JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rusmiddelbruk er den vanligste grunnen til at helsepersonell mister autorisasjonen

Andelen helsepersonell som mister autorisasjonen på grunn av rusmiddelbruk har økt de siste to åra. (Illustrasjonsbilde)

Andelen helsepersonell som mister autorisasjonen på grunn av rusmiddelbruk har økt de siste to åra. (Illustrasjonsbilde)

Sidsel Hjelme

Rusmiddelbruk og tyveri av legemidler er de to vanligste årsakene til at helsepersonell mister autorisasjonen.

2021042210193220210422102014

marte.bjerke@fagbladet.no

Andelen helsepersonell som mister autorisasjonen på grunn av rusmiddelbruk har økt de siste to åra. Av de totalt 128 tilbakekallelsene av autorisasjonene i 2020, var rusmiddelbruk årsak i nærmere 55 prosent av sakene.

I 2018 lå tallet på i underkant av 50 prosent, ifølge Helsetilsynets årsrapporter. Bak tallene ligger historier om rusmisbruk på jobb.

– Sakene handler først og fremst om misbruk av alkohol, tabletter eller narkotika relatert til utøvelsen av yrket, forteller Anne Myhr, avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn.

Totalt sett få saker

Rusmiddelbruk går igjen som den klart hyppigste årsaken til tap av autorisasjon i alle yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenesten, fra leger til sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere.

Hvorvidt tallene avdekker at rusmisbruk er et større problem blant helsepersonell enn i befolkningen for øvrig, kan ikke Myhr si noe om. Totalt sett er sakene få sett i forhold til hvor mange som jobber i helsevesenet, ifølge avdelingsdirektøren.

– Men når det først skjer, er det veldig alvorlig, påpeker Myhr.

Totalt sett er sakene om rusmiddelbruk blant helsepersonell få, men de tas svært alvorlig når de først skjer, ifølge Anne Myhr i Statens helsetilsyn.

Totalt sett er sakene om rusmiddelbruk blant helsepersonell få, men de tas svært alvorlig når de først skjer, ifølge Anne Myhr i Statens helsetilsyn.

Presse/Statens helsetilsyn

De aller fleste sakene avgjøres av statsforvalterne. Sakene hvor statsforvalterne mener at forholdet er så alvorlig at det kan gi grunnlag for reaksjon, oversendes Helsetilsynet. Årlig er dette cirka 400 saker, opplyser Myhr. Av disse er altså rus den mest vanlige årsaken til tilbakekallelse av autorisasjonen.

Rusmisbruk på fritida kan også få konsekvenser

Pasientsikkerheten trumfer alle øvrige hensyn når Helsetilsynet griper inn, og en sjelden gang kan også hendelser på fritida føre til tilbakekallelse av autorisasjonen. Da handler det om en atferd som kan svekke tilliten til helsepersonell som gruppe. Tillit er et sentralt begrep i helsepersonelloven.

– Hvis du for eksempel kjører i rusa tilstand, kan det være så alvorlig og graverende at det kan få konsekvenser for tilliten til helsepersonell. Men mest alvorlig er dette når det er knytta til yrkesutøvelsen. Rusmisbruk svekker dømmekraften og utførelsen av jobben, og det kan være farlig for pasientene, understreker Myhr.

Legemiddeltyveri på andreplass

Legemiddeltyveri inntar andreplassen på lista over årsaker til tap av autorisasjon. Disse tyveriene var årsak i drøyt 22,5 prosent av sakene i fjor:

– Det er ofte en sammenheng mellom rusmiddelbruk og legemiddeltyveri, sier Myhr:

– Hvis du stjeler legemidler på arbeidsplassen, er det ofte et uttrykk for et alvorligere rusmisbruk. En sjelden gang stjeles det ikke til eget bruk, men det er unntaket.

Mye kan gjøres før sakene havner hos Helsetilsynet

Forebygging av rusmiddelbruk blant helsepersonell er et viktig tema for Helsetilsynet. Men det er mye som kan gjøres før sakene havner på tilsynets bord. Utdanningene spiller blant annet en sentral rolle. Både her og blant arbeidsgiverne må rusmiddelbruk tas opp som tema, mener Myhr.

– Virksomheten og arbeidsgiver er svært sentrale i forebygging og oppfølging av rusproblemer, understreker hun og legger til:

– Men til syvende og sist er det opp til hver enkelt å ta ansvar for seg selv og eget liv.

Helsetilsynet har utarbeidet råd til hvordan arbeidsgivere kan avdekke og følge opp ansatte med rusproblemer. Mer kan du lese her.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy