Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Trailere er i sterkt overtall på veiene inne på det store industriområdet på Vollebekk i Oslo. I tillegg til mange røde og grønne trailere fra Posten og Bring er det trafikk til og fra Schenker-terminalen og transportfirmaet Veøy.

Innimellom alle de store trailerne kjører de små Paxsterne til Posten.

Minnet sitter fortsatt i

– Det er fortsatt tøft å prate om det i ettertid. Det var en helt vanlig arbeidsdag, helt fram til det marerittaktige øyeblikket der det smalt borti krysset ved påkjøringa til Strømsveien, sier Roy Arne Skjellhaug.

Han kom til enheten i god tid. Sorterte klar posten for ruta si og satte alt på plass ute i postbilen, før han startet på transportetappen bort til nabolaget der han har sin rute.

Postbudet hadde bare kjørt 3–4 minutter fra basen inne på industriområdet da marerittet inntraff.

– Det var som vanlig travelt på veiene her, så jeg fortsatte rolig langs Alnabruveien bort mot innkjøringa til Strømsveien. Det var der, i det travle krysset, at dramatikken oppsto. Like plutselig som lyn fra klar himmel, sier Skjellhaug.

Han ventet bak en trailer på mulighet til å kjøre inn på Strømsveien.

– Plutselig rygger traileren inn mot meg, og Paxsteren havner i skvis mellom en støttemur i betong på ene siden og traileren på den andre. Traileren fortsetter å rygge, og jeg hører lyden av karosseriet mot betongveggen, forteller han.

Skjellhaug tenkte at dette aldri kunne gå bra.

– Jeg hadde ingen steder å rømme, med betongveggen på ene sida og den ryggende traileren på siden og foran. Ingen utvei, og traileren bare fortsatte. Jeg trodde jeg skulle dø, at jeg skulle bli klemt i hjel, sier han.

– Vi er ganske sårbare og utsatt i trafikken, særlig der vi må ferdes mellom godsbiler som dette og enda større trailere, sier Roy Arne Skjellhaug - som opplevde marerittet bak rattet i Paxsteren.

Alf Ragnar Olsen

Sårbare og små i trafikken

Men så – like plutselig som den rygget inn i Paxsteren, sluttet traileren å rygge, forsvant raskt ut på Strømsveien og ble borte.

– Der og da var jeg totalt i sjokk, jeg klarer bare å huske at traileren var rød, uten noen logoer jeg kunne dra kjensel på. Registreringsnummeret fikk jeg ikke notert. Det ble aldri klart hvem som kjørte, eller hvor den var fra, sier han.

Han himler med øynene og forteller at han instinktivt forsøkte å kjøre videre.

– Paxsteren var skadet, men jeg kjørte. Det var nok posthjertet som slo inn. Posten skal fram, vettu.

Fem minutter senere stoppet han i veikanten, uten å skjønne hvor han befant seg.

– Jeg ble helt skjelven, og innså at jeg hadde kjørt en helt annen vei enn den faste ruta. Jeg fikk meg en skikkelig nær døden-opplevelse og et ordentlig støkk, sier han og ser tankefullt ned i kaffekoppen.

Det øyeblikket vil Roy Arne Skjellhaug aldri glemme. Han skjønte plutselig hvor sårbare postbudene er i trafikken.

– Etter den dagen har vi hatt veldig fokus på trafikksikkerhet. Paxsterne er minstemann i trafikken, og det blir veldig tydelig her i dette tunge trafikkbildet. Derfor må vi være ydmyke og forsiktige ute på veiene. Det nytter det ikke å stå på sin rett om en trailer bryter vikeplikten, for å si det sånn, sier han.

– Da blir det rått parti, sier legger han til.

• Bussjåfør tror ikke de nye bussene hadde reddet livet til kollegaene

Ønsker seg hjelm og varmetråder

Skjellhaug trekker fram transportetappene som den største bekymringen.

– I boligstrøkene er Paxsteren et flott arbeidsverktøy. Vi slipper å åpne dører, kan kjøre inn i bakgårder og mellom blokker, og den er utslippsfri. Det var sånt de ble utviklet for. Problemet er kjøring til og fra, i et hardt, aggressivt og tungt trafikkbilde. Der er vi veldig utsatt, slår han fast.

Han tenker budene burde få tilbud om en lett hjelm til bruk til og fra ruta.

– En lett hjelm à la en sykkelhjelm vil kunne gi oss den ekstra beskyttelsen som minsker faren for hodeskader, uten å belaste nakke og hode i det daglige, mener han – og håper det kan komme på plass.

En annen ting han ønsker seg, er også viktig for trafikksikkerheten:

– Av en eller annen grunn er det ikke mulig på Paxsterne å bruke varme i håndtakene på rattet og varmetrådene i frontruta samtidig. Dermed må man velge mellom frosne fingre på styring og brems, eller å ha forsvarlig sikt. Begge deler er viktig for å ivareta sikkerheten, sier han.

I mellomtiden gjør budene på Vollebekk det de kan for å begrense ulykkesrisikoen.

– Etter at vi har vært ute på rutene våre, rygges alltid Paxsterne inn mot bygget. For da kan vi kjøre rett ut, uten å rygge ut på den travle veien her. I tillegg snakker vi om trafikksikkerhet på morgenmøtene daglig, og alle har fokus på å laste riktig. Det er viktig for at faren for velt ikke skal øke, påpeker Skjellhaug, som også er plasstillitsvalgt i Fagforbundet Post og finans.

Alf Ragnar Olsen