JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Privat

Sånn får du lærlingplass i utlandet

{O}

Colorbox

Drømmer du om en mer spennende lærlingtid?

Privat

Hvorfor ikke gjøre som helsefaglærling Mia (19)?

Eller en av de fem andre lærlingene Fagbladet har snakket med?

{/o}

– Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv, dytte meg selv ut av komfortsonen min, sier Mia Helene Karlsen Fjell fra Vestfold.

Mia var lærling i helsefag og jobbet i miljøarbeidertjenesten i Færder kommune i Vestfold, da hun oppdaget muligheten for å ta deler av læreperioden i utlandet.

{o}

privat

Den oppdagelsen førte henne til et dagsenter for psykisk utviklingshemmede i Dublin i Irland.

privat

Der fikk hun opplevelser og erfaringer hun ikke ville gått glipp av.

{/o}

Siden Norge undertegnet EØS-avtalen i 1992, har norske studenter kunnet få økonomisk støtte fra EU til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land gjennom utvekslingsprogrammet, Erasmus. Lærlinger hatt den samme muligheten siden 2000, først gjennom Leonardo da Vinci-programmet, senere gjennom Erasmus+. Hvis du eller fylkeskommunen du bor i finner en relevant lærlingbedrift i utlandet og bedriften du er tilknyttet som lærling her hjemme er positiv til ideen, kan du få dekket reise, opphold og språkkurs med EU-midler.

{o}

Daena Minor

Nattha Boonchuay (20) var andre års lærling i kontor- og administrasjonsfag i Forsvaret, da hun kom over informasjon om Erasmus+.

Noen måneder senere hang uniformen i skapet, og Nattha satt på «utekontoret» til eventbyrået «Creativando Eventos» i Maria Luisa-parken i Sevilla.

{/o}

– Jeg ønsket en læretid med sivilt perspektiv og spurte arbeidsplassen min i Norge om dette var noe jeg kunne delta på. De var litt skeptiske siden ingen hadde gjort noe lignende tidligere, men sa at jeg selvfølgelig skulle få prøve meg. Resten er historie, forteller Nattha.

{f1}

Den spanske bedriften Nattha fikk lærlingplass hos brukte de samme dataprogrammene som hennes norske arbeidsgiver, så den overgangen ble ikke så stor. Men på nesten alle andre måter, endret hverdagen seg drastisk da Nattha dro fra Sessvollmoen til spanske Sevilla.

– Nytt språk, kultur, mat, arbeidsplass og ikke minst mennesker, ramser hun opp.

Hun legger til at oppholdet har brakt mye glede, men at hun også har vært usikker redd og ensom.

– Jeg har kjent på små gleder i hverdagen, men også og på hvor vanskelig det kan være å bo et sted hvor du ikke snakker språket.

Skulle hun valgt på nytt, hadde hun likevel gjort akkurat det samme:

– Oppholdet i Sevilla har lært meg så mye. Jeg angrer ikke.

{o}

NTB/REUTERS/Jon Nazca

Spania har lenge vært en favorittdestinasjon for norske lærlinger.

i-stock

Aller mest populært har det vært å reise til Storbritannia, men med utmeldingen av EU falt muligheten bort.

Trøsten er at samtlige EU-land er med i utvekslingsordningen.

I tillegg til Island, Nord-Makedonia, Serbia, Liechtenstein og Tyrkia.

{/o}

Det er ikke alltid man trenger å reise så langt for å få forandring.

Flere norske lærlinger innenfor ulike fag har satt kursen mot Danmark.

{o}

Privat

Konditorlærling Viktoria Støtvig Dobbinga (28) fra Larvik har bakt Othello-kaker, fløtestenger og jordbærterter i Gistrup på Jylland.

Privat

Mens Sandra Danielsen (24) fra Skien har testet malerlinja på Tech College i Ålborg.

{/o}

– Jeg søkte om å få være i Danmark i tre måneder fordi danske bakere og konditorer er kjent for å være veldig dyktige i faget sitt, forklarer Viktoria.

– I Norge er jeg lærling i et stort industribakeri, her jobber jeg i et lite håndverksbakeri. Hjemme er jeg mer vant til å lage faste produkter i store serier, her er variasjonen støre. Jeg har til og med fått være med på å sette opp en ny kake for salg i bakeriets butikk.

Viktoria er ikke i tvil om at hun vil få bruk for teknikkene hun har lært av kollegene i det danske bakeriet.

– I tillegg kommer erfaringen med å jobbe i et dansk bakeri. Det kommer godt med hvis jeg i framtida vil søke arbeid i Danmark.

Hjemme i Norge er malerlærling Sandra tilknyttet farens malerfirma. Der går det mest i det Sandra kaller «byggeplassmaling».

{o}

Privat

På Tech college i Århus har hun oppdaget at danske malere bruker faget sitt mer kreativt:

I tillegg til å designe logoer, har Sandra fått anledning til å utforske gamle maleteknikker.

{/o}

– For meg var det en stor overgang, som har gitt nye perspektiver og gjort meg tryggere på meg selv og faget.

Etter fagbrev, er planen på sikt å ta over pappas firma.

– Kanskje vil dette oppholdet bidra til at jeg tenker mer ut av boksen og kan dra firmaet i nye retninger når den tid kommer?

Regjeringen har som ambisjon å sende 10 000 lærlinger og elever i fag- og yrkesopplæring ut i Europa på Erasmus+ -stipend i fram mot 2027. Hensikten er ikke bare at flere skal få muligheten til å delta i et internasjonalt læringsmiljø, eller å «styrke samarbeidet om utdanning, opplæring, arbeids- og samfunnsliv». Regjeringen håper rett og slett at utvekslingsprogrammet skal bidra til å løse globale samfunnsutfordringer som inkludering, mangfold og digital og grønn omstilling.

Pandemien har forsinket planen en del, men håpet er selvfølgelig at 2022 vil bli et vendepunkt. Selv om ingen av lærlingene Fagbladet har snakket med legger skjul på at det kan være utfordrende å bo og jobbe i et annet land i en periode, er alle overbevist om at gevinsten ved å gripe sjansen overgår utfordringene.

Rørleggerlærling Ola Langvandsbråten (24) fra Oslo dro til Wien i Østerrike fordi han ønsket seg nettopp nye utfordringer.

{o}

Privat

I Wien fikk Ola lengre arbeidsdager, nye oppgaver og kom tettere på folk enn hjemme i Norge.

Språket ble den største utfordringen.

{/o}

– Man blir kastet ut i det og må kommunisere på et språk man ikke føler seg trygg på, sier Ola, som likevel ikke er i tvil om hvilken erfaring fra Wien-oppholdet han vil ha mest nytte av i framtida:

– Evnen til å kommunisere med andre.

Da murerlærling Malin Burvald Oterholt (19) fra Siljan i Telemark fikk muligheten til å lære teglsteinsmuring i Danmark, så hun bare én mulighet: Å hoppe på.

– Jeg tenkte at en sånn mulighet kommer bare en gang i livet, og det verste som kan skje, er at jeg får hjemlengsel.

Dét fikk hun. Å være langt hjemmefra når man er vant til å være mye med kjæresten og familien, kan være hardt.

{o}

Privat

Men Malin fikk også mange nye venner.

Hun utvidet opplegget som skulle vare i to måneder til sju.

{/o}

Murerlærlingen som aldri hadde vurdert å bli utvekslingsstudent, har også bestemt seg for at framtida hennes skal inneholde mye reising i mange land.

Men først er planen å ta svennebrev i Danmark.

– Jeg vet ikke om jeg hadde klart å bestå fagprøven uten det jeg lærer her. Nå føler jeg meg sikker på at det skal gå bra.

Europeisk lærlingeordning

• Siden 1987 har EUs utvekslingsprogram Erasmus bidratt til at europeisk ungdom kan ta deler av utdanningen i et annet europeisk land. Norske studenter har hatt denne muligheten siden EØS-avtalen ble inngått i 1992.

• Siden 2014 har lærlinger fått økonomisk støtte til å ta deler av læretida i utlandet gjennom Erasmus+. Lærlinger har hatt mulighet til å ta læretid i utlandet siden ca. 2000 gjennom Leonardo da Vinci-programmet.

• Alle EU-land er med i ordningen. I tillegg kommer Norge, Island, Nord-Makedonia, Serbia, Liechtenstein og Tyrkia. Storbritannia har valgt å forlate ordningen etter utmeldingen av EU (Brexit).  

• De mest populære landene å reise til som lærling har hittil vært Irland, Storbritannia og Italia. 

• Det er vanlig at EUs stipendordning dekker reise, opphold og språkkurs. Du kan også få støtte til ekstra tilrettelegging.

• Lærebedriften i Norge må samtykke til at deler av læretida tilbringes i en utenlandsk bedrift. Bedriften bestemmer dessuten om du skal få lønn under oppholdet.

• Hver enkelt fylkeskommune kan ha egen søknadsfrist.

• Hvilke type læreplass du kan få, avhenger av hva slags bedrifter og organisasjoner din fylkeskommune har avtale med.

• Kontakt opplæringskontoret i fylkeskommunen din for å få vite mer.

Kilde: Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

Rønnaug Jarlsbo

Privat

{O}

Colorbox

Drømmer du om en mer spennende lærlingtid?

Privat

Hvorfor ikke gjøre som helsefaglærling Mia (19)?

Eller en av de fem andre lærlingene Fagbladet har snakket med?

{/o}

– Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv, dytte meg selv ut av komfortsonen min, sier Mia Helene Karlsen Fjell fra Vestfold.

Mia var lærling i helsefag og jobbet i miljøarbeidertjenesten i Færder kommune i Vestfold, da hun oppdaget muligheten for å ta deler av læreperioden i utlandet.

{o}

privat

Den oppdagelsen førte henne til et dagsenter for psykisk utviklingshemmede i Dublin i Irland.

privat

Der fikk hun opplevelser og erfaringer hun ikke ville gått glipp av.

{/o}

Siden Norge undertegnet EØS-avtalen i 1992, har norske studenter kunnet få økonomisk støtte fra EU til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land gjennom utvekslingsprogrammet, Erasmus. Lærlinger hatt den samme muligheten siden 2000, først gjennom Leonardo da Vinci-programmet, senere gjennom Erasmus+. Hvis du eller fylkeskommunen du bor i finner en relevant lærlingbedrift i utlandet og bedriften du er tilknyttet som lærling her hjemme er positiv til ideen, kan du få dekket reise, opphold og språkkurs med EU-midler.

{o}

Daena Minor

Nattha Boonchuay (20) var andre års lærling i kontor- og administrasjonsfag i Forsvaret, da hun kom over informasjon om Erasmus+.

Noen måneder senere hang uniformen i skapet, og Nattha satt på «utekontoret» til eventbyrået «Creativando Eventos» i Maria Luisa-parken i Sevilla.

{/o}

– Jeg ønsket en læretid med sivilt perspektiv og spurte arbeidsplassen min i Norge om dette var noe jeg kunne delta på. De var litt skeptiske siden ingen hadde gjort noe lignende tidligere, men sa at jeg selvfølgelig skulle få prøve meg. Resten er historie, forteller Nattha.

{f1}

Den spanske bedriften Nattha fikk lærlingplass hos brukte de samme dataprogrammene som hennes norske arbeidsgiver, så den overgangen ble ikke så stor. Men på nesten alle andre måter, endret hverdagen seg drastisk da Nattha dro fra Sessvollmoen til spanske Sevilla.

– Nytt språk, kultur, mat, arbeidsplass og ikke minst mennesker, ramser hun opp.

Hun legger til at oppholdet har brakt mye glede, men at hun også har vært usikker redd og ensom.

– Jeg har kjent på små gleder i hverdagen, men også og på hvor vanskelig det kan være å bo et sted hvor du ikke snakker språket.

Skulle hun valgt på nytt, hadde hun likevel gjort akkurat det samme:

– Oppholdet i Sevilla har lært meg så mye. Jeg angrer ikke.

{o}

NTB/REUTERS/Jon Nazca

Spania har lenge vært en favorittdestinasjon for norske lærlinger.

i-stock

Aller mest populært har det vært å reise til Storbritannia, men med utmeldingen av EU falt muligheten bort.

Trøsten er at samtlige EU-land er med i utvekslingsordningen.

I tillegg til Island, Nord-Makedonia, Serbia, Liechtenstein og Tyrkia.

{/o}

Det er ikke alltid man trenger å reise så langt for å få forandring.

Flere norske lærlinger innenfor ulike fag har satt kursen mot Danmark.

{o}

Privat

Konditorlærling Viktoria Støtvig Dobbinga (28) fra Larvik har bakt Othello-kaker, fløtestenger og jordbærterter i Gistrup på Jylland.

Privat

Mens Sandra Danielsen (24) fra Skien har testet malerlinja på Tech College i Ålborg.

{/o}

– Jeg søkte om å få være i Danmark i tre måneder fordi danske bakere og konditorer er kjent for å være veldig dyktige i faget sitt, forklarer Viktoria.

– I Norge er jeg lærling i et stort industribakeri, her jobber jeg i et lite håndverksbakeri. Hjemme er jeg mer vant til å lage faste produkter i store serier, her er variasjonen støre. Jeg har til og med fått være med på å sette opp en ny kake for salg i bakeriets butikk.

Viktoria er ikke i tvil om at hun vil få bruk for teknikkene hun har lært av kollegene i det danske bakeriet.

– I tillegg kommer erfaringen med å jobbe i et dansk bakeri. Det kommer godt med hvis jeg i framtida vil søke arbeid i Danmark.

Hjemme i Norge er malerlærling Sandra tilknyttet farens malerfirma. Der går det mest i det Sandra kaller «byggeplassmaling».

{o}

Privat

På Tech college i Århus har hun oppdaget at danske malere bruker faget sitt mer kreativt:

I tillegg til å designe logoer, har Sandra fått anledning til å utforske gamle maleteknikker.

{/o}

– For meg var det en stor overgang, som har gitt nye perspektiver og gjort meg tryggere på meg selv og faget.

Etter fagbrev, er planen på sikt å ta over pappas firma.

– Kanskje vil dette oppholdet bidra til at jeg tenker mer ut av boksen og kan dra firmaet i nye retninger når den tid kommer?

Regjeringen har som ambisjon å sende 10 000 lærlinger og elever i fag- og yrkesopplæring ut i Europa på Erasmus+ -stipend i fram mot 2027. Hensikten er ikke bare at flere skal få muligheten til å delta i et internasjonalt læringsmiljø, eller å «styrke samarbeidet om utdanning, opplæring, arbeids- og samfunnsliv». Regjeringen håper rett og slett at utvekslingsprogrammet skal bidra til å løse globale samfunnsutfordringer som inkludering, mangfold og digital og grønn omstilling.

Pandemien har forsinket planen en del, men håpet er selvfølgelig at 2022 vil bli et vendepunkt. Selv om ingen av lærlingene Fagbladet har snakket med legger skjul på at det kan være utfordrende å bo og jobbe i et annet land i en periode, er alle overbevist om at gevinsten ved å gripe sjansen overgår utfordringene.

Rørleggerlærling Ola Langvandsbråten (24) fra Oslo dro til Wien i Østerrike fordi han ønsket seg nettopp nye utfordringer.

{o}

Privat

I Wien fikk Ola lengre arbeidsdager, nye oppgaver og kom tettere på folk enn hjemme i Norge.

Språket ble den største utfordringen.

{/o}

– Man blir kastet ut i det og må kommunisere på et språk man ikke føler seg trygg på, sier Ola, som likevel ikke er i tvil om hvilken erfaring fra Wien-oppholdet han vil ha mest nytte av i framtida:

– Evnen til å kommunisere med andre.

Da murerlærling Malin Burvald Oterholt (19) fra Siljan i Telemark fikk muligheten til å lære teglsteinsmuring i Danmark, så hun bare én mulighet: Å hoppe på.

– Jeg tenkte at en sånn mulighet kommer bare en gang i livet, og det verste som kan skje, er at jeg får hjemlengsel.

Dét fikk hun. Å være langt hjemmefra når man er vant til å være mye med kjæresten og familien, kan være hardt.

{o}

Privat

Men Malin fikk også mange nye venner.

Hun utvidet opplegget som skulle vare i to måneder til sju.

{/o}

Murerlærlingen som aldri hadde vurdert å bli utvekslingsstudent, har også bestemt seg for at framtida hennes skal inneholde mye reising i mange land.

Men først er planen å ta svennebrev i Danmark.

– Jeg vet ikke om jeg hadde klart å bestå fagprøven uten det jeg lærer her. Nå føler jeg meg sikker på at det skal gå bra.