Sjefen fryktet budsjettsprekk med flere heltidsstillinger: Se hvordan det gikk

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

{O}

MAT I SKOLEN: Kokkene Bodil Solvang Rønes (t.v.) og Tonje Bekk jobber for tida i et skolematprosjekt. Alle elever i Trysil skal få ett varmmåltid i uka. Nå forberedes maten på kjøkkenet i Trysil bo- og aktivitetessenter.

Werner Juvik

Det er ikke bare hvetebaksten som hever på kjøkkenet i Trysil bo- og aktivitetssenter.

Det gjør også stillingsprosentene.

{/o}

Fra en hverdag med å jakte vakter, har nesten alle ansatte på kjøkkenet i Trysil bo- og aktivitetssenter fått full, fast stilling.

– Du jobber alt du kan hele tida, fordi du er redd du ikke skal få noen vakter i neste uke, forteller kokk og tillitsvalgt Bodil Solvang Rønes om tilværelsen som deltidsansatt.

34,7 prosent, sto det i arbeidskontrakten for et par år siden. I dag står det 100. 

– Du kan ikke akkurat gå i banken og få lån med en 34,7 prosent stilling, sier Rønes om en annen konsekvens av å ha deltidsstilling.

GOD STEMNING: Kokkene Bodil Solvang Rønes (t.h.) og Tonje Bekk jobber for tida i et skolematprosjekt. Alle elever i Trysil skal få ett varmmåltid i uka. Nå forberedes maten på kjøkkenet i Trysil bo- og aktivitetessenter.

Werner Juvik

Kollega Tonje Bekk gikk i ulike vikariater før hun fikk full jobb for rundt fire år siden. Nå har alle fagarbeiderne på kjøkkenet heltidsstilling, med unntak av dem som av helsemessige årsaker ikke kan jobbe fullt. Det har gjort noe med både arbeidsmiljøet og vikarbruken, hevder kokkene.

– Fordelen er at alle på jobb kan alt, forteller Bekk.

– Det er en mer stabil arbeidsstokk. Hvis det er fravær hos oss, trenger vi ikke alltid å leie inn vikar, sier Rønes.

– Fortsett sånn, legger hun til henvendt mot Marianne Andersen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Trysil og Britt Støa, kommunalsjef for helse og mestring i Trysil kommune.

Måtte endre holdninger

For helt tilfeldig er det ikke at de to kokkene har fått økt stillingene sine. Det er heller et resultat av et målretta arbeid gjennom flere år. Da Marianne Andersen begynte som hovedtillitsvalgt i 2021, var det etter selv å ha jobba både som ufaglært, sykepleier og deltidsansatt. 

{o}

25/20

Werner Juvik

– Jeg hadde vært i denne utfordringen selv, slitt med å få tak i folk, sett folk shoppe vakter.

{/o}

Med pågangsmot og optimisme gikk hun løs på heltidsarbeidet. Så vanskelig kunne det da ikke være? 

– Dette er «quick fix»! Men det var det ikke, forteller hun.

Til tross for at Trysil kommune hadde mange ledige stillinger og ansatte som ønska å jobbe mer, opplevde Andersen at det tok tid å endre holdninger. Hun ble møtt med argumenter om at det er mange som ønsker å jobbe deltid, og at det er vanskelig å få turnusen til å gå opp med bare heltidsstillinger.

– Fokuset bør heller være: Hvorfor vil ansatte jobbe deltid? Er det for eksempel for tungt å stå i en full stilling? Hvordan kan vi tilrettelegge for heltid, framfor deltid, spør Andersen og forteller at det måtte en holdningsendring til.

Målet som ble satt i Trysil kommune i 2017 er muligens hårete: 85 prosent av kommunens stillinger skal være heltid. Dagens fasit ligger på 50 prosent. Helsesektoren ligger på rundt 34. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er enige om at dette er et langsiktig arbeid. 

{f1}

Sykefraværet har gått ned

Som sjef for de ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten sitter Britt Støa med en langt bedre følelse når hun kan tilby en ansatt full stilling:

– Det handler ikke bare om å ha en inntekt å leve av, men også det å være del av et fellesskap på jobb. Noe som fører til større motivasjon, som igjen påvirker kvaliteten på tjenesten, sier hun.

Men heltidsarbeidet har også effekter på det som rapporteres svart på hvitt.

{o}

SAMARBEID OG DISKUSJON: Britt Støa, kommunalsjef for helse og mestring, synes samarbeidet med tillitsvalgt har vært godt, men diskusjoner? Ja, det har det også vært.

Werner Juvik

Etter mange år som enhetsleder i helsesektoren og to år som kommunalsjef, har Britt Støa for første gang sett et sykefravær på under ti prosent. 

{/o}

– Vanligvis ligger det på rundt 13–14 prosent i denne sektoren. Vi har også jobba mye med et nærværsprosjekt, et miljøarbeid på arbeidsplassen. Det arbeidet kombinert med heltidsarbeidet har gitt resultater, konkluderer Støa.

Hun var spent på om hun skulle sprenge budsjettene da flere ansatte fikk full stilling, men utgiftene er hovedsakelig dekt av det som tidligere har vært brukt til vikarer, overtid og ekstravakter.

Fikk flere søkere

Gode arbeidstidsordninger er en nøkkel i heltidsarbeidet. Går ikke turnusen opp med livet, er en 100 prosent stilling lite attraktiv. I vintersportsdestinasjonen Trysil, der mange kommer for å stå på ski, men ikke fullt så mange kommer for å bo, er gunstige arbeidstidsordninger et bevisst rekrutteringsgrep.

– Vi fikk en mye større søkermasse da vi utlyste 100 prosent stillinger med langvakter hver fjerde helg, eller hver tredje helg med ordinære vakter, forteller Andersen. 

Kokk Bodil Solvang Rønes opplever at de ansatte har fått være med på å påvirke hvordan turnusen skal se ut.

– De kommentarene som er kommet fra oss, er blitt tatt opp og gjort noe med. Det har vært god medvirkning, mener hun.

SE TIL TRYSIL: Karianne Sten Solheim, leder i Fagforbundet Innlandet, mener flere bør dra lærdom av Trysil.

Werner Juvik

I kantina ved siden av kjøkkenet der Rønes vanligvis tilbringer arbeidsdagene har det kommet en gjest fra Gran.

Karianne Sten Solheim har ikke bare kjørt de tre timene til Trysil for å være med på arrangementet Trysilrypa i helga. Lederen for Fagforbundet Innlandet vil også skryte av arbeidet Trysil har gjort på heltid:

– Se til Trysil. Her har de gjort et spesielt godt arbeid. Det handler om å gjøre seg attraktiv som kommune. Stabilitet er viktig for kvaliteten på tjenestene. Vikarene er også viktige, men de er ikke der hele tida, sier hun.