Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Jeg satt foran TV-en hjemme i Kristiansund og så på at Putin invaderte Ukraina og slapp bomber i hodet på disse stakkars menneskene. Jeg ble sliten bare av å se på og følte skam over å være et voksent menneske som satt der og grein og ikke gjorde en dritt. Så bestemte jeg meg for at det var nok, at jeg måtte ta skjea i riktig hånd og gjøre noe, men hva? Jeg er russer og selv om jeg har masse venner der og til og med har hatt ukrainsk kjæreste, så er jeg med mitt pass og statsborgerskap automatisk en fiende. Hvis jeg drar inn i Ukraina vil jeg bli fengslet.

Rapport fra polsk bensinstasjon

Mikhail Izyumtsev (26) var 13 år da moren giftet seg med en nordmann, og de flyttet til Kristiansund. Han hadde aldri vært utenfor Russland og hadde ingen formening eller forventninger om verden utenfor. 

– Det var ganske vanskelig. 13 er ikke en alder hvor et barn bør flyttes til et nytt land hvor det verken kan språket eller kjenner kulturen. Det tok litt tid før jeg lærte språket og integrerte meg, men nå går det greit.

Men det er ikke dette Mikhail er mest opptatt av akkurat nå. Når Fagbladet får tak i 26-åringen, står han på en bensinstasjon i Polen, rundt 500 kilometer fra grensa til Ukraina. Han har akkurat sørget for full tank til de ni bilene med sjåfører han samlet i løpet av to dager etter invasjonen. 

– Det første som skjedde etter at jeg hadde bestemt meg for å organisere dette, var at en ukrainer jeg aldri hadde møtt, satte seg på flyet fra Oslo til Kristiansund for å hjelpe til. 

De neste timene og dagene sto hans nye venn, Mikhails mor og mange flere på for å skaffe flere biler, penger og innlosjering i Norge til ukrainske flyktninger. 

– Dessverre var nesten alle kollegene mine syke i korona, så før vi kom oss av gårde måtte jeg jobbe en dobbel vakt, men lørdag var vi på vei, sier Mikhail, som til daglig jobber i helsevesenet med funksjonshemmede. 

Grensehjelp

For selv om han på grunn av sitt russiske statsborgerskap ikke kan dra inn i Ukraina, så fant Mikhail fort ut at han likevel kunne bidra. 

– Jeg kunne dra til grensa og hjelpe folk i trygghet derfra. Hvis foreldrene til barna vi hjelper en dag i framtida forteller dem at det var en russisk mann som var med og redde deres liv, så kan jeg kanskje i tillegg bidra til at de vokser opp med en tanke om at nasjonalitet ikke hadde betydning for at det ble krig. Dette handler bare om hva én syk person bestemte seg for å gjøre. 

Eneste russer

Mikhail er eneste utlending i hjelpekonvoien. De andre sjåførene er ukrainere. De siste dagene har han riktignok fått «tusenvis av sms-er» fra nordmenn som vil være med på neste tur. 

– Det er flott, men dessverre kan jeg ikke love noen neste tur før vi har vært på grensen og vurdert situasjonen og behovene folk har.

Kristiansund-konvoien: I løpet av to dager hadde Mikhail og vennene hans stablet på beina en hjelpekonvoi på ni biler og 12 sjåfører. Her er de på ferja mellom Sverige og Polen.

privat

Planen nå er å kjøpe flybilletter til flyktninger, kjøre dem til nærmeste flyplass og få dem på fly til ulike steder i Norge, hvor vertsfamilier har meldt at de vil ta imot og innlosjere dem. Mikhail, moren og vennene deres har gjort avtaler med flere flyktninger som er interessert i denne hjelpen på forhånd. Selv om den biten har vært vanskelig.  

– Mange flyktninger står rundt omkring i Ukraina og venter på busser og tog som skal frakte dem til grensa, men som ikke kommer til forventet tidspunkt. Vi fikk akkurat beskjed om at ei mor med tre barn hadde opplevd at toget kom og sto på perrongen i ti minutter, men at dørene aldri åpnet seg. Dermed fikk de ikke reist ut av byen. 

Skal sørge for hvile

Andre har reist lange omveier for å komme unna krigen. På vei til grensa skal Mikhails hjelpekonvoi stoppe i Krakow. Der skal de møte to kvinner med fire barn under ti år, fra Odessa ved Svartehavet, lengst sør i Ukraina. Det lille følget har reist via Moldova, Romania, Ungarn og Slovakia, før de endelig kom seg over til Polen. 

– Vi skal kjøre dem til nærmeste hotell, gi dem litt penger, mat og klær og la dem hvile og sove i hvert fall i et døgn. De har hatt nok kjøring de siste dagene – det blir for mye for dem å reise videre til Norge med en gang.  

Mat til slitne flyktninger: Mat, hvile, flybilletter og skyss - Mikhail og vennene ror disse fire faktorene kan gjøre flukten litt lettere for de som vil ut av Ukraina.

privat

Tidskritisk faktor

Drøyt to dager på veien har også tatt på sjåførene, forteller Mikhail, som på grunn av dobbeltvakta før avreise, bare har sovet noen få timer på ferja mellom Sverige og Polen. Det er viktig med mat og hvile, men samtidig kan ikke pausene bli for lange. De har dårlig tid: 

– Vi vet aldri når Putin finner på noe – han kan overraske når som helst.