OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Investeringer og vedlikehold av vann og avløp skjer etter selvkostprinsippet. Det vil si at alt som skal gjøres, enten det er utbygging eller vedlikehold, skal finansieres via vann- og avløpsgebyrene du betaler.

Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp. Siden gebyrøkning sjelden er en god valgkampsak, så ligger gebyrene ofte så lavt som mulig. Det er nå på vei til å koste dyrt, og det er du og alle andre med en bolig eller leilighet som må betale regninga.

Fra i år og hvert år til 2040 må gebyrene øke med opptil sju prosent i året for å dekke investeringsbehovet. Det vil gi dobling av gebyrene i det meste av landet, mens i Nordland fylke er gebyrøkningen estimert til hele 206 prosent i 2040.

Mange alarmer om forfall

Det er slått alarm mange ganger om forfallet under bakken i norske kommuner. Norge har vann- og avløpsrør som utstrakt kunne gått syv ganger rundt jorden ved ekvator. Deler av dette er mer enn 100 år gammelt. Mange tusen kilometer er klar for utskiftning.

Konsekvensen av dårlige rør er drikkevann som lekker på veien fra renseanlegg til forbruker og kloakk som lekker i samme grøft og truer drikkevannskvaliteten.

• Livet ble snudd opp-ned av forurenset drikkevann.

{f1}

Etterslepet øker hvert år

Norconsult og SINTEF har utarbeidet rapporten for Norsk Vann, som er en nasjonal interesseorganisasjon for vannbransjen der de fleste norske kommuner er medlem. Forrige gang Norsk Vann ga ut rapport om tilstanden for Norge under bakken, var i 2017. Da ble investeringsbehovet beregnet til 280 milliarder kroner. Nå anslås at det må brukes 332 milliarder kroner på rørfornying fra 2021 til 2040.

Da Fagbladet skrev om vann- og avløpskrisen i 2012, var etterslepet beregnet til 110 milliarder kroner. Med datidens utbyggingstakt ville det tatt 200 pr å fornye vann- og avløpsrørene. Siden 2012 er mange tusen kilometer fornyet, blant annet ved hjelp av nye «no dig»-teknikker, men prislappen for etterslepet har likevel bare skutt i været.

https://datawrapper.dwcdn.net/BEIor/3/

• Ingen vestlige land har like mye vann- og kloakklekkasjer.

Kan bli mer enn 20.000 kroner

De største regningene er ventet å komme i distriktene, og Nordland fylke topper oversikten. Boligeiere i Nordland kan gjennomsnittlig vente seg en gebyrøkning på hele 206 prosent av dagens nivå dersom alt etterslep skal dekkes av kommunene. Møre og Romsdal samt Troms og Finnmark følger like etter med estimerte gebyrøkninger på 164 prosent.

Resten av landet vil få rundt en dobling av gebyrene, ifølge estimatet fra Norsk Vann.

For boligeiere i Nordland betyr dette vann- og avløpsgebyrer godt og vel passerer 20.000 kroner i 2040. I Oslo og Viken vil det bli vann- og avløpsgebyrer fra 10 til 15 tusen kroner i 2040.

STORE UTFORDRINGER: Alarm fra Norsk Vann: Etterslepet på vedlikehold av det underjordiske Norge er steget med ytterligere 50 milliarder kroner.

Ola Tømmerås

– Staten må inn

– Landets samlede investeringsbehov fortsetter å vokse med urovekkende takt. Det betyr at vi som nasjon skyver store utfordringer foran oss og overlater til kommende generasjon å ta regningen, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen i en pressemelding.

– Rapporten viser at det er betydelige regionale forskjeller, og det bør skape politisk bekymring også på nasjonalt nivå, mener Breen. Han reiser spørsmålet om ikke statlige tilskudd bør vurderes for den storstilte satsingen som mange kommuner står overfor, slik det ble gjort for å få fart på investeringer i avløpsrensing på 1970 og -90-tallet.

• Ingeniørene i Larvik fikk fart på politikerne.

Flere nye krav

Den nye rapporten er basert på nye og mer presise analyser av den tekniske tilstanden på ledningsnettet, aldersfordeling, konsekvenser av klimaendringer, endringer i befolkning og vurderinger av planlagte nyanlegg i årene som kommer.

Konklusjonen er at det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsnett for vann, og 114 milliarder kroner i ledningsnett for avløp, 65 milliarder kroner i eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg, og 72 milliarder kroner i avløpsrenseanlegg for å oppfylle rensekrav og sikre natur og miljø.

Norge en versting

Allerede for ti år siden fastslo professor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, ved daværende Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), at Norge var en kloakkversting. Dette etter å ha forsket på landets underjordiske infrastruktur.

De påpekte at ingen land i Europa betalte så lite i gebyrer for vann og avløp som Norge – ingen hadde så store lekkasjer av drikkevann (40 prosent som rant rett ut) og så mye kloakk på avveie.

– Norge er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sa Bjerkholt og Lindholm til Fagbladet.