Ambulansearbeidere
Sju av ti har blitt truet på jobb: – Kan skje på tilsynelatende harmløse oppdrag
PÅ VAKT: Klubben og Marthinsen sier de alltid må være på vakt. En situasjon kan eskalere uten videre.
Ola Tømmerås
Ambulansearbeider Jon Gaute skal hente en psykisk ustabil pasient. Pasienten er omringet av en gruppe rusede mennesker. Én er i tydelig kampmodus. Jon Gaute og makkeren er alene.
ola.tommeras@fagbladet.no
Hendelsen fant sted i Oslo sentrum i slutten av november. Jon Gaute Klubben og hans makker måtte takle situasjonen alene. Politiet kom senere.
– Det er en del av hverdagen, sier Klubben. Han er verneombud på Sentrum ambulansestasjon i Oslo.
Fagbladet møter ham sammen med Fagforbundets hovedtillitsvalgt for prehospitale tjenester ved Oslo Universitetssykehus, Morten Marthinsen.
• Sintef-rapporten: De yngste sliter mest.
Sterke funn i fersk rapport
Bakgrunnen for møtet, er den ferske rapporten Sintef har utarbeidet for Fagforbundet. Der kartlegges arbeidsbetingelser og arbeidshelse for 13 av yrkene i Fagforbundet.
Blant funnene er: Ambulansearbeidere mottar mer trusler på jobb enn noen andre yrkesgrupper. Sju av ti har blitt truet på jobb de siste 12 månedene. Mer enn hver tredje ambulansearbeider har blitt utsatt for fysisk vold de siste 12 månedene.
PÅ JOBB: Ambulansearbeiderne forteller om mye vold i yrket.
Ola Tømmerås
Rapporten viser at det er i ambulansen, i klasserommet der lærere har elever med tilrettelagt undervisning, på gata overfor trafikkbetjenter og i institusjoner der helsefagarbeidere jobber at truslene sitter løst og vold rammer mange ansatte.
Disse opplever vold, trusler og mobbing
• Ambulansepersonell: 70 prosent har mottatt trusler om vold på jobb de siste 12 måneder. 37 prosent har vært utsatt for fysisk vold siste 12 måneder. Litt over halvparten har opplevd sladder og baksnakking. 35 prosent har vært involvert i krangler og konflikter.
• Ansatte i tilrettelagt undervisning: 45 prosent har opplevd fysisk vold, som er på topp av alle yrkesgruppene. 50 prosent har opplevd trusler om vold. 14 prosent har opplevd mobbing.
• Helsefagarbeidere: 49 prosent har opplevd trusler om vold på jobb. 38 prosent har opplevd fysisk vold. 16 prosent oppgir at de har opplevd mobbing.
• Trafikkbetjenter: 56 prosent har opplevd trusler om vold. 11 prosent har opplevd fysisk vold. 22 prosent mobbing, 9 prosent digitale krenkelser, 46 prosent for sladder og baksnakking.
• Bussførere: 34 prosent har opplevd trusler om vold. 6 prosent har vært utsatt for vold. 19 prosent har vært eksponert for mobbing siste 12 månedene, og 5 prosent for digitale krenkelser.
• Nav-ansatte: 32 prosent har opplevd trusler om vold mens 3 prosent har opplevd fysisk vold. 20 prosent oppgir at de har vært eksponert for digitale krenkelser de siste 12 månedene.
• Brannforebyggere: 14 prosent har vært eksponert for trusler om vold de siste 12 månedene. 2 prosent har vært utsatt for fysisk vold. Nær halvparten, 47 prosent, er eksponert for sladder og baksnakking. 35 prosent har også vært involvert i krangler og konflikter.
• Frisører: 24 prosent har opplevd å bli mobbet de siste 12 månedene. 9 prosent har vært eksponert for uønsket seksuell oppmerksomhet. 4 prosent er truet med vold. 2 prosent har opplevd vold.
• Dyrepleiere: 6 prosent har opplevd trusler. 2 prosent fysisk vold. 16 prosent har vært eksponert for mobbing, 38 prosent sladder og baksnakking og 35 prosent har vært involvert i krangler og konflikter.
• Bad og idrettsanlegg: 12 prosent har vært eksponert for uønsket seksuell oppmerksomhet siste 12 måneder. 37 prosent har vært involvert i krangler og konflikter på arbeidsplassen. 2 prosent har vært utsatt for vold.
• Barnehage: 28 prosent har blitt eksponert fra fysisk vold fra barn de siste 12 månedene. 19 prosent har opplevd trusler om vold.
• Helsesekretærer: 10 prosent har opplevd trusler om vold. 2 prosent har opplevd vold på arbeidsplassen. 14 prosent har opplevd mobbing.
• Kontorfaglig skolepersonell: 7 prosent har opplevd trusler om vold. 6 prosent har opplevd vold på jobb. 10 prosent har opplevd mobbing.
Syke etter vold
Både Klubben og Marthinsen kjenner kolleger som har blitt sykmeldt og i noen tilfeller ikke kommet tilbake i operativ tjeneste, etter voldsepisoder.
Hvor mye sykefravær trusler og vold medfører finnes det ikke oversikt over.
I Oslo Universitetssykehus´ egen oversikt, er det innmeldt opptil 15 episoder i måneden, totalt 101 rapporterte tilfeller hittil i år ved utgangen av oktober. Men mørketallene er store.
– Ansatte rapporterer sjelden trusler. Det er for det meste fysisk vold som registreres, forklarer Klubben.
Han anslår at de har minst én voldsepisode hver uke.
Sintef-rapporten
Utarbeidet på oppdrag fra Fagforbundet. 13 yrkesgrupper er kartlagt. Disse er helsefagarbeider, frisør, dyrepleiere/klinikkassistenter, trafikkbetjenter, brannforebyggere, bussjåfører og trikkefører, ansatte i bad- og idrettsanlegg, barnehageansatte, ansatte i tilrettelagt undervisning, Nav-ansatte, helsesekretærer, kontorfaglig skolepersonell og ambulansepersonell.
Det finnes lite forskning på å forebygge helse- og velfersproblemer som følge av arbeidet på de nevnte yrkesgruppene.
Innsamlingen av data ble gjort i 2024, og kartleggingen skal følges opp i 2026 og ti år framover. Målet er å få kunnskap om hva som bør gjøres for å redusere arbeidsrelatert sykefravær og få folk til å stå lenger i jobb.
Slår makkeren rett ned
Både Klubben og Marthinsen har opplevd truende situasjoner de siste dagene.
Når Klubben blir spurt når han selv sist ble utsatt for fysisk vold må han tenke seg om fordi det har blitt så hverdagslig.
– Jeg har selv ikke vært utsatt for noe siden i sommer, tror jeg. Voldsepisoden jeg husker best er dagen jeg ble skalla ned like etter læretiden, sier han.
En annen hendelse so har satt seg i minnet til Klubben var en dag han skulle hente en overstadig beruset person i en busslomme.
TRENGER MER KUNNSKAP: Ambulansepersonell blir ofte utsatt for trusler og vold. Verneombud Jon Gaute Klubben og hovedtillitsvalgt Morten Mathiesen etterlyser mer kartlegging av og kunnskap om konsekvensene av vold og trusler mot helsepersonell.
Ola Tømmerås
– Han satt på benken da vi ankom - tilsynelatende bevisstløs. Jeg kjører. Makker går ut av ambulansen og mot pasient. Ut av det blå våkner han til, tar to raske skritt fram og slår makkeren min rett ned.
Konstant underliggende stress
Rus og psykiatri er stikkord for episodene som gjør hverdagen farligere for ambulansearbeidere.
Marthinsen og Klubben forteller om GHB-påvirkede med sterk aggresjon, truende og voldelig adferd, om rusa personer som forsøker å stikke av med ambulansen, pasienter som slår, som spytter og som er rasende fordi de ødela rusen da de redda dem fra overdose.
– Vi må alltid være forberedt på det uventede. Ting kan skje på tilsynelatende harmløse oppdrag. Jeg har opplevd å komme til en eldre pasient, og så er det et rusa barn eller barnebarn i leiligheten. Vi lærer oss å scanne leiligheter når vi går inn. Er det flere der? Er det kniver i nærheten? Er det noe som indikerer rus? forklarer Marthinsen.
– Det medfører et konstant underliggende stress. Vi vet aldri hva vi møter, påpeker han.
– For dårlig kartlagt
Konsekvensen av vold og trusler mot helsepersonell er dårlig kartlagt, men Oslo Universitetssykehus jobber med kartlegging.
– Som verneombud vil jeg si at kunnskapen om det er på ingen måte god nok, sier Klubben.
Han etterlyser også forebygging og preventive tiltak.
– Før hadde vi SIPA-kurs (Sikkerhet i prehospitalt arbeid), men dette ble fjernet da yrkesskadeforsikringen ikke dekker eventuelle skader under trening, sier han.
Det er flere år siden sist ambulansepersonell ble kurset i hvordan å handtere utagerende pasienter. Både Klubben og Marthinsen har opplevd fordelene ved kunnskapene et slikt kurs kan gi.
– Vi trenger å få det på plass igjen, og har etterlyst å få i det minste, den teoretiske delen tilbake. Ansatte kan lære å se etter tegn, forvarsel på at noe er i ferd med å skje og lære teknikker i å trekke seg unna. Det er også veldig forskjellig om hendelser skjer et åpent sted, inne i en leilighet eller der det kan være mest dramatisk, nemlig inne i ambulansen. Da må vi kjenne teknikker i å kjøpe seg tid til det er mulig å trekke seg unna, forklarer Marthinsen.