på telefon i stedet.

– Kryste ut arbeidskraft

Både Rødt og SV vil endre Nav-systemet.

– Det er mange eksempler på folk som av medisinske årsaker ikke kan jobbe, men som blir værende i Nav-systemet i årevis. Det enøyde søkelyset på å kryste ut mest mulig av arbeidskraften i folk frontkolliderer med folks virkelighet. Og folk blir ikke friskere av at ytelsene kuttes i, kommenterer leder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

– Det er alvorlig at mennesker som er syke og søker hjelp fra Nav møter et system som gjør dem både sykere og fattigere, sier SV-leder Audun Lysbakken. Han mener det er for vanskelig å få hjelp, og at altfor mange blir kasteballer i systemet. De to partilederne kjenner til Linns sak fra omtalen i FriFagbevegelse.

– Vi må forandre systemet, fastslår Lysbakken. SV mener det er på tide med en norm for både kompetanse og bemanning i Nav, og en oppfølgingsplikt for Nav.

Begge partier vil også øke de veiledende satsene for sosialhjelp og omgjøre den borgerlige regjeringas kutt i arbeidsavklaringspenger, både når det gjelder nivået på ytelsene og varigheten til ordningen. De vil også fjerne det såkalte karensåret, som betyr at Nav kan stanse arbeidsavklaringspengene etter tre år og folk blir stående igjen uten inntekt.

– Ikke ta barnetrygden fra de fattige

Den drøye tusenlappen foreldre får hver måned av staten for et barn, betyr kanskje ikke så mye for mange. Men lever du under fattigdomsgrensa, og ikke eier noe, teller den.

Linn Henriksen bor i Fredrikstad kommune, som i likhet med de fleste andre kommuner, ikke lar foreldre som får sosialhjelp beholde hele barnetrygden.

– Fredrikstad kommune tar i praksis mange tusen kroner i året fra Linn, fastslår Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

SV og Rødt er helt enige om at det skal ikke kommunene få lov til.

Alle foreldre som får økonomisk sosialhjelp skal få beholde hele barnetrygden, er et av forslagene til endringer som Rødt legger fram, når revidert nasjonalbudsjett behandles fredag 18. juni.

Werner Juvik

Revidert nasjonalbudsjett blir behandlet på fredag. Alle foreldre som får økonomisk sosialhjelp skal få beholde hele barnetrygden, er et av forslagene til endringer som Rødt legger fram da. Det vil koste rundt 450 millioner kroner i året, anslår partiet.

SV har flere ganger i løpet av denne stortingsperioden foreslått at det skal være forbudt for kommunene, å regne barnetrygden som «inntekt» for foreldrene når de regner ut hvor mye sosialhjelp familien trenger.

– Hvem skal ta regninga?

– Regninga tas ved å øke skattene for de rikeste, svarer Moxnes. Han ligger an til å få sju kolleger fra Rødt inn på Stortinget hvis dagens meningsmålinger holder til valget.

– Norge renner over av penger, men det er noe veldig galt med fordelingen. Noen lever fra hånd til munn. Andre blir rikere og rikere, sier Rødt-lederen.

Han viser til at kolonialkongene Odd Reitan og Johan Johannson har tjent svimlende summer under koronapandemien. Verdien av selskapene deres har økt med 62 milliarder kroner i denne perioden, ifølge Finansavisen.

Den vanligste lavinntektsgrensa, altså fattigdomsgrensa, som SSB bruker og som vi viser til i denne saken, følger EU-definisjonen av fattigdom. Grensa settes på 60 prosent av medianinntekten etter skatt, justert for husholdningenes sammensetning.