Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Forrige måned publiserte FriFagbevegelse tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste hva gjennomsnittlig månedslønn før skatt, var i over 350 forskjellige yrker i 2020.

Her har vi hentet tall fra SSB som viser den gjennomsnittlige månedslønna i de samme yrkene, fordelt på kvinner og menn. Både heltidsansatte og deltidsansatte er med i statistikken. For deltidsansatte er lønnen regnet om til hva den ville vært dersom de fikk tilsvarende lønn i en heltidsstilling.

I de aller fleste yrkene tjener menn mer enn kvinner i gjennomsnitt, men oversikten viser at det var drøyt 20 yrker der kvinnene hadde høyest gjennomsnittslønn i fjor.

Som oversikten viser, er lønna i noen yrker så jevn at det bare er noen tiere eller et par hundrelapper som skiller kjønnenes gjennomsnittslønn. I andre yrker er det betydelig større forskjeller.

Kvinnedagen 2021: Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene

Påvirket av koronatiltak

Tallene i tabellen under må sees i lys av at 2020 var et helt spesielt år på arbeidsmarkedet, på grunn av tiltakene som ble satt inn for å begrense spredningen av korona.

– Hvis det aktuelle yrket har vært preget av permitteringer, vil det også kunne gi utsalg på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det vil kunne gi noen merkverdige utslag, forklarer Håkon Grini som jobber i Statistisk sentralbyrå.

– For eksempel vil det gjelde yrker innen overnatting og servering. Men ser du på yrker i offentlig sektor, blir ikke de nødvendigvis påvirket på samme måte, fordi de offentlige tjenestene leveres hele tiden.

Delt arbeidsmarked

Grini forklarer at det er vanskelig å si noe generelt når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike yrker.

Men overordnet handler lønnsforskjeller mellom kjønnene ofte om i hvilken grad et yrke er dominert av mange kvinner eller mange menn.

Menn dominerer gjerne i yrkene der lønna er høy. Kvinnedominerte yrker har ofte et lavere lønnsnivå.

– Arbeidslivet er segregert. Det er fremdeles veldig få menn blant sykepleiere, og innen bygg og anlegg er det ikke så mange damer ute på byggeplassene. Kvinnene finner vi i andre deler av bygg- og anleggsbransjen, for eksempel inne HR, som økonomer eller som prosjektingeniører. Disse tydelige skillene i arbeidsmarkedet betyr mye for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Oversikt: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Flere kvinner i toppjobber vil jevne ut

I 2020 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn, hvis man inkluderer deltidsstillinger og regner det om til heltidslønninger, på 45.190 kroner. Det utgjør 87,5 prosent av gjennomsnittlig månedslønn blant menn.

Forskjellene har sakte, men sikkert blitt mindre i løpet av de senere årene, med unntak av annerledesåret 2020 da de økte litt.

– Når det gjelder lønnsforskjellen mellom kvinner og menn totalt sett, vil det ikke bety så mye om de kvinnedominerte yrkene, som sykepleiere, vernepleier og lignende, får litt høyere lønn. Det som vil jevne ut mye mer, er om det ble flere kvinner i høytlønte jobber. I dag er det en stor overvekt av menn i typiske høytlønte yrker.

Dette er i ferd med å endre seg, men det går sakte. Dette forklarer Grini med at man gjerne må ha en lang karriere bak seg før man er kvalifisert for toppjobbene med den høyeste lønna.

– Du er ikke kvalifisert som nyutdannet 30-åring. Du må gjerne ha en karriere på 20–30 år først. Det var først for 20 år siden kvinner tok igjen menn når det gjelder andel som tar høyere utdanning. Nå er mengden kvinner som er kvalifisert for toppjobbene, stadig stigende.

– Segregeringen i arbeidsmarkedet gjør at vi oftere finner menn i høytlønte jobber, men det blir stadig flere kvinner. Det er et tydelig trekk.

4. februar var «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Noen forskjeller består, andre jevnes ut

I yrker der kvinnene i gjennomsnitt tjente mest i fjor, var lønna deres som regel bare knepent høyere enn snittlønna blant menn i samme yrke.

Tallene fra 2020 viser at de største avstandene i lønn mellom kvinner og menn, særlig er å finne i noen yrker i finanssektoren, som finansmeglere.

– Noen av yrkene i finans har lenge hatt den største avstanden mellom kvinner og menn. Det kan knyttes til at det har vært mange menn i yrket fra før, og selv om noen kvinner har kommet inn, tar det lang tid for dem å nå topplønn, forklarer Grini.

I tillegg er dette yrker der ganske mange slutter i yrket etter noe tid, og dette kan bidra til at forskjellene mellom kjønnene opprettholdes.

– Dette er stressende jobber som en del ikke ønsker å ha hele livet. Hvis det er slik at kvinnene som kommer inn, i større grad enn menn bare blir i yrket en stund, kan de bidra til å opprettholde de store lønnsforskjellene. Men det har vi ikke undersøkt.

Andre steder, som blant ledere i offentlig sektor, har det vært en utjevning i lønnsnivå mellom kvinner og menn, forklarer Grini.

– Det er generelt flere kvinner i offentlig sektor, og der har det vært en trend over tid at kvinner fortsetter karrieren i offentlig sektor og går inn i topplederstillinger.

Grini understreker at man aldri vil komme i en situasjon der det er perfekt likestilt lønn hele tiden.

– Dette vil alltid være i endring. Og hvor stor marginen kan være i pluss eller minus for at du skal betrakte det som likelønn har ingen sagt noe klart om.

Sjekk ditt yrke

Du kan bruke søkefunksjonen for å sjekke hvordan forholdet var mellom kvinners og menns lønn i ditt yrke i fjor.

Der det er : i stedet for et tall i tabellen, skyldes dette at SSB ikke publiserer det aktuelle tallet for å unngå å identifisere personer eller virksomheter.

Les mer om hva som er inkludert i gjennomsnittslønna og hvilke yrker som ikke er med i oversikten, under tabellen.

Dette er med i snittlønna

Her kan du se hva SSB har regnet med når de har sett på gjennomsnittet i månedslønna i alle yrkene.

• Avtalt månedslønn

Avtalt månedslønn, også kalt grunnlønn, omfatter den faste lønna (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn.

Kvalifikasjonstillegg, kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i avtalt månedslønn.

• Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet: Ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid.

(SSB har beregnet et gjennomsnitt for uregelmessige tillegg per måned fra 1. januar 2020 til september 2020.)

• Bonuser

Bonus betyr tillegg der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for.

Overskuddsdeling, produksjonstillegg, og gratialer er andre eksempler på godtgjørelser som SSB regner som bonus.

(Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar 2020 til september 2020).

Dette er ikke med i snittlønna:

Snittlønna som SSB presenterer, omfatter ikke:

Naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Overtidsbetaling er ikke medregnet i statistikken.

Mye delt: Sjekk snittlønna i over 350 yrker

En del yrker er ikke med

Statistisk sentralbyrå har ikke oppgitt gjennomsnittslønna for yrkene på lista under.

Tallene kan ikke offentliggjøres fordi det er såpass få personer eller virksomheter som har disse yrkene.

1. Menige

2. Helse- og miljørådgivere

3. Andre IKT-lærere

4. Nettverksansvarlige

5. Kontrolloperatører ved forbrennings-, kjøle- og vannrenseanlegg mv.

6. Andre prosesskontrolloperatører

7. Andre yrker innen forretningstjenester

8. Saksbehandlere for førerkort, importlisenser mv.

9. Privatetterforskere mv.

10. Stenografer mv.

11. Kodere mv.

12. Astrologer mv.

13. Gateselgere, mat

14. Mannekenger og modeller

15. Frukt- og bærprodusenter

16. Birøktere mv.

17. Andre dyreoppdrettere og røktere

18. Fangstfolk

19. Gips- og sparklingsarbeidere

20. Metallslipere

21. Musikkinstrumentmakere og -stemmere

22. Keramikere mv.

23. Glasshåndverkere

24. Dekormalere mv.

25. Kunsthåndverkere i tre mv.

26. Ystere mv. (gårdsproduksjon)

27. Saftere, syltere mv. (gårdsproduksjon)

28. Prøvesmakere og kvalitetsbedømmere av mat og drikke

29. Gradører

30. Skinnberedere og garvere

31. Skomakere

32. Produkttestere (ikke matprodukter)

33. Operatører innen produksjon av fotofilm og -papir mv.

34. Operatører innen tekstilbearbeiding

35. Operatører innen pels, skinn- og lærbearbeiding

36. Operatører innen skinn og lærprodukter

37. Andre montører

38. Skiftekonduktører mv.

39. Vinduspussere

40. Andre rengjørere

41. Hjelpearbeidere i skogbruk

42. Hjelpearbeidere i bergverk

43. Gatefeiere mv.

44. Pantelånere mv.

45. Kombinasjonsbrukere, nyttevekster

46. Operatører innen metallflatebehandling

47. Andre operatører innen produksjon av tekstiler, pels, skinn og lær

48. Andre stasjonære maskinoperatører

49. Førere av ikke-motorisert kjøretøy