JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Så mye mer fikk du i lønn: – Glad for at vi klarte å sikre bedre råd

Jan-Erik Østlie

– I lønnsoppgjøret i fjor krevde vi at hele laget måtte få reallønnsvekst. Vi er glade for at vi klarte å sikre at våre medlemmer fikk bedre råd som følge av lønnsoppgjøret, sier Mette Nord.

2025021410515420250214141532

per.flakstad@fagbladet.no

Folk flest fikk bedre råd i 2024. Det går fram av ferske lønnstall som ble lagt fram i en rapport av det tekniske beregningsutvalget fredag. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent i fjor, ifølge den foreløpige rapporten.

Det er den største veksten i reallønnen siden 2012.

Fasiten for 2024 er slik: Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene, økte med mellom 1,7 og 2,5 prosent.

Samtidig var prisveksten i fjor var på 3,1 prosent.

Les hele rapporten her:

– Bra med økt kjøpekraft, men noen henger fortsatt etter

– Det er viktig for arbeidsfolk at vi forhandlet fram et resultat som ga økning i reallønnen. Gjennom flere år har folk opplevd at lønningene ikke har holdt tritt med de økende prisene, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord.

Hun er likevel bekymret for dem som har de laveste lønningene. Hun peker på at de gjennom flere år har hatt nedgang i reallønn, og at de med lave lønninger rammes hardere av økte priser på det aller mest nødvendige, som mat og bolig.

– Det er veldig bra at arbeidsfolk flest har fått økt kjøpekraft, men det er noen som henger igjen og opplever at dyrere mat og bolig er svært krevende, sier Nord.

I en undersøkelse Fagforbundet har gjort blant medlemmene, svarer 54 prosent at de er bekymret for sin egen og familiens økonomi.

– Det viser at det er mange som har knappe marginer og kan gå med en månedlig bekymring for økonomien, sier Mette Nord.

Beregnet prisstigning på 2,5 prosent

Det tekniske beregningsutvalget, som la fram sin foreløpige rapport fredag formiddag, har anslått at prisene kommer til å øke med 2,5 prosent neste år.

Samtidig er det knyttet usikkerhet til anslaget. Ifølge rapporten er uroen for en eventuell handelskrig en av årsakene til dette.

Til sammenligning har Norges Bank anslått prisveksten til 2,6 prosent, mens SSB har anslått 2,7 prosent, ifølge E24.

Antatt prisstigning er noe LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene bruker når de skal bestemme hva de vil kreve i årets mellomoppgjør.

LO skal vedta vårens lønnskrav på sitt representantskapsmøte tirsdag i neste uke.

– De som har minst må få mest også i år

Mette Nord er veldig tydelig på at Fagforbundet også i år kommer til å kreve at hele laget blant medlemmene skal få mer lønn, og at de som har minst må få mest.

Hun er bekymret over at arbeidstakernes andel av verdiskapingen i samfunnet er redusert de siste årene.

Den såkalte lønnskostandelen har falt fra 80 til 72 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Lederlønninger har økt kraftig, og kapitaleierne fortsetter å ta en større del av overskuddet. Denne utviklingen må vi snu i årets lønnsoppgjør, sier Mette Nord.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

Jan-Erik Østlie

per.flakstad@fagbladet.no

Folk flest fikk bedre råd i 2024. Det går fram av ferske lønnstall som ble lagt fram i en rapport av det tekniske beregningsutvalget fredag. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent i fjor, ifølge den foreløpige rapporten.

Det er den største veksten i reallønnen siden 2012.

Fasiten for 2024 er slik: Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene, økte med mellom 1,7 og 2,5 prosent.

Samtidig var prisveksten i fjor var på 3,1 prosent.

Les hele rapporten her:

– Bra med økt kjøpekraft, men noen henger fortsatt etter

– Det er viktig for arbeidsfolk at vi forhandlet fram et resultat som ga økning i reallønnen. Gjennom flere år har folk opplevd at lønningene ikke har holdt tritt med de økende prisene, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord.

Hun er likevel bekymret for dem som har de laveste lønningene. Hun peker på at de gjennom flere år har hatt nedgang i reallønn, og at de med lave lønninger rammes hardere av økte priser på det aller mest nødvendige, som mat og bolig.

– Det er veldig bra at arbeidsfolk flest har fått økt kjøpekraft, men det er noen som henger igjen og opplever at dyrere mat og bolig er svært krevende, sier Nord.

I en undersøkelse Fagforbundet har gjort blant medlemmene, svarer 54 prosent at de er bekymret for sin egen og familiens økonomi.

– Det viser at det er mange som har knappe marginer og kan gå med en månedlig bekymring for økonomien, sier Mette Nord.

Beregnet prisstigning på 2,5 prosent

Det tekniske beregningsutvalget, som la fram sin foreløpige rapport fredag formiddag, har anslått at prisene kommer til å øke med 2,5 prosent neste år.

Samtidig er det knyttet usikkerhet til anslaget. Ifølge rapporten er uroen for en eventuell handelskrig en av årsakene til dette.

Til sammenligning har Norges Bank anslått prisveksten til 2,6 prosent, mens SSB har anslått 2,7 prosent, ifølge E24.

Antatt prisstigning er noe LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene bruker når de skal bestemme hva de vil kreve i årets mellomoppgjør.

LO skal vedta vårens lønnskrav på sitt representantskapsmøte tirsdag i neste uke.

– De som har minst må få mest også i år

Mette Nord er veldig tydelig på at Fagforbundet også i år kommer til å kreve at hele laget blant medlemmene skal få mer lønn, og at de som har minst må få mest.

Hun er bekymret over at arbeidstakernes andel av verdiskapingen i samfunnet er redusert de siste årene.

Den såkalte lønnskostandelen har falt fra 80 til 72 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Lederlønninger har økt kraftig, og kapitaleierne fortsetter å ta en større del av overskuddet. Denne utviklingen må vi snu i årets lønnsoppgjør, sier Mette Nord.