200 nye flyktninger til bygda
Se hvordan de mottar flyktningene i Setesdalen
Høsten 2015 fikk administrasjonen i Evje og Hornnes kommune beskjed om at det skulle komme mer enn 200 asylsøkere til bygda. Det var bare å brette opp ermene og kaste seg rundt.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe. Vi er en kommune som vil, understreker ordfører Bjørn Ropstad (KrF).
Fagbladet besøker Evje og Hornnes kommune en grå dag seint i november, bare fjorten dager etter at kommunen fikk vite at den private aktøren MD Solutions hadde inngått avtale med UDI om å opprette et desentralisert mottak i kommunen. De første asylsøkerne er allerede innkvartert i private hus, hybler og leiligheter. Totalt kan mottaket huse litt over 200 asylsøkere som får bli i setesdalskommunen til noen har rukket å behandle søknaden deres. Det kan ta seks eller sju måneder, eller mye lengre tid. Ingen vet. Samtidig har kommunen sagt ja til å bosette 70 flyktninger som allerede har fått oppholdstillatelse.
– Fra før bor det omtrent 200 flyktninger her, hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina, Burma og Afghanistan, sier Ropstad.
• Sunndal sier ja takk til flere flyktninger
Store utfordringer
Kommunen mistet over 200 arbeidsplasser da militærleiren Evjemoen ble nedlagt i 2001. Kasernene står her ennå. De fleste brukes som lager, men noen er ombygd og huser Evjeklinikken og en avdeling av Arendal fengsel. Langt inne på det store anlegget holder kommuneadministrasjonen til i et brakkeliknende bygg, i bilavstand fra Evje sentrum.
Bjørn Ropstad har vært ordfører siden 1999 og lar seg ikke vippe av pinnen, selv om beskjeden fra UDI kom overraskende og han ikke aner hvilke asylsøkere som kommer, hva de kan og hvilke behov de har. Han serverer traktekaffe i pappkrus og forsikrer at kommunens folk har en vilje til å hjelpe som sitter i ryggraden.
– Politisk og administrativt ønsker vi å gjøre dette. Hva vi får av statlige tilskudd, er vanskelig å si. De utløses etter ulike modeller, så vi kan ikke gjøre opp regnskap før i mars.
• Studenter kjørte 226 mil for å kle opp flyktninger
Skepsis til antallet
Ordføreren innser at bygdefolket har stort behov for informasjon, så kommunen oppdaterer hjemmesidene ofte og har allerede avholdt folkemøte der rundt 200 av kommunens 3500 innbyggere møtte opp. I ei tid hvor ringvirkningene av oppsigelsene i oljebransjen sprer seg i regionen, var mange skeptisk til å ta imot flere. Men det var også stemmer som klart ga uttrykk for vilje til å hjelpe.
Rådmann Jens Arild Johannesen, rådgiver Katrine Homdrum (helse og omsorg) og rådgiver Line Håberg Løvdal (oppvekst) tar plass i ordførerens velbrukte sofagruppe.
– Til nå har vi fått tre–fire tilleggsanmodninger om bosetting, sier Johannesen, som ser behovet for å få bosatt dem som skal bli i Norge og frigjøre plasser for nyankomne. Samtidig er rådmannen opptatt av at de som bosettes blir skikkelig fulgt opp.
– Generelt er erfaringene med desentraliserte mottak gode, men boligsituasjonen er en stor utfordring. Å skaffe bolig til de nyankomne kommer i konflikt med hensynet til dem som skal bosettes. Når vi plutselig får et mottak med mange flyktninger, må vi lese oss opp på lover og regler, og det er mange statlige instanser vi må snakke med. Hva er fylkeskommunens oppgaver og plikter, og hva er våre? Det er ikke opplagt.
– Læringskurven er uvanlig bratt, nikker Homdrum.
– Vi har vært i kontakt med andre kommuner for å lære, og for å samarbeide med dem.
• − Flyktningstrømmen ingen trussel for norsk velferdsstat
På jakt etter fagfolk
Homdrum er opptatt av det psykososiale aspektet ved å ta imot mennesker med traumatiske opplevelser i bagasjen. Flyktningene har krav på fastlege, men listene til bygdas leger er allerede fulle. Markedet støvsuges på jakt etter lege, psykiatrisk sykepleier, helsesøster og andre ressurspersoner.
– Foreløpig må vi bruke den kompetansen vi har, sier Homdrum. – Vi er nødt til å gjøre det vi er pålagt. Opplæring er mer regulert enn helse, på det området sier staten bare: Her er en pose med penger, løs problemet! sier hun.
Rådgiver Line Håberg Løvdal påpeker at situasjonen er uforutsigbar og helt annerledes enn for bare en måned siden.
– Mye er fortsatt uklart. Hvor lenge skal asylsøkerne bli her? Hvor mange barn må vaksineres? Samtidig skal vi drive vanlig kommunal virksomhet også, sier Håberg Løvdal. Hun har tre måneder på seg til å opprette et tilbud om norskopplæring.
Vil løse utfordringene
Rådmann Johannesen nikker og sier det er viktig ikke å miste egne innbyggere av syne.
– At det kommer flyktninger skal ikke føre til et dårligere tilbud til dem som allerede bor her. Vi ansetter egne folk til å jobbe med flyktningene, sier han.
Verken ordføreren eller de administrative lederne har tall på alle timene de har tilbrakt på jobb siden de fikk beskjed om mottaket. Men de er vant til å brette opp ermene når det kreves og understreker behovet for tverrfaglig samarbeid.
– Ikke minst er det viktig å ha forståelse for hverandres fagfelt og utfordringer så vi ikke kniver om ressurser, men står sammen selv når trykket øker. For vår organisasjonskultur er situasjonen veldig lærerik. Når vi blir utfordret, blir det tydelig hva vi er gode på – vi er fleksible, sier Håberg Løvdal.
– Men hva gjør dere når det butter?
– Her butter det ikke, vi har bare utfordringer! smiler ordfører Ropstad.
– I en sånn situasjon er tillit mellom administrasjon og politikere helt avgjørende. Sier administrasjonen at de trenger flere folk, må de få det. Ikke minst er det kjempeviktig å få ut informasjon til innbyggerne så de skjønner at vi håndterer situasjonen. Nå går det fort i svingene, men vi har kontroll!
