PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

De ble sjokkert da de oppdaget omfanget av trusler og konfliktfylte situasjoner i folkebibliotekene.

Cecilie Røe og Anne Clementz undersøkte dette i sin masteroppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og de oppdaget raskt at arbeidshverdagen til ansatte i norske folkebibliotek slett ikke bare bestod av stillhet og harmoni.

Skralt for skolebibliotekene

Banebrytende

I tillegg til en spørreundersøkelse som dokumenterte at konfliktsituasjoner og også trusler og voldelige episoder var mer utbredt enn mange tror, har de også gjort dybdeintervjuer av biblioteksjefer og øvrige ansatte.

Masteroppgaven deres er banebrytende på området. Noe liknende har aldri blitt dokumentert i Norge før, knapt heller internasjonalt.

– Vi fant noen alvorlige tall, forteller Røe og Clementz.

• 12 prosent av bibliotekansatte har byttet jobb eller ønsker å bytte jobb på grunn av trusler eller konfliktsituasjoner.

• 6 prosent har blitt sykmeldt.

• 15 prosent har latt være å gå på jobb fordi de ikke har orket.

– Dette er urovekkende tall, og derfor mener vi det er viktig å ta tak i problematikken og løfte den fram i lyset, slik at det kan bli mulig å gjøre noe for å gi de ansatte en tryggere og bedre arbeidshverdag.

Fysisk vold og trusler om voldtekt

Noen av truslene har vært svært alvorlige, som at ansatte skulle skytes eller bli gruppevoldtatt. Seksuell trakassering er også noe som flere kvinnelige ansatte har opplevd.

Seks prosent av de som svarte på undersøkelsen forteller at de selv har blitt utsatt for fysisk vold på jobb.

Større kommuner førte til bibliotekdød i Danmark.

Skrankebråk og rus

Det er i hovedsak fire typer situasjoner som går igjen når det gjelder trusler og konflikter:

• Skrankebråk: Enkelte kan bli kranglete og aggressive når de får beskjed om at de må betale gebyrer fordi de leverer for sent eller det de har lånt er blitt borte. Det har hendt noen har hoppet over skranken for å «ta» en ansatt.

• Barn og ungdom: Barn lager mye lyd, og de har ikke alltid med seg en voksen til å dempe lydnivået. Verre kan det være at ungdomsgjenger begynner å krangle, og noen ganger slåss. Når dette skjer, er det gjerne i forbindelse med dataspilling.

• Rusede personer: Biblioteket er åpent for alle, og dermed må de ansatte håndtere folk som ruser seg, for eksempel ved å sette sprøyter på toalettet. De kan også sovne på en sofa, eller tisse i blomsterpottene. Rusede personer kan også framstå som ubehagelige og aggressive, både overfor ansatte og andre brukere.

• Mennesker med psykiske lidelser: De kan både være aggressive og uberegnelige. Nettopp uforutsigbarheten ved dem gjør at de ansatte synes det er en svært vanskelig gruppe å håndtere.

Vil gjerne låne ut flere e-bøker

Må inn i utdanningen

– Vi mener det er viktig å få konflikthåndtering inn som en del av utdanningen, sier Røe og Clementz.

– Da blir studentene klar over hva en slik jobb innebærer av kontakt med alle typer mennesker, og også bedre i stand til å takle situasjoner som oppstår.

Rundt 80 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen ønsker mer opplæring i konflikthåndtering, men tre fjerdedeler av dem hadde aldri fått tilbud om det. De som hadde fått et slikt tilbud, mente at opplæringen i for liten grad var myntet på deres jobbsituasjon, men mer rettet mot andre yrkesgrupper i blant annet helsevesenet.

Følg Fagbladet på Facebook

Trives på jobb

– Samtidig er det viktig å understreke at de ansatte svarer at de trives på jobb, og mange av dem opplever at de har et godt arbeidsmiljø. Der de har klart å bearbeide konfliktsituasjoner eller trusler ved å ta det opp og snakke om det, forteller flere at det faktisk har styrket samholdet og arbeidsfellesskapet, og skapt et enda bedre arbeidsmiljø, sier de.

Få Fagbladets nyhetsbrev

– Det finnes noen enkle tiltak

– Noen bibliotek har retningslinjer og rutiner der brukere som går over streken blir utvist for en periode. Andre tillater veldig mye for det blir reagert. Det finnes ikke noe nasjonalt regelverk på dette, sier Røe og Clementz.

– Det er et stykke fram mot en nasjonal standard på området, men det finnes noen enklere tiltak som vi drøfter i oppgaven vår.

– For eksempel kan ansatte på små biblioteker, som ofte er alene på jobb, alliere seg med politi, ambulansepersonell eller vektere, slik at de ikke føler seg så alene og har mulighet til å trekke seg ut av situasjoner som de oppfatter som utrygge.

– Det går også an å begrense størrelsen på grupper med barn og ungdom, slik at det blir færre å holde styr på og mindre køer ved publikumsmaskinene.

– I tillegg skal det ofte ikke så mye til for å gjøre biblioteklokalene mer oversiktlige, slik at for eksempel rusede personer ikke kan stikke seg vekk bak hyller og liknende.

Mer bevisst

– Men det viktigste er nok å få en bevissthet rundt slike problemer. Det må løftes fram i lyset og diskuteres. I tillegg må de ansatte bli flinke til å rapportere og sende avviksmeldinger, slik at også kommuneadministrasjoner og lokalpolitikere blir klar over hva som skjer.

– En slik bevisstgjøring kan hjelpe bibliotekene til få bevilget sårt tiltrengte ressurser for å øke sikkerheten, blant annet ved å få mulighet til å ansatte flere.

– Å dele erfaringer og diskutere dem, for eksempel i yrkesfaglige nettverk tror vi også kan gi verdifull inspirasjon for mange til å gå videre i å finne løsninger. Og der tror vi blant andre Fagforbundet, gjennom konferanser og samlinger av bibliotekansatte, kan være en viktig kanal, sier Cecilie Røe og Anne Clementz.