Ida Søraunet Wangberg,

Rønnaug Jarlsbo og

Ingeborg Vigerust Rangul

ida.wangberg@fagbladet.no

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

ingeborg.rangul@fagbladet.no

De aller fleste av Fagforbundets rundt 18.000 tillitsvalgte får lønna si fra kommunen eller virksomheten de jobber i. Men noen får hele eller deler av inntekten sin fra forbundet, finansiert av medlemmenes kontingent.

Det gjelder ledere av mange av de lokale foreningene i forbundet, som velges av sine medlemmer på årsmøtet. Det gjelder også forbundsledelsen, lederne av kompetansesentrene og det sentrale ungdomsutvalget, som velges på landsmøtet, og regionledere og andre tillitsvalgte i regionene, som velges av regionsmøtene. Til sammen lønner Fagforbundet sentralt 134 frikjøpte tillitsvalgte.

Fagbladet har kartlagt godtgjøringene på ulike nivå i forbundet. Vi har samlet inn opplysninger om godtgjøringene til lederne i de ti største fagforeningene i forbundet, og til de tillitsvalgte som lønnes av Fagforbundet sentralt. Flere har også honorerte styreverv eller andre verv i tillegg til godtgjøringen de får fra forbundet. I oversikten har vi inkludert honorar fra verv de tillitsvalgte innehar som representanter for Fagforbundet.

Kilder: Godtgjøringer og honorerte verv for fagforeningsledere er hentet inn fra hver enkelt forening. Godtgjøringer for de andre er hentet inn fra Fagforbundet sentralt. Det samme gjelder honorerte verv for AU-medlemmene. Honorerte verv for regionledere og ledere av kompetansesentrene er kun sjekket i proff.no, og det er dermed mulig de har honorerte verv som ikke er kommet med i oversikten. Illustrasjon/grafikk: Vidar Eriksen

Tolv med millionlønn

Ikke overraskende topper forbundsleder Mette Nord oversikten, med en samlet godtgjøring på nesten 1,7 millioner kroner. Godtgjøringen hun får fra Fagforbundet utgjør litt over 1,3 millioner kroner. I tillegg har hun honorerte styreverv på til sammen 370.000 kroner, der de mest innbringende kommer fra Sparebank1-systemet.

{nb}

Nestleder Odd-Haldgeir Larsen har en godtgjøring for sitt verv på nesten 1,2 millioner kroner, i tillegg til rundt 250.000 kroner i styrehonorar, der det meste kommer fra hans styreverv i pensjonskassen KLP. Med en samlet inntekt på rundt 1,4 millioner kroner ligger han på omtrent samme nivå som Gerd Øiahals, leder for Fagforbundet Post og finans. Hun er tidligere nestleder i Postkom, som med sine 17.000 medlemmer gikk inn i Fagforbundet i 2020. Øiahals fikk da en plass i Fagforbundets arbeidsutvalg, som står for forbundets daglige ledelse.

HØYEST LØNN: Forbundsleder Mette Nord har 1,3 millioner kroner i godtgjøring fra forbundet. Med styrehonorarene, der det aller meste kommer fra Sparebank1, har hun nesten 1,7 millioner kroner i samlet godtgjøring.

Jan-Erik Østlie

Tidligere Postkom-leder Odd Christian Øverland mottar fremdeles nesten 1,2 millioner kroner i godtgjøring gjennom en overgangsavtale som varer til 2025. Han har ingen formelle verv i Fagforbundet, men jobber med strategi på sentralt nivå i organisasjonen. Hans Fredrik Danielsen, tidligere Postkom-representant i Fagforbundets forbundsstyre, har også en godtgjøring på over en million kroner.

Det samme har de øvrige sju medlemmene i Fagforbundets arbeidsutvalg. I tillegg tipper regionleder i Fagforbundet Oslo Roger Dehlin også millionen i samlet godtgjøring, med sitt styrehonorar fra Oslo Pensjonskasse på 210.000 kroner i tillegg til sin godtgjøring som regionleder på nesten 880.000 kroner.

{u1}

Store sprik

Det er store forskjeller i godtgjøringene for lederne i de ti største fagforeningene i Fagforbundet. Mens Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo og Fagforbundet Sykehus og helse, Oslo ikke har noen form for kompensasjon for økt ansvar eller overtidsarbeid, som lederverv vanligvis fører med seg, har mange et ekstra tillegg for dette. Dette varierer i størrelse fra 30.000 kroner i Fagforbundet Drammen, via åtte prosent av lønna i Fagforbundet Fredrikstad, til 100.000 i Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo.

Fagforbundet Trondheim har valgt en tredje modell. Der lønnes foreningsleder Mats Monsen som en universitets- eller høyskoleutdannet konsulent ansatt i Trondheim kommune, med 620.000 kroner i året. I Fagforbundet Stavanger og Kvitsøy har leder Margrethe Kaarvaag en godtgjøring basert på en form for gjennomsnittlig beregning av hennes tidligere lønn som yrkesseksjonsleder i regionen og frikjøp som hovedtillitsvalgt.

LØNNES SOM KONSULENT: Mats Monsen, leder i Fagforbundet Trondheim, har en godtgjøring på nivå med konsulenter med femårig høyskole- eller universitetsutdanning i Trondheim kommune.

Martine Grymyr

Fagforeningene bestemmer selv hvordan leder og andre frikjøpte tillitsvalgte skal lønnes. Dette vedtas på årsmøtet hvert år gjennom behandlingen av fagforeningens budsjett. Fagbladet erfarer at det er ulikt hvordan dette foregår. Fagforbundet Trondheim, for eksempel, nevner spesifikt leder og nestleders lønn i årsmøtepapirene, mens i andre foreninger inngår leders lønn i sekkeposter som «frikjøp/honorar» i budsjettet som behandles på årsmøtet.

– Skal verken tjene eller tape

– Ja, det vil jeg tro, ler leder i Fagforbundet Sykehus og Helse, Oslo, Karina Torsæter, når hun får vite at hun er den fagforeningslederen som tjener minst i Fagbladets kartlegging.

LAVEST LØNN: Med en årlig godtgjøring på 468 000 kroner er leder i Fagforbundet Sykehus og Helse, Oslo, Karina Torsæter den med lavest inntekt i Fagbladets oversikt.

Fagforbundet

Torsæter forteller at foreningen har en grunnleggende holdning om at man verken skal tjene eller tape på å ta på seg et verv. 

– Vi er opptatt av å bevare frivillighetstanken, som lokale tillitsvalgte har og skal ha. Hvis du har en skiftordning i din ordinære jobb, så får du med deg tilleggene. Jeg er dagarbeider og har derfor bare den lønna jeg alltid har hatt. Man skal ikke søke tillitsverv på grunn av pengene. Du er der for medlemmenes og tillitsvalgtes del, ikke et høyt honorar eller høy lønn. 

– Hva med overtid? Journalister som ringer i sommerferien eller møter på kveldstid, får du betalt for det?

– Nei, det er frivillighet, sier Torsæter.

Hun forteller at det varierer veldig hvor mye hun jobber utover vanlig arbeidstid, men at hun prøver å ta en dag fri innimellom som kompensasjon når det har vært mye.

Torsæter har ikke vært klar over at toppledelsen og medlemmene i Fagforbundets arbeidsutvalg har godtgjørelser på over en million kroner.

– Personlig er jeg ikke noe fan av det. Det har litt med hva vi strør nedover i linja. Vi er veldig opptatt av bunnlinja vår på tillitsvalgt-sida og forventer at de jobber på fritida. Det gjør de også – uten å få noe som helst. Er de heldige, så får de kanskje en Fagforbundet-sekk. Jeg skjønner at ansvaret utvikler seg jo lenger opp i systemet du kommer, men millionnivå synes jeg er voldsomt. Når det er sagt, har jeg større problemer med lønna til direktørene i helseforetakene enn med godtgjøringene til de tillitsvalgte i Fagforbundet eller LO.

Hun ser ikke bort fra at det kan komme en diskusjon i egen forening om økte godtgjøringer for å kompensere overtid og lignende, men har ingen planer om å ta opp temaet de nærmeste årene.

– Hvorfor ikke?

– Bruker vi mye penger på godtgjøringer, vil det gå utover medlemmene. I vår forening er fokuset at pengene skal komme medlemmene til gode i størst mulig grad. 

SYNES DET ER HØYT: Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir Larsen har en årlig samlet godtgjøring på 1,4 millioner kroner. Det synes han er høyt sammenliknet med det de fleste medlemmene i forbundet har.

Leif Martin Kirknes

– Høyt nivå

Tillitsvalgte er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, og må regne med arbeid og henvendelser utover normal arbeidstid og ofte til alle døgnets tider. Forhandlinger, som er en av de viktigste oppgavene for ledelsen i forbundet, strekker seg ofte over flere døgn. Dette mener nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen er en av grunnene til at godtgjøringene ligger høyere enn lønna de ville hatt i sine opprinnelige yrker. Mange i Fagforbundets toppledelse, den tidligere banemesteren Larsen inkludert, ville hatt omtrent halvparten av lønna de har nå, dersom de i stedet for å klatre i tillitsvalgt-systemet hadde fortsatt i sine opprinnelige yrker.

– Hva synes du om nivået på de sentrale godtgjøringene, og at det er tolv frikjøpte tillitsvalgte i Forbundet som har over millionen i samlet godtgjøring?

– Det er jo et høyt nivå sammenliknet med det de fleste medlemmene våre har. Vi har jo ikke akkurat rekrutteringsproblemer til den typen toppverv, men det er et nivå man har valgt gjennom de demokratiske organene, sier Larsen.

Han mener lønn og godtgjøring er et vanskelig tema å diskutere.

– Noen vil sammenlikne med folk som ligger over, andre med folk under. Hva som er riktig nivå, er vanskelig å si.

Larsen forklarer at godtgjøringene for de sentralt tillitsvalgte i Fagforbundet de siste 10–15 årene har utgått fra LO-leders godtgjøring, som igjen har vært koblet til statsministerens lønn. Dette ble gjort for å knytte godtgjøringene til et nivå som ble fastlagt et annet sted, slik at man skulle slippe å bestemme det selv.

LIKE MYE SOM STATSMINISTEREN: Med sine styrehonorar fra Sparebank1 har LO-leder Peggy Hessen Følsvik en samlet godtgjøring omtrent på nivå med statsministerlønna på nesten 1,9 millioner kroner.

Ole Palmstrøm

Fagforbundets leder har hatt 90 prosent av LO-leders lønn, og andre tillitsvalgte har hatt ulike prosentandeler av det igjen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har en godtgjøring på 1 473.066 kroner. I tillegg kommer styrehonorarer fra Sparebank1-gruppen, som for hennes forgjenger Hans-Christian Gabrielsen utgjorde rundt 400.000 kroner i året.

Fra prosent- til kronetillegg

Lønnsøkningen for LO-lederen vedtas av LO-sekretariatet, og gis vanligvis som et prosenttillegg med virkning fra 1. januar, på linje med rammen i frontfaget i lønnsoppgjøret året før. Fagforbundet har tidligere fulgt lønnsøkningen som LO-sekretariatet har vedtatt, men la om denne praksisen i 2019.

– Vi frikoblet oss fra den prosentvise økningen fordi vi så at slik som det er nå, er godtgjøringene høye nok. Og når vi står for kronetillegg i lønnsoppgjørene vi forhandler om, bør vi også gå foran og gjøre det samme internt i Fagforbundet, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Prosentvise lønnstillegg fører til at de som har høy lønn, får høyere lønnstillegg i kroner sammenliknet med de som har lavere lønn. Har man for eksempel en million kroner i lønn og får tre prosent lønnsøkning, får man 30.000 kroner i lønnstillegg. Har man 500.000 kroner i lønn, får man bare 15.000. På denne måten øker prosenttillegg forskjellene mellom høye og lave lønninger.

FIKK LAVERE KRONETILLEGG: Nestleder og leder i Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg, Jeanette Lea Romslo og Victoria de Oliveira, fikk i 2021 et lavere kronetillegg enn de andre sentralt lønnede tillitsvalgte i Fagforbundet, i likhet med andre ungdomstillitsvalgte. I år fikk de like mye.

Leif Martin Kirknes

For å unngå det, krever Fagforbundet vanligvis kronetillegg framfor prosenttillegg i lønnsoppgjørene for sine egne medlemmer. I 2019 innførte man en praksis der lønnsøkningene for forbundets sentralt lønnede tillitsvalgte også skal følge samme modell. I år skjedde dette ved at alle de sentralt lønnede tillitsvalgte fikk et lønnstillegg på omtrent 20.000 kroner. Tillegget kom man fram til ved å legge til en økning på 2,8 prosent, tilsvarende ramma i frontfaget i fjorårets lønnsoppgjør, på de samlede godtgjøringene til forbundsledelse, regionstillitsvalgte, ledere for kompetansesentrene og ungdomstillitsvalgte. Potten med økninger ble så fordelt likt mellom alle de sentralt lønnede tillitsvalgte.

Det resulterte i at forbundsleder fikk økt sin lønn med 1,6 prosent, mens de ungdomstillitsvalgte fikk en økning på 3,8 prosent.

I 2021 ble lønnsøkningene gitt ved å holde de ungdomstillitsvalgtes godtgjøringer i en pott for seg. Dermed fikk de som i utgangspunktet hadde de laveste godtgjøringene, et kronetillegg på 9000 kroner, mens de andre sentralt lønnede tillitsvalgte fikk et tillegg på 12.000 kroner.

I 2020 vedtok Forbundsstyret å ikke gi lønnsøkninger for de sentralt tillitsvalgte i Fagforbundet, på grunn av covid-19-situasjonen.

– Ikke mer ansvar enn andre

Å ha det daglige ansvaret for en virksomhet med 400.000 medlemmer og rundt to milliarder i omsetning innebærer et visst ansvar, men Larsen vil ikke si at han har noe mer ansvar enn det mange av Fagforbundets medlemmer har i sine jobber.

– Jeg har ikke lyst til å si at vi har så mye større ansvar enn alle andre. Vi har for eksempel medlemmer som jobber i helsevesenet, som har arbeidsoppgaver som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, og vi har medlemmer som jobber med barn og unge. De har et vel så stort ansvar som oss, sier han.

LANGE MØTER: Å være topptillitsvalgt innebærer mange lange møter og forhandlinger som kan vare i flere døgn i strekk. Men nestleder Odd-Haldgeir Larsen avviser at forbundsledelsen har noe mer ansvar enn det mange av Fagforbundets medlemmer har i sine jobber.

Leif Martin Kirknes

– Er det et problem å skulle fronte medlemmenes interesser i lønnsoppgjør og politiske spørsmål om for eksempel strømpris når man lever i en økonomisk virkelighet som er så langt unna de fleste medlemmenes?

– Vi kommer jo alle fra den verdenen, og man skal være relativt godt isolert om man ikke skjønner utfordringene til våre medlemmer og resten av samfunnet. Så det vil jeg avvise at vi ikke klarer å forholde oss til. Jeg føler meg tvert imot trygg på at våre tillitsvalgte er godt innpå medlemmenes behov, sier Larsen.

– Når mange tillitsvalgte har mye høyere godtgjøring enn de ville hatt i sitt opprinnelige yrke, er det en fare for at kostnaden ved å gi fra seg tillitsverv og gå tilbake til sitt opprinnelige yrke blir så høy at man klamrer seg til vervet?

– Jeg kan ikke avvise at det er en type risiko. Samtidig så blir man valgt i en demokratisk prosess, av årsmøtet i foreninga, regionsmøtet eller landsmøtet.

Vedtar egen lønnsøkning

Godtgjøringene for de sentralt lønnede tillitsvalgte i Fagforbundet har med ujevne mellomrom vært behandlet av et godtgjøringsutvalg, ifølge nestleder Odd-Haldgeir Larsen. Den siste gangen et slikt utvalg la fram sine forslag for landsstyret var i 2017, da Mari Sanden ledet godtgjøringsutvalget.

Siden 2017 har Fagforbundets forbundsstyre vedtatt lønnsøkninger for forbundets sentrale tillitsvalgte. I forbundsstyret sitter arbeidsutvalgets ti medlemmer og 13 andre. Av alle forbundsstyrets medlemmer er det i dag bare to som ikke får sin lønnsøkning direkte bestemt av forbundsstyret.

– Er det uheldig at medlemmene i forbundsstyret selv vedtar sin egen lønnsøkning?

– Vi har et delegasjonsreglement som stadfester at forbundsstyret har ansvar for det, og har fått den beslutningsmyndigheten. Det er fastsatt i vedtektene, som er vedtatt på Landsmøtet. Dessuten mener jeg at omleggingen fra prosent- til kronetillegg tyder på et forbundsstyre som tenker helhet, gjennom at vi har vært tydelige på at de som har høyest godtgjøring ikke skal stikke av fra resten, sier Larsen.

Dette mener medlemmene:

Ketil Blom Haugstulen

Karin Bojer-Letrud, barnehageassistent i Oslo kommune og plasstillitsvalgt. Årslønn: ca. 440.000 kr.

– Hvordan mener du frikjøpte tillitsvalgte burde lønnes?

– Jeg synes det er helt greit at de har litt mer enn de ville hatt i vanlig jobb. De gjør en innmari stor og god jobb, og er tilgjengelige utafor vanlig arbeidstid. Dessuten er de veldig utsatt, de må gå foran i bresjen, og må ofte ta litt dritt både fra høyre og venstre. Så jeg synes Berit Tevik, som er leder i min fagforening, godt kunne hatt høyere lønn enn det hun har nå (496.000 kr). Hun har en jobb som gjør at hun tar imot litt mer skit enn det hvermannsen gjør, og jeg synes folk fortjener en påskjønnelse for at de gidder å stå i det. Jeg tenker også at det er en fin måte å få flere interessert i å påta seg denne typen verv.

Men at forbundslederen har en lønn på nesten 1,7 millioner synes jeg er litt mye. Hun gjør vel ikke en så mye viktigere jobb sammenliknet med de nedover i systemet at det fortjener en såpass høy lønning, tenker jeg. Kanskje det burde være et tak på 1,4 eller 1,5 millioner kroner, og så kunne man heller fordelt det resterende litt mer nedover?

Det er bra at de har lagt om til å gi lønnsøkninger som kronetillegg og ikke prosenttillegg. Det er jo forbundets politikk i andre sammenhenger, så det hadde vært spesielt om de ikke hadde gjort det.

Privat

Aud-Jorunn Olsen, renholdsoperatør i Stavanger kommune. 50 prosent stilling/50 prosent ufør. Årslønn: ca. 500.000 kr i full stilling.

– Hvordan mener du frikjøpte tillitsvalgte burde lønnes?

– Frikjøpte tillitsvalgte burde tjene det samme som de gjør i sin vanlige jobb. Vi andre har også ansvar i jobbene våre, uten at vi får noe ekstra av den grunn.

– 12 tillitsvalgte i Fagforbundets toppledelse har over en million i lønn. Hva tenker du om det?

– Det var mye! De burde hatt rundt halvparten, 600.000 hadde holdt. Og jeg synes det holder med ei lønn, altså at de ikke trenger å få noe ekstra utenom.

Kjell Inge Søreide

Adnan Agic, IKT-koordinator Kristiansand folkebibliotek. Årslønn: Vil ikke oppgi.

– Hvordan mener du frikjøpte tillitsvalgte burde lønnes?

– Ingen som går inn i et slik verv skal gå ned i lønn eller tape på det, heller tvert imot. Derfor bør frikjøpte tillitsvalgte få funksjonstillegg og kvelds- og helgetillegg dersom de jobber utenfor normal arbeidstid. Godtgjøringene til de lokalt tillitsvalgte bør reguleres på et vis slik at ikke noen har 150.000 og mer i tillegg til vanlig lønn, og andre ikke noe.

– 12 tillitsvalgte i Fagforbundets toppledelse har over en million i lønn. Hva tenker du om det?

– Det følger med mye ansvar å være leder på toppen. I tillegg er de ansiktet utad og mye i media. Jeg synes lønna på toppen må samsvare med direktørlønn på kommunenivå (kommunedirektører hadde i 2020 en gjennomsnittslønn på 1,15 millioner, red.anm.).