ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

LES OGSÅ:

– Kvinnelønna har seks års etterslep

Ellen ble lønnstaper etter privatisering

LO: – Tariffresultatet viser at det norske systemet fungerer godt

Oljeprisens svalestup og fallende investeringer i petroleumssektoren er to sterke argumenter for at hovedoppgjøret neste år bør bli av den svært moderate sorten.

Det var hovedbudskapet fra sentralbanksjef Øystein Olsen da han mandag kveld besøkte Fellesforbundets forbundsstyre på Thorbjørnrud på Jevnaker.

– For høy lønnsvekst kan føre til inflasjonsøkning, som igjen kan føre til heving av rentene, advarte sentralbanksjefen.

2,75 prosent

Norges Banks anslag for lønnsveksten i år er 2,75 prosent. Den bør ikke bli høyere neste år, var rådet fra Olsen til forbundet som utgjør frontfaget i forbundsvise forhandlinger. Inflasjonsmålet som Norges Bank styrer etter er 2,5 prosent. Dersom sentralbanksjefen får rett i lønnsvekst og inflasjon blir det en økning i kjøpekraften på 0,25 prosent.

– Da blir reallønnsveksten svak. Men det kommer etter mange år med langt høyere vekst. Nå ser vi at utviklingen er i ferd med å modereres, konstaterte Olsen.

Lønnsveksten i 2014 ble på 3,1 prosent, etter å ha ligget rundt 4 prosent årlig i perioden 2009 til 2013.

Oppkjøring til tariffoppgjør

Fellesforbundet starter denne uka behandlingen av alle de 1824 forslagene som er kommet inn fra lokalplanet i organisasjonen til neste års oppgjør. Bakteppet er store utfordringer med oppsigelser og permitteringer innen en av forbundets aller viktigste bransjer: leverandørindustrien.

Les også: Dette får du av LO hvis du blir arbeidsledig

– Vi er tidlig i behandlingen av forslagene til tariffoppgjøret. Men det klart viktigste for oss er å bidra til å holde folk i arbeid. Vi ønsker også å bidra til å opprettholde en valutasitasjon som er gunstig for norske bedrifter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Sentralbanksjef Olsen påpekte at norsk økonomi i mange år har vært preget av høye oljeinntekter som skulle fases inn i økonomien på en fornuftig måte.

– Når så oljeprisen faller og aktiviteten i leverandørindustrien er nedadgående, da trengs det en viss tilpassing til det. I alle fall i en periode, sier Olsen.

Han mener at de siste åras tendens til mer moderasjon er positiv.

Fellesforbundets leder peker på at også andre aktører må stille opp for helheten.

– Vi stiller krav til dem rundt oss, og forventer at for eksempel også finans og andre grupper i samfunnet gjør sitt, sier Eggum.

Les også: Fagbevegelsen krevde handling fra regjeringen for å redde arbeidsplasser

For et tariffoppgjør handler ikke bare om hvor mye de ansatte får inn på lønnskonto hver måned.

– Andre viktige ting er utsatt lønn – pensjon, og at det blir gjennomført forbedringer i forhold til sosial dumping og seriøsitet i arbeidslivet, sier Eggum.

Han tror at neste års oppgjør også kan komme til å bli preget av rettferdighetskrav knytta til forskjellene mellom arbeidere og funksjonærer og mellom privat og offentlig sektor.

Investeringer og oljepris

Øystein Olsen pekte på flere utviklingstrekk som viser at norsk økonomi har større utfordringer enn på lenge.

– Det er jo ikke helsvart. Men det er klart at petroleumsinvesteringene er over toppen. I forhold til 2013, da det lå på rundt 215 milliarder kroner etter år med kraftig vekst, så regner vi med et fall på 15 prosent i år og like mye neste år. Det betyr at leveranser for 60 milliarder kroner forsvinner. Det merkes i norsk økonomi, og ikke minst av dere, sa Olsen til forsamlingen som inkluderer en rekke sentrale tillitsvalgte fra verftsmiljøene på Vestlandet.

Les også: LO-Gerd mener det er feil å kreve seks timers arbeidsdag nå

Også oljeprisens utvikling påvirker norsk økonomi kraftig. Siden sommeren 2014 er prisen mer enn halvert, ikke minst fordi tilbudet til verdensmarkedet har økt.

– Vi ser at norsk økonomi får en negativ impuls som følge av disse to faktorene, og den sprer seg til andre deler av næringslivet i fastlands-Norge. Særlig gjelder det innen tjenesteyting til næringslivet, som restauranter, transport og konsulenter.

Innvandring og sysselsetting

Sentralbanksjefen pekte på at selv om ledigheten øker i «oljefylkene», så holder den seg på omtrent 3,1 til 3,2 prosent nasjonalt.

– Men eksplosjonen i innvandring vi ser nå skaper stor usikkerhet. Vi må erkjenne at omfanget nå er så stort at det vil prege norsk økonomi. Det ene er budsjettvirkningen, det andre er arbeidsmarkedet.

Olsen peker på at den arbeidsinnvandringen Norge har hatt de siste åra har vært preget av at de som har kommet, har kommet med «jobb i lomma».

– Men mange av dem som kommer nå vil, på kort sikt, ikke la seg sysselsette i samme grad, konstaterer sentralbanksjefen.

Les også: LO Stat forbereder tillitsvalgte på et tøft oppgjør