Rusavhengige Ruben (42) ble dømt til fotball. Nå stortrives han i buret

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no 

Det er gråmandag og tåkelufta ligger rå og kald over Vallefeltet. Men ute på gressmatta holder en gjeng mørkeblå treningsdresser varmen uten problemer. Det løpes, dribles, takles og skytes mens replikker sentres rundt som hurtig tiki-taka.

– Hei! Pass på de to, roper bakerste mann Ruben Pedersen (42).

OVERBLIKK: En kald gråværsdag er det godt oppmøte på gatelagstreninga

Kathrine Geard

Men lagkameratene reagerer for seint. Snart sitter ballen i nettmaskene. Målmannen banner. Målskårer'n jubler. Det mangler ikke iver og glød når Vålerengas gatelag avslutter en av ukas tre treninger med intern kamp. For mange av spillerne er fotballaget for rusavhengige som en livsnødvendig medisin.

– Det redda livet mitt, rett og slett – at jeg fikk begynne på gatelaget, sier Ruben når vi får en prat på sidelinja.

TRAVEL: Ruben sparer seg ikke som siste skanse

Kathrine Geard

Lykketreff

For keeper'n er det også en straff han ikke ville vært foruten. Som barn elsket han å stå i mål på Sarpsborgs guttelag. Men vonde opplevelser både i familien og i fotballmiljøet ledet til rus og et destruktivt liv. Men underveis savnet han alltid fotballen. Derfor var samfunnsstraffen han fikk i fjor en lykkens lissepasning: Trene med gatelaget i ett år og delta på dugnadsarbeidet i klubben.

– Hadde jeg ikke fått samfunnsstraffen, hadde jeg ikke vært på treningsfeltet her i dag. Da hadde jeg mest sannsynlig bodd på gata.

KEEPERFINGRE: Stuka fingre og teiping er en del av gamet for en som står i mål.

Kathrine Geard

I stedet bor han i leilighet på Haugenstua ressurssenter, som er et bemannet og rusfritt botreningstilbud der beboerne får hjelp til å forebygge tilbakefall og forberede flytting til egen bolig.

– Jeg er blitt trygg på folka som jobber der. De følger meg til forskjellige steder og er flinke til gi støtte når ting er vanskelig. Haugenstua og gatelaget er grunnen til at jeg har klart å være rusfri i ett år.

FELLESSKAP: Vålerenga møtte Frederikstad til jubilumskamp. På fellesbildet er også kulturminister Lubna Jaffery, som blåste i gang kampen.

Kathrine Geard

Jubilumskamp

Noen uker tidligere sto han og noen lagkamerater i kantina på Vålerengas staselige hjemmebane Intility Arena og fortalte om hva fotballen betydde for dem. Fordi gatelaget er ti år, hadde de akkurat møtt landets første gatelag, Fredrikstad, til jubileumskamp. Den ble blåst i gang av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Herrelagets trenerduo Geir Bakke og Petter Myhre bisto laget med coaching underveis, og damelaget stilte som heiagjeng. En prominent støttemarkering i tråd med daglig leder Svein Graffs ord om at gatelaget er en viktig og stolt del av Vålerenga-familien. Kampen endte likevel med et litt forsmedelig 0-4 tap.

ANGREP: Vålerenga møtte en sterk motstander i pionerlaget Fredrikstad

ELITESTØTTE: - Vi må være så breie som mulig når vi har ballen, og smale når de har ballen, forklarer herrelagets trenere Petter Myhre og Geir Bakke .

DUELL: Det ble en underholdene kamp, som Fredrikstad til slutt vant 4-0

Kathrine Geard

Klar tale

Men det var egentlig ikke så nøye. Nå var det feiring med kaffe og kake. Spillerne fra «klubben for alle» hadde jo dessuten viktigere seire å fortelle om.

En rørt forsamling fikk høre hvordan nye venner, faste treninger, måltider og dugnader med gatelaget hadde hjulpet dem til endring og bedre liv. Veteranen John Holter var helt sikker i sin sak:

– Uten gatelaget hadde det ikke gått. Jeg hadde rett og slett ikke vært her.

Ruben Pedersen røpet at han aldri har vært så lenge rusfri som nå.

– Jeg har fått et nytt liv. Før hadde jeg heller ikke klart å stå her og snakke.

BLANT GUTTA: Gatelagene er for begge kjønn, men Tomine (24) var eneste jente som spilte Vålerengas jubileumskamp.

Kathrine Geard

En stor bevegelse

Fredrikstad fotballklubb sparket i gang det første gatelaget for mennesker med rusproblemer i 2011. I dag har gatelagsbevegelsen blitt et svært samfunnsprosjekt med til sammen 32 lag spredt over hele landet, inkludert alle eliteserieklubbene.

Arne Knoph, som er daglig leder i gatelagenes paraplyorganisasjon, Fotballstiftelsen, trakk fram den formidable gevinsten dette har på samfunnsnivå. Hver eneste uke leveres det rundt 6000 rusfrie timer gjennom de faste treningene og kampene.

FESTTALE: Arne Knoph fra Fotballstiftelsen bidro under ti-års feiringen. I bakgrunnen daglig leder i Vålerenga Samfunn Jannicke Aas

Kathrine Geard

– Bare i fjor var 1443 personer innom trening i fjor og 288 kom i jobb, på skole eller i arbeidstreningsprosjekter. Forskerne sier at gatelagsfotball må være verdens beste ettervern, sier Knoph.

Han viser til Oslo Economics rapport, der verdien av lagenes aktiviteter i fjor er summert til hele 638 millioner kroner.

MESTRING: Målet er ikke å bli best i fotball. Den store gevinsten er en bedre hverdag, sier daglig leder i Fotballstiftelsen, Arne Knoph.

Kathrine Geard

Gode sammen

En viktig suksessfaktor er det gode samspillet mellom klubbene, Fotballstiftelsen, NAV og kommunene. Fotballstiftelsen lyktes med å få NAV med på laget mange steder. Dermed ble NAV-konsulenter etter hvert en del av etablerte gatelag.

Nå er en ruskonsulent, som deltar i miljøet og bistår spillerne, et krav ved etablering av nye lag.

– De andre gatelagene i Oslo, KFUM, Grorud og Lyn fikk med ruskonsulent fra start.

For NAV er det en mulighet til et mye mer effektivt sted å jobbe, påpeker Knoph.

BINDELEDD: Ruskonsulent Eivind Tveit bruker mye av arbeidstida i Gatelaget. Her i heiagjeng med Vålerengas damelag.

Kathrine Geard

Den ballen tar Eivind Tveit videre. Han er ruskonsulent i bydel Gamle Oslo. Fra januar i år har han hatt kontor på Intility Arena, og bruker 60 prosent av stillingen sin på Vålerengas gatelag.

 – Jobben er helt fantastisk. Her gjør jeg noe som virker og har positiv effekt. Ingenting jeg har jobbet med er i nærheten av dette.

Tveit er med på trening og hjelper spillerne med diverse ting. Det kan være veiledning i søknadsjungelen, å være et bindeledd til andre instanser eller å følge en spiller til innleggelse.

– Det er den nyttigste og artigste jobben jeg noensinne har hatt, sier han entusiastisk.

Daglig leder i Vålerenga Samfunn, Jannicke Aas, beskriver det nye tilskuddet som et stort løft for klubbens tilbud.

NYTTIG: Som ruskonsulent er det effektivt å få jobbe tett på spillerne, mener Tveit.

Kathrine Geard

Unikt norsk

Det gjøres mye for rusavhengige andre steder også. Engelske klubber for eksempel har store samfunnsavdelinger. Men de reiser ut og gjør sosialt arbeid og hjelpeprosjekter lokalt, ikke i klubben.

– Gatelag organisert i klubber som ekte lag er unikt norsk. Vi henter innsatte i fengsel inn på trening med gatelaget, sier Knoph.

OFFENTLIG STØTTE: Kulturminister Lubna Jaffrey ledet lagene ut til jubleumskamp.

Kathrine Geard

Fotballstiftelsen finansieres gjennom midler fra Helsedirektoratet og sponsorer. Stiftelsen støtter på sin side klubbene, som blant annet bruker tilskuddene til utstyr og trener til gatelagene sine.

Knoph drømmer om å få tilstrekkelige midler til å hente ut det enorme potensialet de tror er der.

– Vi ringes ned fra klubber og kommuner. Hvordan kan vi få gatelag her? Men vi må finne nye midler til det først. VI kan ikke risikere at det kuttes i støtten til et lag fordi det skal etableres et annet.

ENDRING: - Før hadde jeg ikke klart å stå her og snakke, sa Ruben da Vålerenga feiret lagets ti år i kantina på Intility Arena

Kathrine Geard

Mammas blad

Ruben setter seg ved bordet vårt og spør hvor vi kommer fra.

– Jeg kommer fra Fagbladet.

– Det bladet får mamma! Hun jobber i et bofellesskap for eldre. Det har hun gjort siden hun kom seg vekk fra pappa og fikk seg utdanning...Men Fagbladet, ja, du må bli med på trening, så får du virkelig se hvor god stemning det er i laget. Det er en fantastisk gjeng.

MATMOR: Jane Holter, med tilnavnet "gatelagets mor" sørger at Ruben og de andre spillerne får mat før og etter trening og kamp.

Kathrine Geard

Et par uker seinere følger vi Ruben opp til Vip-en inne i hovedarenaen. I rommet der viktige folk kan nyte kamper, sitter nå laget og spiser sammen. Slik de pleier før og etter ukas tre treninger.

Seinere rusler vi bort til garderoben ved treningsfeltet, et langt keeperspark unna. Trener Kevin Hansen kommer med treningstøy i Vålerengas blåfarge.

– Alle skal ha likt. Det skal være ordentlig, sier han.

SKIFT: Trener Kevin Hansen og ruskonsulent Eivind Tveit på vei med treningstøy til alle.

Kathrine Geard

Kathrine Geard

Tøff oppvekst

Ute på Vallefeltet deler Ruben mer av sin historie. Kort fortalt var de første barneåra i Drammen fulle av utrygghet. Faren var voldelig mot moren. Til slutt kom hun seg vekk og bosatte seg med ungene i Sarpsborg.

Like etter tok faren livet av seg. Omtrent samtidig begynner seks år gamle Ruben å spille fotball. Han stortrives i mål. Men så skjer det som skal kaste nye svarte skygger over livet. Ruben og tre andre lagkamerater blir seksuelt misbrukt av treneren. Overgrepene pågår helt til de er tolv år.

– Jeg ble inneslutta, klarte ikke å prate om ting og begynte å dette ut av skolen.

Når læreren spurte om noe var galt, svarte Ruben «nei, ingenting».

Andre foreldre hadde mistanke om hva som kunne ha skjedd, men sa ikke noe til moren hans.

FAST RUTINE: Gatelaget trener tre ganger i uka

Kathrine Geard

Rus mot smerte

Etter hvert fulgte han i fotsporene til sin tre år eldre bror og begynte å ruse seg. Det døyvet uro og smerte.

– Jeg klarte å spille fotball til jeg var 16, men da ble fotballen litt mer seriøs og rusen tok overhånd. Jeg ble sett på som et problembarn på skolen. I stedet for at å bli tatt tak i og prata med ble jeg plassert i spesialklasse og siden i barnevernet.

Så ballet det på seg med fengselsstraff for to væpnede ran han og en kamerat gjorde utstyrt med luftgevær og kniv.

– Jeg hadde satt meg i gjeld på 1800 kroner.

GIR ALT: Ruben har slitt med en strekk, men er tilbake for fullt.

Kathrine Geard

Manglet impulskontroll

Han slapp ut av fengsel som 18-åring, ble hekta på heroin og har for det meste bodd på gata siden. Av hensyn til moren valgte han gatene i Oslo.

Innimellom har han vært inne til avrusning og behandling forskjellige steder. Han har sjelden klart å bli lenger enn ei ukes tid.

– Jeg hadde dårlig impulskontroll og reiste så snart jeg fikk lyst. I det jeg gikk ut døra angra jeg men da var det for seint. 

Ruben har vært i LAR-systemet i en årrekke og prøvd ulike medisiner som motgift mot heroin. 

– Men det hjalp ikke, fordi jeg sprakk og triksa og miksa. Jeg fikk det ikke til. Så lenge man ikke er mottakelig for det, er det umulig å hjelpe.

ERFAREN: Ruben var også keeper som guttespiller

Kathrine Geard

En dum handling

Vendepunktet kom med et hat-trick gunstige faktorer. Tre ukers avrusning på Aker sykehus, innflytting i leilighet på Haugenstua og samfunnsstraff på gatelaget.

Straffen skyldtes at han væpnet med luftpistol truet eks-kjæresten til en jente han var sammen med, da han fikk vite at eksen hadde mishandlet henne.

– Med min barndom har jeg mishandling av kvinner og barn langt oppi halsen, så jeg skulle forsvare henne og gjorde den dumme handlingen. Men det kom noe godt ut av det. Jeg fikk samfunnsstraff og begynte å spille fotball igjen.

LUFT: Eivind Tveit og Ruben Pedersen sørger for påfyll i for myke baller.

Kathrine Geard

Fotballfrelst

Å dra på trening, spille kamper, bidra på dugnad og få nye venner, er det beste ettervernet han kunne få, mener Ruben. Han roser trenerne og støtteapparatet i klubben for super oppfølging.

– Med en gang de ser at en har det littegrann vanskelig, så dukker dem opp.

Broren til Ruben har vært rusfri i 15 år. Det skjedde gjennom frelse ved et evangeliesenter.

– Det var ikke noe for meg, sier Ruben. 

– Nei, fotball er vel din frelse. «Vål`enga du er min rellion»

– Ja, he, he

INTILITY ARENA: Klubben for alle er Vålerengas slagord

Kathrine Geard

Det hjelper også at han har fått en ny medisin, Buvidal. Han har ikke lenger russug eller rustanker, og er dessuten motivert.

– Det er den beste medisinen jeg har fått. Jeg har det mye bedre med meg sjøl. Er lettere til sinns, mindre deprimert og har begynt å tenke konsekvenser av handlinger. Jeg har fått bedre impulskontroll.

Kathrine Geard

Barndommens traumer

Men rusfriheten har dessverre også en nedside. Han er innhentet av traumer som følge av de seksuelle overgrepene han ble utsatt for.

– Det som er utilgivelig med de greiene der, er at treneren tidligere hadde blitt dømt for misbruk av to gutter i samme klubb.

En annen bekymring akkurat nå er at Haugenstua er vedtatt avviklet neste år. Ruben er lei av at velfungerende behandlingstilbud for rusavhengige legges ned eller svekkes kraftig.

GOD STEMNING: Keeper Ruben omkranset av spillere, lagleder og Lubna Jaffery

Kathrine Geard

Må ha trygghet

 – Det som er viktig for en rusavhengig som prøver å bli rusfri – det er å ha trygghet og stabilitet. Den har jeg endelig funnet på Haugenstua. Har jeg det vanskelig kan jeg gå og snakke med de ansatte. Det er mye lettere enn å ta opp telefonen og skulle ringe til noen. Det kommer til å bli tøft om tilbudet legges ned.

Ruben var ferdig med samfunnsstraffen for noen uker siden, men har ikke tenkt å ta av seg de oransje keeperhanskene av den grunn.

Sannsynligvis fyller han livet med mer fotball. Et dommerkurs står på planen og han har fått tilbud om å bli keepertrener i Stovner fotballklubb, rett ved der han bor. Da blir det keepertrening på ettermiddagen og gatelaget på dagtid.

– Jeg kaller meg rusavhengig. Det vil jeg alltid være. Men jeg er ikke rusmisbruker nå.

PLANER: Ruben fortsetter som spiller, men har også fått tilbud om å bli keepertrener for Stovner.

Kathrine Geard