Lønnsoppgjøret
Så mye kan pensjonen øke etter årets trygdeoppgjør
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede? Svarene får du her.
aslak@lomedia.no
Årets lønnsoppgjør er i full gang, og enighet om nye tariffavtaler tikker inn på løpende bånd.
Trygdeoppgjøret skal være ferdig 23. mai. Først da blir den nye pensjonen klar.
Resultatet i trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, nærmere 370.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.
– Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves. Rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet til FriFagbevegelse.
Lønnsoppgjøret i industrien mellom Fellesforbundet og Norsk Industri endte med 5,2 prosent anslått vekst i årslønna.
Venter på regjeringen
Måten veksten i pensjonene reguleres på i Norge, er gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er regjeringens anslag om forventet lønnsvekst og prisvekst i år som skal benyttes i trygdeoppgjøret.
Disse tallene vil først bli offentliggjort når regjeringen kommer med sitt reviderte statsbudsjett 14. mai.
Den nye alderspensjonen fra folketrygden blir kjent når oppgjøret er ferdig, men pensjonistforbundet har allerede kommet med en prognose som anslår hva økningen kan bli.
I regnestykket tar pensjonistforbundet utgangspunkt i anslaget fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om en lønns- og prisvekst på henholdsvis 5,2 prosent og 4 prosent i år.
Så mye kan pensjonen øke
Slik er prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden:
• 2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024
• Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023
Dersom du har en månedlig pensjon på 20.000 kroner i april 2024, vil den øke med 2,83 prosent til 20.566 kroner fra 1. mai i år.
Nav utbetaler den økte pensjonen fra 20. juni inkludert etterbetaling for mai.
Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned. I sum gir det 6.792 kroner mer i årlig pensjon. NB! Alle beløpene er før skatt.
Aktuelt: Årslønna til Jana øker med 22.425 kroner: – Trasig at det ikke blir mer
Lavere enn årlig vekst
Prognosen viser en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten. Det skyldes, ifølge Pensjonistforbundet, et relativt stort overheng fra i fjor.
Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024 sammenlignet med tilsvarende periode i 2023.
For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023, må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai, opplyser forbundet (se eksempel i faktaboks).
Eksempel med pensjon på 300.000 kroner
Kari har en årlig pensjon på 300.000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325.620 kroner fra mai 2023.
• Karis totale pensjon i 2023 var 317.080 kroner. 300.000 kr i 4 måneder (fra januar til april) og 325.620 kr i 8 måneder (fra mai til desember) = 317 080 kroner
• I 2024 er Karis pensjon 325.620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334.835 kroner fra 1. mai.
• Karis totale pensjon i 2024 blir 331.763 kroner. 325.620 kr i 4 måneder (fra januar til april) og 334.835 kr i 8 måneder (fra mai til desember) = 331.763 kroner.
• Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023: (331.763 kroner – 317.080 kroner)/317.080 = 4,63 prosent.
Kilde: Pensjonistforbundet
Dette krever pensjonistene
Kravet fra pensjonistforbundet i årets trygdeoppgjør er økt kjøpekraft. Det betyr at pensjonister og trygdede må få et pensjonstillegg som er høyere enn forventet prisstigning.
SSB anslo tidligere i år at prisene ville stige med 4,1 prosent i 2024.
Forbundet ønsker å redusere fattigdom og gi medlemmene en bedre livskvalitet i en tid med galopperende renter og høye priser på mat og strøm.
Stortinget må sørge for å gi dette oppgjøret en profil. Ikke bare for enslige minstepensjonister, men også de andre med lave og middels store pensjoner, understreker Davidsen.
– Dette må til for å redusere fattigdom og utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, føyer han til.
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets trygdeoppgjør.
Håvard Sæbø
Mer innflytelse
I trygdeoppgjøret er det ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Pensjonistforbundet vil at økningen i pensjon skal avtales i lønnsforhandlinger.
– Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår, sier Jan Davidsen.
Han mener dagens regulering av pensjon øker forskjellene. Ikke bare mellom pensjonister og arbeidstakere, men også blant pensjonistene.
– Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakerne. Det skjer samtidig som de med høy alderspensjon og uføretrygd alltid får mer i oppgjørene enn de med lav pensjon og trygd, sier forbundslederen.
Derfor mener forbundet at reguleringen av den løpende pensjonen og uføretrygda skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.
Etter at regjeringen har presentert resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, skal oppgjøret deretter behandles i Stortinget. Det har vært vanlig kutyme siden 2021.
Viktige datoer
For pensjonistene er følgende datoer viktige i årets trygdeoppgjør:
14. mai: Regjeringens reviderte statsbudsjett. Regjeringens anslag om hvilken forventet vekst lønningene og prisene vil ha i 2024, skal benyttes i oppgjøret
16. mai: Trygdeoppgjøret er i gang
23. mai: Trygdeoppgjøret avsluttes. Presentasjon av årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet (G)
Midten av juni: Stortinget vedtar oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet
20. juni: Nav utbetaler oppregulert pensjon inkludert etterbetaling for mai
Slik gikk det i fjor
Regjeringen bestemte i 2023 at pensjonistene kunne vente seg 8,54 prosent mer i inntekt.
Det betydde blant annet følgende:
• En årlig pensjon på 450.000 kroner vil øke med 38.250 kroner.
• En inntekt på 300.000 kroner vil øke med 25.500 kroner
Samtidig ble det klart at grunnbeløpet i folketrygden (G) økes med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023.
Grunnbeløpet benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Dette beløpet er avgjørende for store grupper som uføretrygdede og de som mottar alderspensjon.