Skal du jobbe i jula?

Se om du har krav på tillegg julaften

Få oversikten over dine rettigheter når du er på vakt i jula.

Anette Hobæk Ravnsborg

Har du krav på tillegg dersom du blir syk på en rød dag i jula, og du er satt opp på vakt?

2015120312453620160128092815

simen.grimsrud@fagbladet.no

Feir jul med fagbladet.no på Instagram! #fagjul

Er julaften en rød dag, eller er det først dagen etter jula setter inn for alvor?

Svaret er at julaften først blir rød etter klokka 15.00. Er du omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og KS eller Spekter, skal du imidlertid ha "rød betaling" etter klokken 12 julaften. Julaften etter klokken 15 er en del av helligdagsdøgnet som omfatter 1. juledag. 2. juledag er også rød i kalenderen. Det samme er 27. desember, siden den faller på en søndag i år, men da har du kun krav på vanlig søndagstillegg.

Nyttårsaften er ikke en rød dag, men de fleste av Fagforbundets medlemmer får likevel tillegg for arbeid etter klokken 12 denne dagen. Men dagen etter, 1. nyttårsdag, er rød.

Ifølge hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, skal du ha fri påfølgende søndag eller helligdag når du jobber helligdag. Hvis du jobber 1.juledag, har du altså krav på fri 2. juledag. For ansatte i privat sektor kan andre bestemmelser gjelde.

Leser du videre, ser du hva du har krav på om du jobber de røde dagene, og også hva som skjer om du blir syk på dager du har vakt.

Hvilke tillegg har jeg krav på?

Dersom du må jobbe på røde dager i jula, kan det imidlertid gjøre godt for en kanskje slunken lommebok etter julehandelen. Jobber du ordinær vakt på en helligdag, eller etter klokka 12 på julaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg.

Har du en ordinær timelønn på 205 kroner timen, vil du på en rød dag få utbetalt 477 kroner i timelønn.

Tillegget på 133,3 prosent er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og Spekter og Fagforbundet. Er du på en annen avtale, kan tillegget være mindre, men du har krav på minst 100 prosent tillegg. Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som hovedregel kun krav på vanlig timelønn. Nederst i artikkelen finner du oversikt over de viktigste tariffavtalene - også for privat sektor.

Julebordstid: Opplever du drikkepress på jobben?

Aksepterer du lavere kjøpekraft i 2016?

Skal du jobbe i jula?
Ja
Nei
Vet ikke
Poll Maker

Hva skjer hvis jeg er syk på en rød dag?

Hvis du jobber turnus og er satt opp på å jobbe på en rød dag, har du rett på full lønn. Det inkluderer tillegget på 133,3 prosent av ordinær timelønn. Dette ifølge tariffavtalen med KS. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalen Kapittel 1, § 8 Lønn under sykdom …. punkt 8.1.2 Full lønn. Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.

Hvis arbeidsstedet ikke har den sykelønnsbestemmelsen gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, vil arbeidsgiver i større grad definere hva som skal beregnes for utbetaling av sykepenger.

Få fagbladet.nos nyhetsbrev rett i innboksen!

Og nå nærmer jula seg med stormskritt. For noen betyr det fri, mens mange også må jobbe for å holde hjulene i gang.

Men hva sjefen kan tvinge deg til, og hva du har krav på hvis du må jobbe helligdagene, er det ikke alle som har oversikt over. Fagbladet.no gir deg svar på de viktigste spørsmålene.

Hvor mange røde dager kan jeg jobbe?

Du kan bli pålagt å jobbe på høytidsdager, såkalte røde dager. Da må i så fall arbeidets art gjøre arbeid på disse dagene nødvendig. Jobber du for eksempel turnus på et sykehjem eller i en bolig, inngår som regel arbeid på helligdager.

Bli Fagbladet-følger på Facebook.

Kan jeg bli tvunget til å jobbe flere dager på rad?

Men det finnes selvsagt unntak. Dersom du (eller tillitsvalgt) og arbeidsgiver har avtalt å gjennomsnittsberegne ”røde” dager, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad, så lenge du i gjennomsnitt har hatt fri annenhver søndag eller helligdag over en periode på 26 uker.

Det betyr at sjefen kan tvinge deg til å jobbe kveldsvakt julaften, tidligvakt 1. juledag, 2. juledag og søndag 27. desember. Altså fire dager på rad. Det skyldes at kveldsvakt julaften og tidligvakt 1.juledag er i samme helligdagsdøgn.

Er det frivillig å jobbe røddager?

Noen vil kanskje jobbe mye i jula for å tjene ekstra penger, eller av andre grunner, men det er ikke vanlig å bli tvunget til å jobbe alle helligdager, eller at samme person jobber kveldsvakt på julaften hvert år.

– Det løser seg som regel når turnuslistene settes opp. Det er god praksis å fordele dagene, og at ikke de samme jobber kveld på julaften år etter år, sier Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsavdelingen i Fagforbundet.

LES OGSÅ:

Ansatte jordmor - sykefraværet falt som en stein

Professorer slår alarm om likestilling

Kilder:

Arbeidsmiljøloven kapittel 10, Fagforbundet, Hovedavtalen mellom Fagforbundet og KS

Her finner du lenker til de viktigste tariffavtalene for flere områder.

Dette er julas røde dager

Julaften etter klokka 15.00 (Etter klokka 12 hvis du er omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og KS eller Spekter)

1.juledag (25. desember)

2.juledag (26. desember)

1. nyttårsdag (1. januar.)

I tillegg er 27. desember i år en søndag.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy