Se kjøkkensjefens matråd for barn: En ny vri slapp matlysten fri

INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Endelig kommer maten.

– Vi er sultne! roper Limar og Lydia Emilie i Vesterhuset barnehage i Gol.

De to førskolejentene har fått øye på Hallvard Ulsaker fra frivilligsentralen, som kommer med ukens varme lunsj.

Med nesen klemt inn mot isoporbakken prøver de å gjette hva kjøkkensjef Andreas Svensson på Gol helsetun har tryllet fram til dem denne uken.

MATGLEDE: Olav Arnegård storkoser seg med lapskausen fra Gol helsetun og flatbrød med smør. Smilet går nesten rundt hodet.

Werner Juvik

I Gol får nemlig Vesterhuset barnehage og alle de andre barnehagene i kommunen servert et varmt måltid i uken.

– Tilbudet er helt fantastisk, sier Ingunn Svensgård, pedagogisk leder.

Tidligere sto en ansatt hele morgenen og forberedte maten. Nå kan barna få de voksnes oppmerksomhet i tillegg til næringsrik mat.

POPULÆR MANN: Hallvard Ulsaker fra frivilligsentralen er pensjonist og kjører jevnlig ut mat til hjemmeboende og barnehager. Han trives godt med å være til nytte og alle blir så glade når han kommer.

Werner Juvik

De ansatte har heller ikke samme kunnskap om mat som en kokk har. I tillegg er ikke kjøkkenet i barnehagen tilrettelagt for matlaging til mange. Nå kan det tas hensyn til allergier, og det klarte ikke de ansatte på samme måte som en fagperson klarer.

– Vi har studert pedagogikk og har fokus på det. Da er det godt at de som kan lage mat, gjør det, mener Svensgård.

{U1}

LUKTEGJETTELEK: Lydia Emilie Foss Flaathen er lykkelig over at maten endelig har kommet til barnehagen og hun lukter seg fram til at det er lapskaus.

Werner Juvik

Skolemat i Norden

En rapport fra Folkehelseinstituttet i år viser at tilbudet om et gratis skolemåltid kan påvirke kostholdet i positiv retning – i tillegg til å bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet.

I Sverige hadde alle kommuner begynt med gratis lunsj på skolen allerede på 1970-tallet. Erfaringene derfra viser at å sikre at barn spiser godt, lønner seg også senere i livet når det gjelder helse, utdanning og inntekt.

Skolemat-ordningene i Norden er ulike. I Sverige er gratis skolemat lovfestet og betales av kommunene. I Norge er det ingen nasjonal skolemåltidsordning, men skoleeiere som kommuner og enkeltskoler står fritt til å innføre ulike ordninger, gratis eller mot betaling. Også i Finland har elever lovfestet rett på gratis skolemåltid, mens i Danmark står kommuner og enkeltskoler fritt til å innføre ulike ordninger. Der er det fra i år vedtatt at elever fra lavinntektshjem kan få tilskudd til skolemat. På Island er skolemåltidet lovregulert, men det er ikke et krav at måltidet skal være gratis.

NED PÅ HØYKANT: Emma Bleiktvedt Thorset er blant de yngste i barnehagen og stortrives med å få varm mat til lunsj.

Werner Juvik

– Et argument mot ordningen er at det ikke lages middag hjemme, hvis barna får mat i barnehagen. Jeg tenker heller at nå får alle lik mat og forskjellene tas bort, sier Svensson.

Han skulle ønske politikerne kunne se verdien av varm skolemat for framtida. Fattigdom koster når det kommer til mat. Hurtigmat og usunne produkter er billigere enn mange sunnere valg. Nå drømmer han om at Gol skal være først ute i Norge med å tilby et varmt måltid både i skole og barnehage.

– Det er alltid noen som ikke forstår hvorfor en skal ha varm mat i barnehagen. Men for det meste har responsen vært veldig god. Matpakkeordningen er godt innarbeidet i Norge, både i skole og på jobb, ler Svensson.

Werner Juvik

Barna spiser mye

Da pandemien herjet, kunne ikke barnehagen lage mat på kjøkkenet. Samarbeidsutvalget i barnehagen vedtok at de skulle samarbeide med helsetunet og fra februar 2021 har de hatt varm mat.

– Foreldrene er kjempefornøyde også, forteller Svensgård.

Hun forteller om barn som spiser mat her som de ikke vil spise hjemme, og som spør etter salat og grønnsaker.

Maten kommer i bakker, og er barna ute på tur, kan maten kjøres til leirplassen eller den kommer i emballasje som er lett å bære.

Barna var litt skeptiske i starten, men med seks ukers menyer opplever barna at maten kommer igjen. De må smake og det er alltid noe i maten som de liker.

Kjøkkensjef Svensson merker også at det går mer mat i barnehagene nå enn da de startet opp. Da ordningen ble evaluert, var det et tydelig flertall som ville fortsette med varm mat.

VINN-VINN: Kjøkkensjef på Gol Helsetun Andreas Svensson og pedagogisk leder Ingunn Svensgård er begge fornøyde med samarbeidet mellom barnehagene og helsetunet.

Werner Juvik

Matglede er viktig

I barnehagen klarte Limar og Lydia Emilie til slutt å gjette at det var lapskaus som sto på menyen. Barna går med tallerkenen sin i tur og orden og får mat på tallerkenen.

Elvin er så fornøyd at han går fire ganger. Det er spesielt pølsene som er gode. Mens Olav har et stort smil rundt munnen og spiser flatbrød med smør på sammen med lapskausen.

– Noen spiser nesten mer enn en voksen, ler Svensgård og tilføyer at matglede er viktig i barnehagen.

Matroen har senket seg og rundt på alle bordene høres skjeer som treffer tallerkenene og stille prat om hva de spiser og hva det smaker.

På spørsmål om hva som kommer neste gang, er svaret pasta og kjøttboller, og deretter fiskegrateng.

Fiskegratengen er så populær at eventuelle rester tas med hjem.

UTEN MAT OG DRIKKE...:Saga Hindrum er klar for lapskaus før hun skal ut og leke.

Werner Juvik

Andreas Svenssons matråd: Slik får du barna til å spise

Werner Juvik

• Småkutt grønnsakene og bruk i supper, sauser og gryter. Maten smaker mer og blir billigere

• Ikke gi opp på første forsøk

• Ikke vær redd for å bruke krydder