Ida Karine Gullvik

ida.karine.gullvik@lomedia.no

Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Samtidig ble vi også klar over lønnstrinnet de utfører alle sine vanskelige arbeidsoppgaver på.

Mouloud Zaouaghi er renholder ved Diakonhjemmet Sykehus. Han er en av dem som har måttet dra på jobb til tross for pandemien.

– Det er kanskje en del folk som føler det er mindre verdt å være renholder. I mange av kontorlandskapene for eksempel, er det mange som ser ned på renholderen, forteller Zaouaghi.

I den nyeste episoden av podkasten Rørsla kan du høre om de jobbene i samfunnet vårt med lavest status, som er dårligst betalt, men som samfunnet vårt ikke kan klare seg uten.

Hvorfor er det slik – hvem bestemmer hva et yrke er verdt?

Hør podkasten:

• Abonnér på Rørsla der du hører på podkaster!

Krisa som lissepasning til fagbevegelsen

– Renholdere gjør en utrolig jobb. Vi er med på å fjerne og slåss mot smitten. Vi hindrer spredninga, hver dag, time for time, sier Zaouaghi.

Han håper at mange vil få et annet syn på renholdere nå, når de ser hvor viktig arbeidet har vært under koronakrisa.

Ståle Wig, som forsker på arbeidsliv ved sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, er enig med renholderen.

– Koronakrisa er en lissepasning til arbeiderbevegelsen. Jeg håper den gir mange forståelse av hvem som faktisk bidrar og betyr noe for samfunnet.

Han mener vi har en utdatert forståelse av hva verdifullt arbeidsliv er.

– Regjeringen delte den norske arbeidsstyrken i to og sa at det finnes en stor del av arbeiderne som må være hjemme for å hindre at viruset sprer seg og tar liv.

Han fortsetter:

– Og så er det en annen gruppe som er nødt til å gå på jobb, som ikke kan være hjemme, for å hindre at samfunnet bryter sammen. Disse nøkkelarbeiderne fremstår plutselig som viktige arbeidere. Og her har vi mange yrker som ikke er særlig høyt ansett eller høyt lønnet.

• Her er listen: Dette er snittlønnen i 350 yrker

De som bidrar mest tjener minst

Wig mener det finnes ideer i samfunnet vårt som styrer hva vi tenker at arbeid er verdt og hvor høy status det skal ha.

– Vi tenker at det er naturlig at en som vasker på en arbeidsplass, ikke skal ha noe særlig innflytelse på arbeidstider eller ha medbestemmelse i firmaet. Sånn er det selvfølgelig. Det er en sånn tanke som tenker seg selv, sier han.

– Men hvis du hadde gitt de samme forholdene til en markedskonsulent eller en finansrådgiver, så ville både han og folk rundt ham reagert.

Disse ideene stemmer ikke alltid overens med hvor samfunnsnyttig en jobb er. Snarere tvert imot. Wig kaller dette for den «tragiske tommelfingerregelen i arbeidslivet».

– Jo mer opplagt det er at en person gjør en jobb som bidrar positivt til andre mennesker og til jordkloden, jo mindre sannsynlig er det at vedkommende har høy lønn og høy anseelse.

Han mener at arbeiderbevegelsen heller ikke er immun mot disse forestillingene, men håper at LO nå vil kjenne sin besøkelsestid og jobbe for å løfte de viktige, men lavtlønte jobbene.

– Jeg håper at arbeiderbevegelsen får øynene opp for at koronakrisa er en enorm mulighet. Jeg tror at om noen år så vil denne tida danne grunnlaget for nye allianser og bli en ny merkestein for arbeiderbevegelsen. Kanskje koronakrisa kan føre til at man oppnår de målene som man har jobbet for i mange år.

Her kan du lytte til Rørsla:
• Apple Podkaster
• Google Podcasts
• Spotify
• eller der du laster ned podkastene dine

… og husk å abonnere slik at du får varsel om nye episoder!