KOM IGJEN! Randi Kolskogen, aerobicinstruktør og assisterende butikksjef får fart på sine kollegaer ved Meny i Os (Bbildet er fra reportasjen «Opp av sofaen» i HK-Nytt, 2013)
Martin Guttormsen Slørdal
yngvil@lomedia.no
Forskning viser at trening i arbeidstiden kan gi overskudd, samhold med kolleger og mindre sykefravær, skriver to forskere i Statistisk Sentralbyrå i en rapport som ble publisert mandag. Treningstilbud på jobb kan dermed både være en måte å belønne arbeidstakere og en strategi for at folk blir lenger i jobben, skriver de.
Alt i alt får 20 prosent av alle arbeidstakere trene i arbeidstiden, ifølge SSBs rapport som bygger på en levekårsundersøkelse nesten 7.000 nordmenn deltok i.
• Her er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Salgsmedarbeidere får trene minst i jobbtiden
Dårligst stilt er folk som jobber med salg. Bare 3 prosent har tilbud om trening i arbeidstiden. Jordbrukere og fiskere følger etter. 6 prosent av dem har dette tilbudet. Bare 7 prosent av renholderne får trene i arbeidstiden.
I mange yrker med krav om høyere utdanning er det langt flere som får trene på arbeidsplassen. 32 prosent av ansatte med mastergrad har dette tilbudet, mens bare 14 prosent av de med grunnskole eller lavere har det.
Det er færre kvinner som har treningstilbud på jobben, uavhengig av utdanningsnivå.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Renholdere har flest helseplager
SSB har funnet at noen yrkesgrupper har flere helseproblemer som er jobbrelatert enn andre, ifølge deltakerne i levekårsundersøkelsen. 34 prosent av renholderne sier de har et helseproblem de selv mener er jobbrelatert. Til sammenligning har 10 prosent av de med akademiske yrker dette.
Målet med treningstilbud i arbeidstiden er å styrke de ansattes helse, skriver SSB-forskerne.
– Man kan ikke utelukke at treningstilbud bidrar til at ansatte i de minst utsatte gruppene har færre helseproblemer nettopp på grunn av treningen, skriver de.
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen om at uføre alderspensjonister i 1954-kullet og senere ikke har fått tilbake «skjermingstillegget».
Håvard Sæbø
Marte Bjerke
GIR IKKE OPP: – Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier Ina Libak. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie