Sikkerhetsbetjent: Magnus er mannen med overblikket

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Under den storslåtte hallen, bak praktrommene med vinduer fra gulv til tak, gardiner i tunge stoffer og kunst verdt millionbeløp, trasker en smilende kar gjennom smale ganger i naken betong.

Vi befinner oss «backstage», som Magnus Devik Borge kaller det, og helt irrelevant er ikke uttrykket. Oslo rådhus er nærmest for et eventbyrå å regne, med rundt 350 arrangementer i året og en stab som kan ta seg av alt fra vielser og råflotte banketter til internasjonale møter og utdelingen av Nobels fredspris.

Den yrkesgruppa som går som en rød tråd gjennom alt – eller mer presist en beige, litt mer tilbaketrukken variant – er sikkerhetsbetjentene. Synlig til stede når du kommer inn hovedinngangen, usynlig til stede i hele bygget.

OVERALT: I dag er Magnus Devik Borge vaktsjef. Det innebærer blant annet å vandre rundt til faste sjekkpunkter. Her er han ved inngangen på sjøsiden av huset.

Jo Straube

– Tar noen arbeidsdager å bli kjent

I dag er Magnus vaktleder. Det betyr at han er allestedsnærværende, til enhver tid tilgjengelig og på stadig vandring mellom faste sjekkpunkter.

– Her faller mange av og mister oversikten, kommenterer han på vei gjennom labyrintene i kjelleren.

– Det tar noen arbeidsdager å bli kjent med det huset her.

Magnus har hatt nok tid. Han har jobba her siden 2013. Kom hit tilfeldig i en periode da han venta på sikkerhetsklarering for jobb i regjeringskvartalet og er blitt siden. Det er flere grunner til det:

– Variasjonen, at du får se «backstage» og har totalansvaret for sikkerheten. Her er det ikke harde skott mellom hver seksjon, så man har muligheten til å lære mye og være involvert i sikkerhet på ulike plan. Og så er det hyggelige folk som jobber her – politikerne, kollegene – vi har en veldig god tone. Det er et stort pluss, sier Magnus.

STILLE FØR STORMEN: «Scenen» klargjøres for internasjonalt møte. Oslo rådhus er nærmest som et eventbyrå å regne med rundt 350 arrangementer i året.

Jo Straube

«Du må gjøre noe, han er gal!»  

En sikkerhetsbetjent kan aldri hengi seg helt til rutiner eller tenke at dagen i dag bare er en «vanlig dag». Oppdraget er alltid å ha et årvåkent øye og en holdning om at det normale på få sekunder kan snus til noe potensielt farlig. Magnus sier han aldri har vært redd på jobb.

– Men etterpå, kanskje. Jeg kan være nervøs før ting skjer, i planleggingsfasen, men jeg er også spent når et arrangement foregår akkurat som planlagt. Jeg går egentlig og forventer at noe uventa skal skje, forteller han.

I 2018 var han på vakt da en person oppførte seg truende under et møte i en politisk komité. Magnus sto utafor døra da han 20 minutter inn i møtet hørte brå skraping fra stoler mot gulv. Like etter kom en politiker løpende ut: «Du må gjøre noe, han er gal!» Sikkerhetsbetjentene kjente til den truende personen fra før og fikk ham ut uten videre dramatikk.

– Det var en spesiell hendelse. På den tida hadde vi ikke sikkerhetskontroll. Vi hadde hilst på ham, men visste ikke hva han hadde med seg. Han skulle bare legge laptopen i sekken, men det visste jo ikke vi, sier Magnus om frykten for at mannen hadde med seg våpen.

22. juli, erfaringene fra møterommet i 2018 og en risikoanalyse fra 2021 bidro til at Oslo rådhus i 2023 installerte permanent sikkerhetssjekk ved inngangene. 

I høysesongen om sommeren er det rundt 3000 besøkende innom huset hver dag. 

PÅ TOPP: Fra klokketårnet er det utsikt over hele byen – til alle kanter.

Jo Straube

Vielsene er det fineste ved jobben

At mange vil se rådhuset i Oslo, er ikke vanskelig å forstå. Rommene gir en følelse av å trå inn i noe bestandig. Du kan fornemme omsorgen for detaljene fra dem som har tegnet, bygd og vedlikeholdt huset. 

Magnus peker mot Munchs bilde «Livet», som har fått hedersplassen i Munchrommet der vielsene foregår. Det fineste ved jobben, synes sikkerhetsbetjenten, å se gleden når de nygifte kommer ut. Han har selv giftet seg her – med sjefen som vigsler.

I dag er rommet ommøblert for å klargjøres for møter i den globale alliansen for tostatsløsningen. Hele rådhusets arrangementsmaskineri er i full sving. 

Oslo rådhus åpna i mai 1950. Siden da har de folkevalgte sittet på eikebenkene i bystyresalen når viktige avgjørelser skal tas. Magnus mener det er en fordel at sikkerhetsbetjentene interesserer seg for politikk og bryr seg om det som skjer.

– Jobben vår er å legge til rette og skape trygge rammer for virksomheten på rådhuset, da er det viktig å forstå virksomheten. Lokalpolitikere er ikke heltidspolitikere. De jobber kanskje på kveldstid, har møter med folk utafor normalarbeidstid, sier Magnus som et eksempel.

Han jobber i turnus, dag, kveld og natt.

UVANLIG ARBEIDSPLASS: Kunsten står sentralt i Oslo rådhus. Her er verk av noen av Norges fremste kunstnere, som Håkon Gullvågs portretter av kongeparet.

Jo Straube

Generalist med spisskompetanse på rådhuset

Det er først og fremst «backstage» at de rundt 450 ansatte i rådhuset har sitt daglige virke. Magnus anslår at han er på fornavn med nærmere 300 av dem. 

Han er på fornavn med huset også, kjenner hver krok. Når en IKT-ansatt ikke får opp en dør ved en trappegang, har Magnus teknikken.

Han kjenner de tekniske rommene som han sjekker for vannlekkasjer og garasjen som etter forrige rødgrønne byråd huser både sykkelparkering, sykkelverksted og de to svarte representasjonsbilene for politisk ledelse.

Det var her de tre teslaene til Elon Musk kjørte inn i 2016, da Magnus geleidet ham og hoffet gjennom virvaret av korridorer til det vestre tårnet der byrådsleder Raymond Johansen holdt til. 

Rundt 100 overvåkingskameraer er plassert inne og ute. Fra vaktsentralen følger sikkerhetsbetjentene alle bevegelser. Rommet ligger godt gjemt i den store bygningskroppen, vanskelig å finne for noen med onde hensikter. 

Å følge med på skjermene er en slitsom jobb. Vaktene sitter her rundt fire timer før de rullerer. Posten er bemanna hele døgnet.

– Vi prøver å være generalister, slik at vi kan steppe inn der det trengs, forteller Magnus.

Sikkerhetssjekk, vaktsentral og postmottak er eksempler på noen av arbeidsstasjonene.

Mental helse og å forholde seg rolig

Han og kollegene øver jevnlig på trusselsituasjoner, såkalt scenariotrening. Når noe oppstår, er de drilla i hva de skal gjøre. 

– Vår oppgave er å sikre bygg og brukere, ikke å håndheve loven. Vi skal lukke og låse døra heller enn å ta tak i situasjonen, forklarer Magnus. 

En veltrent fysikk er noe mange forbinder med sikkerhetsvakter, men vel så viktig er en god mental helse.

– Man kommer opp i situasjoner der man blir satt på prøve. Det er viktig å forholde seg rolig når andre begynner å stresse. Du må gjerne føle deg stressa, men du må ikke vise det utad, sier Magnus.

Det er rundt 40 fast ansatte sikkerhetsbetjenter på rådhuset. Kollegastøtten gjør jobben mindre mentalt belastende, mener Magnus. Den største utfordringen for mange er å jobbe om natta og å stå mye. 

– Det er en del som har fått belastningsskader på føtter og knær.

Sjekkrunden nærmer seg slutten, og vi er tilbake der vi starta – i rådhushallen. Plutselig er det noe som våkner i vaktlederen.

– Oi, utbryter han og forsvinner mot et lite avlukke bak en stolpe. 

Nå ser vi det, vi også. Røyk.

– Nei, nei, vi står bare og damper noe tøy, beroliger damene bak forhenget.

Men en sikkerhetsbetjent kan aldri tenke at dagen i dag bare er en «vanlig dag».