«Sånn er Norge»

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Skal vi berge velferden vi er så glad i, må folk melde seg inn i fagforbundene, mener Harald Eia. Det ga han seerne tydelig beskjed om.

2020103008264820201030082644

aurora@lomedia.no

– Jeg har så mye å takke dette samfunnet for, sier en tydelig rørt Harald Eia i avslutningen på siste episode av serien «Sånn er Norge» på NRK.

Han er takknemlig for at han har fått utdanne seg som han selv ønsket, har jobbet med morsomme ting og tjent godt. For at velferdsstaten tar vare på hans syke foreldre og uføretrygdede søster. Og for at sønnen som var alvorlig syk og døde bare åtte uker gammel, fikk hjelp fra fellesskapet, sånn at familien fremdeles står oppreist.

– Jeg personlig håper vi kan fortsette denne festen, så flere kan leve et så fint og fritt liv som jeg har levd, tross alt som har skjedd, sier programlederen.

Han kommer med en tydelig oppfordring til alle som vil bidra til å holde festen i gang.

– Det norske samfunnet er laget for ruskevær. Og vil derfor, tror jeg, tåle en ny runde ruskevær. Hvis vi skal gjøre noe konkret for å styrke skuta, vil jeg anbefale dere å melde dere inn i en fagforening, sier Eia i seriens siste episode.

LO-lederen: – Bør være pensum i skolen

Dette lyder naturligvis som musikk i LO-leder Hans-Christian Gabrielsens ører.

– «Sånn er Norge» bør være pensum i norsk skole, sier Gabrielsen til FriFagbevegelse.

– Fagorganisering er først og fremst en måte for vanlige arbeidsfolk å ta vare på sine interesser – sammen. Det sikrer at vanlige folk får sin rettmessige del av verdiene som skapes i samfunnet, fortsetter han.

Gabrielsen forklarer at en sterk fagbevegelse også jobber politisk, for velferd, for medlemmene og for et ordnet arbeidsliv.

– Harald Eia viser på en veldig god måte hvordan det også gir samfunn som er gode å leve i, med små forskjeller og høy tillit.

Saken fortsetter under bildet.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen peker også på at det organiserte arbeidslivet gjør at interessemotsetninger kan løses i ordnede former, mellom likeverdige parter.

– Men det ligger noen interessemotsetninger i bunn. Verken arbeidsmiljølov eller lønnstillegg har kommet gratis på ei fjøl. Og det vil det heller ikke gjøre framover, sier Gabrielsen.

– Ulikhet er farlig, sier Harald Eia

Eia: – Norge ville vært helt ugjenkjennelig uten fagforeningene

Da første sesong av serien kom tidligere i år, forklarte Eia til FriFagbevegelse at han under arbeidet med «Sånn er Norge», for alvor har fått øynene opp for hvor viktig fagforeninger har vært for å bygge opp det norske samfunnet.

– Det er viktig å huske på Norge ville vært helt ugjenkjennelig uten fagforeningene, sa han da.

Et samfunn uten sterke fagforeninger ville vært en lite vital økonomi preget av mange sterke, familiedrevne selskaper, som man ser mye av lenger sørover i Europa, mener Eia.

– Selvfølgelig ville vi hatt større forskjeller mellom oss. Landet ville vært helt ugjenkjennelig, sa han.

Stor trussel at færre jobber

Tidligere denne måneden snakket FriFagbevegelse med Eia, om økende ulikhet i det det norske samfunnet som er ett av temaene i andre sesong.

– Ulikhet er farlig, og når forskjellene øker, blir det ekstra viktig å se det store bildet og tenke på hva som lønner seg for alle, sa Eia.

Han får full støtte fra LO-leder Gabrielsen.

– Dette er innertier fra Eia. Jeg pleier å si at ulikhet er gift i Den norske modellen, sier LO-lederen.

I avslutningen av siste program i serien medgir Eia at det kanskje høres traust og kjedelig ut å melde seg inn i en fagforening.

Men dette er en viktig del av maskineriet i det norske samfunn, som er i ferd med å svekkes, forklarer han.

– Stadig færre er fagorganiserte. Det gjør at noen jobber holder på å bli så dårlig betalt, at de som har disse jobbene, ikke orker mer og hopper over til trygdeordninger i stedet.

Han tar for seg flere mulige trusler mot den norske modellen og velferdsstaten, som klimaendringer, mindre oljeinntekter og at vi blir flere eldre i samfunnet. Den største trusselen, er likevel at en stadig mindre andel av oss er i jobb, understreker Eia.

– Vår akilleshæl og vår styrke er at vi tar godt vare på dem som ikke jobber. Velferdsstaten tåler ikke at 40 prosent av den voksne befolkning ikke jobber. I 2008 jobbet 74 prosent av alle nordmenn mellom 15 og 74 år i Norge. I dag er vi nede i 70 prosent, og det er bekymringsverdig, sa Harald Eia til FriFagbevegelse nylig.

– At færre jobber, er noe vi bør snakke mer om. Men det er jo sånn at det er noen temaer som det er gøyere å snakke om, og det er ikke nødvendigvis de viktigste, fortsatte Eia.

Les hele intervjuet: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

MEST LEST:

Frøydis Falch Urbye

Dette tjener en helsefagarbeider i kommunen: Denne uka foregår lønnsforhandlingene for fullt

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Kathrine Geard

Vi har sammenlignet lønningene til seks yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det

IKKE ENIGE: Mette Nord i LO Kommune og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø lyktes ikke med å finne en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør. Nå blir det mekling.

IKKE ENIGE: Mette Nord i LO Kommune og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø lyktes ikke med å finne en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør. Nå blir det mekling.

Per Flakstad

Norges største lønnsoppgjør: LO brøt lønnsforhandlingene med KS

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Helge Rønning Birkelund

Hjelpepleier avskjediget for brudd på smittevernreglene – mener det ikke finnes bevis for pandemien

FÅR BEREDSKAPSKOMPENSASJON: Opplæring har deltidsbrannpersonell fått betalt for, men inntil nå har de ikke fått kompensert å være i beredskap. Her fra kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund.

FÅR BEREDSKAPSKOMPENSASJON: Opplæring har deltidsbrannpersonell fått betalt for, men inntil nå har de ikke fått kompensert å være i beredskap. Her fra kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund.

Ola Tømmerås

– Dette er en stor seier for deltidsbrannmannskap

ALLE KAN NOE: – Vi har nettopp fått vårt eget kjøkken, så noen av beboerne henter mattralla eller matvarer, andre kaster søppel. Noen liker å vaske opp eller dekke bordet mens andre heller vil steike vafler. Vi ser alltid etter hvilke aktiviteter beboerne kan og har lyst å være med på, sier Rosita Eliassen.

ALLE KAN NOE: – Vi har nettopp fått vårt eget kjøkken, så noen av beboerne henter mattralla eller matvarer, andre kaster søppel. Noen liker å vaske opp eller dekke bordet mens andre heller vil steike vafler. Vi ser alltid etter hvilke aktiviteter beboerne kan og har lyst å være med på, sier Rosita Eliassen.

Werner Juvik

Kvinnen måtte takle brorens død helt på nytt flere ganger daglig. Slik hjelper pleieren Rosita henne å finne ro

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy